Underground

- Tidligere: - Jeg har en plan.

- Jeg skal hente mor og James. - Ingenting går som planlagt.

Du kan fortsatt bite, hva?

Ingen steder reflekterer oss. Det er bare rikt og hvitt.

- Hvordan når vi Black Rose? - Moren. Hun er alt hun bryr seg om.

Det virket. Om ikke lenge gjør han alt jeg ønsker.

Bra, for du skal bruke ham til å få meg av denne øya.

- Det der. - Lag.

Lage.

- Du sa at A høres ut som... - Ja, til den ikke gjør det.

Ser du E-en til slutt? Den endrer det.

- Hvorfor står den ikke først, da? - Pappa, noen kommer.

- De har oss fanget! - Gjem papirene!

Løp så raskt du kan. Ikke se deg tilbake!

- Hva vil du ha fra meg? - Tillit. Det gjør at folk slapper av.

Og folk stoler mer på de som ser ut som dem.

Arret ditt kan forvirre enkelte, men du finner nok en vei rundt det.

Niggerne i gjengen min tenker kjapt.

I gjengen din? Vil du at jeg skal jobbe for deg?

Det som gjør deg verdifull, gjør deg også til en byrde.

Du stoler ikke på meg. Du vil ikke klare å knekke meg.

Det trodde jeg ikke heller.

Men jeg ville gjøre det klart hvordan vi kan knekke jenta di.

Nå som du forstår makten min over deg, kan vi forhandle.

Så...

Hvor mye er hun verdt for deg?

Du store tid. Jeg trodde aldri jeg ville se deg igjen.

Jeg trenger din hjelp én gang til.

Sist endte jeg med ei ødelagt hytte og fire brukne ben, så svaret er nei.

- Jeg spør ikke denne gangen. - Jaså? Ting er forandret her.

- Å? Hvordan da? - Jeg har denne for hånden.

I tilfelle av sånt som dette.

- Jeg har også med meg noe. - Jaså, hva da?

Han har meg.

Velkommen til de nye tingenes orden.

Herr Matthew er interessert i denne delen av øya.

Han har pålagt hard straff for alle som tas med disse.

Ser jeg smuglervarer her igjen-

- blir det ikke bare innehaveren som får lide.

Nei! Nei! Nei!

- Det er ikke å skyte fisk i tønne. - Men det er din virksomhet?

Nei, bare en måte å gjøre fortjeneste innenfor loven.

Hvor mange rømte slaver er innom deg hver måned?

Og du avgjør om slavene matcher eierens beskrivelse?

- Og om du avgjør at de er frie menn? - Da slippes de fri.

- Tar du et honorar? - Fem dollar.

- Og om du avgjør at de er slaver? - Ti dollar.

Gir du oss tre dollar, leverer vi en endeløs strøm av rømlinger.

Sju dollar for å selge frie menn som slaver?

Det er ikke så ille. Bare litt feilidentifisering.

For eksempel. Ei skikkelig pen ostindisk jente-

- har ikke noe her å gjøre. En annen brunfarge betyr ikke noe.

Jeg vet om noen menn som vil betale godt for henne.

Det er risikabelt. Tar vi feil neger, setter vi yrket vårt på spill.

Feil neger finnes ikke.

Cato.

Han her ser på seg selv som en kosmopolitt.

Men til sjuende og sist er han som de andre.

Jeg vedder ti dollar...

...på at han ikke treffer én av fem glassduer.

Kom igjen, sett i gang.

Frie eller ei, niggerne er stokk dumme.

Mor tar ut Miss Suzannas potte om morgenen.

- Jeg vil ikke gå så nær hovedhuset. - Hun er bare alene da.

- Når hun tar James til slaveboligene? - Jeg vet ikke om han bor der.

Nå som Sam er borte...

- Unnskyld, jeg er bare bekymret. - Ikke tenk på det.

- Han får vel ikke bo i hovedhuset? - Ikke med mindre han jobber.

Mor pleide å snike ham med inn så han fikk sove hos oss.

Men en stuepike tystet. Corra, tror jeg.

Vi går gjennom sukkerrørene. Det vil gi oss dekning.

Da kan vi