Code Red

Det var et vendepunkt i verdenskrigen.

Slaget ved Stalingrad var avgjørende.

Tyskerne hadde barrikadert seg overalt i byen.

Hadde de tatt Stalingrad, ville de kontrollert oljen.

Da ville Stalin mistet overtaket.

Han stolte på at en genial galning ville vinne slaget med alle midler.

Over to millioner mennesker mistet livet i slaget.

Hans!

Jeg dør! For noen helvetes smerter!

Sanitet!

Sanitet!

Vi er under angrep.

Vi har mistet mange menn. Send flyforsterkninger!

Send hva som helst!

Det gjør så jævla vondt. Gi meg noe mot smerten.

-Det gjør så jævla vondt. -Hold ut litt til, Guido.

Jævler.

Jeg vil bort herfra. Ta meg med hjem, Hans.

Jeg skal få deg ut.

Jeg dør.

Jeg gjentar: send forsterk...

Jeg dør.

Sanitet! Sanitet!

Otto! Er det deg?

Du skjøt meg nesten!

Om forlatelse, jeg kjente ikke igjen deg.

Dæven.

Kom hit, doktor. Vi har en såret her.

Bli med oss nå, doktor!

Bli med oss nå. Kom, er du snill.

Heil Hitler!

Faen.

Vi vet ikke hvordan denne Hans overlevde.

Jeg fikk dagboken hans av en skotsk barndomsvenn som jobber for MI6 nå.

Det siste han skrev, var i august 1944.

Noen dager senere skal han ha tatt livet sitt på et tysk mentalsykehus.

-Behersker du tysk? -Sånn noenlunde.

Bryr vi oss om en galnings dagbok?

Vi leter ikke etter et innbilt uhyre.

Det handler om biokjemisk folkemord.

Akkurat.

Skynd dere! Alt er rolig!

Pokker!

Stalin lå et skritt foran Hitler da han skapte superkrigere.

Heldigvis ble eksperimentene hans ødelagt før krigens slutt.

Men noen høyere tjenestemenn tror russerne snublet over noe mye verre.

-Gassen? -Ja.

Jeg har lest alt om slaget ved Stalingrad.

Hvordan de trente... De brente ned halve byen.

Men jeg har aldri hørt om giftgass.

De svidde av sørsiden med napalm.

Det var den eneste måten å begrense smitten på.

Ironisk. Er det den nye skremsels- propagandaen overfor rekruttene?

Dessverre ikke. Veldig få kjente til gassen.

Alle spor ble slettet. Ingen ville innrømme at grusomhetene fant sted.

-Fins det ingen bevis? -Du holder i beviset.

Det er alt vi har.

Hvorfor får jeg vite det nå?

Det siste døgnet har vi fått rapporter fra Bulgaria-

-om en hendelse som likner det som er beskrevet i dagboken.

Det fins en base med et våpenlager som teller åtte etasjer under jorden.

Våpen lagret gjennom 80 år.

Gassen er nok lagret der med tanke på østblokksamarbeidet etter krigen.

Kan en av våre kontakter sjekke det?

Vi tror ikke bulgarerne vet hva de sitter på.

Vi må finne og sikre gassen, koste hva det koste vil.

Hvordan kommer jeg inn?

Flere militærbaser i Øst-Europa er blitt utsatt for våpentjuverier.

Du utgir deg for å være John McGahey, kaptein og våpeninspektør.

Du skal etterforske et innbrudd i lageret ved basen.

Kom deg inn i lageret og rapporter alle funn.

Militærlegen Ana Bennett er din kontaktperson.

Finner du noe med dette symbolet, rapporter det utelukkende til meg.

Kaptein John McGahey.

Velkommen til Bulgaria. Menig Harold Miller til tjeneste.

-Er det langt å kjøre? -Et par timer.

Vekk meg når vi nærmer oss.

-De fleste her jobber på basen. -Jeg kan se at stedet blomstrer.

Vi har alle vært unge.

Du rekker å spise lunsj før du møter befalhavende Borov.

Jeg hopper over lunsjen. Kjør meg til denne adressen.

-Jeg har ikke tillatelse... -Du fikk nettopp det.

Hvem slapp dere inn?

Ikke vær frekk! Forsvinn og ta med deg de bråkete vennene dine!

Ellers roper jeg på Virgil.

Vi går snart, frue. Sjarmerende.

Ja?

-Er doktor Bennett hjemme? -Jeg får ikke snakke med fremmede.

Jeg heter John. Hva heter du?

-Miriam. -Hei, Miriam. Nå er vi kjenninger.

-Er mamma hjemme? -Hun sover.

Jeg må spørre henne om noe viktig. Kan vi komme inn en liten stund?

Jeg får ikke slippe inn fremmede.

God regel. Hent mamma, så venter vi her.

Kanskje dere bør komme inn, så tante Koina ikke tar dere.

-Så fin du er. -Jeg har lagd kaffe.

-Hva gjelder det? -Kaptein McGahey. Den rapporten din.

-Vil du ha kaffe eller melk? -Nei takk, vennen.

-Kan vi prate uforstyrret noe sted? -Ja, der inne.

Miriam, vis menig Miller lekene dine.

-Greit. -Takk.

-Jaha, hvem er dette, da? -Herr Kanin.

Jeg så i mappen din at du er permittert for tiden.

-Heller suspendert på ubestemt tid. -Av hvem da?

Den bulgarske befalhavende: Borov.

Rapporten min var "forsømmelig" og jeg ansvarlig for det inntrufne.

-Hva skjedde egentlig? -Du vil ikke tro meg.

Hvis ingen trodde på deg, ville jeg ikke kommet hit.

Jeg var på jobb... Løft opp!

Takk, soldat. Du kan kle på deg.

-Den kan kanskje reddes. -Kanskje?

Hold deg unna horehusene.

Dr. Bennett, et kjemisk nødstilfelle!

-Hva har skjedd? -Noen tønner i lageret veltet over ham.

Punkterte lunger, beinbrudd i ansiktet. I nederste etasje.

Han er død, dr. Bennett.

Han er hjernedød. Hjertet slår ikke.

Det er bare respiratoren som holder ham i live.

Døden inntraff klokka 18.05.

I neste øyeblikk reiste han seg og overfalt sykepleieren min.

-Hva skjedde med liket? -Det ble visst kremert.

Oberst Borov skulle ordne rapporten.

Han skrev at pasienten hallusinerte og ba meg bekrefte den pisspraten.

Det var ikke drogene. Pasienten gikk berserk etter at han døde.

Da jeg ville omskrive den, ble han sint og kalte meg udugelig-

-og ansvarlig for begge dødsfallene og suspenderte meg.

Da sendte jeg inn klagen min.

Fins det noen bevis? Bilder? Opptak?

Borov inndro alt sammen.

-Hva forårsaket det? -Et biokjemisk stoff vi tror fins her.

-I hvilken etasje ble han skadd? -Den nederste. Minus åtte.

Nå som USAs armé tar over, fordeler styrkene oppgavene.

-Hvordan fungerer det? -Bra.

-Sier du det? -Bulgarerne tviholder på kontrollen.

Og amerikanerne misliker at bulgarerne haler det ut.

Den rene familieidyllen...

-Oberst! -Velkommen til Bulgaria, kaptein.

Den bulgarske hæren nyter respekt verden over.

Det er synd å overlate stedet til utenforstående.

Kanskje vi kan lære dere noe.

-Opp med takten nå! -Forflytning!

Jeg trenger adgang til alle våpenmagasiner og lagre.

Dessverre, kaptein. De åpner vi bare i krigstilfeller.

En velansett hær slåss vel ikke med våpen fra 40-tallet?

Alle disse våpentjuveriene dere har hatt det siste året-

-krever en oppdatert liste over inventaret.

Siden basen snart overtas av major Stone, går vel det bra?

Basen, ja. Ikke våpenlagrene.

Jeg beholder ansvaret for dem.

Dersom du vil beholde jobben din, sørg for at det går i orden, oberst.

Ellers blir du kanskje avsatt før du venter det. Forstått?

Han en god dag.

-Hva ville han? -Være en irriterende jævel.

-Si til Vladi at vi må treffes. -Oppfattet.

Trodde du ikke at jeg skulle merke noe, din lille snørrunge?

Vær så god.

Jeg liker jo ikke den osten, mamma.

-Utvalget er ikke stort på denne øya. -Jeg hater denne øya.

-Hvordan var skolekarnevalet i dag? -Jeg vil ikke gå dit mer.

-Hvorfor ikke det? -De gjør narr av meg.

Fordi du er smartere og søtere enn de andre barna?

Nei, fordi jeg er amerikaner. De hater oss.

-Ikke alle hater amerikanere. -Du fikk sparken uten grunn.

Hør her, vennen min.

Ikke bekymre deg. Mamma tar bare pause.

Til neste år får du mange flere amerikanske venner,-

-og du kommer til å få det mye mer morsomt.

-Kan jeg være hjemme så lenge? -Nei.

Men du kan øve på bulgarsk og få mange nye venner.

-Jeg blir aldri venner med Ivan. -Du kan bli det med alle andre.

Da lar han deg være i fred.

-Ta et glass med meg, søta. -Nei, drinkene er til kundene.

-Kom igjen, nå! -Ikke tale om.

Forsvinn, Katiusha.

-For en vakker kvinne. -Vår nye brunette er sprengstoff.

-Jeg treffer henne senere. -Jeg har en spesial til deg.

Til halv pris.

Nå prater vi alvor. Vi må ta en liten pause.

-På grunn av den smittede soldaten? -Hva prater du om?

Når de sender en amerikaner for å etterforske uhellet,-

-kan du regne med at Vladi vet om det.

Prater vi om en forsinkelse på to, tre uker?

Nei. Vi avslutter rett og slett.

Avslutter? Avslutter som i "slutter"?

Nei, det går ikke. Kundene mine har betalt allerede.

De vil ha leveransene sine. De blir forbanna.

Forbanna?

Hvis amerikanerne skjønner at hundrevis av våpen mangler,-

må du sitte i fengsel resten av livet.

Det må finnes en løsning.

Jeg har gjort deg styrtrik allerede. Slutt nå, og finn deg en ny syssel.

Og rop på den brunetten.

-Ser du etter fornøyelser? -Nei, oberst.

-Er alt klart? -Ja. Jeg har tennladningene.

-Gochev og Dimov går vakt nå. -Bra.

Hva er det jeg hører om familien din?

At de forsøkte å reise herfra.

Er du dum, eller?

Du kan like gjerne avsløre alt for amerikanerne.

Ingen vet hvor mange infiserte våpen det fins der. Min kone og min datter...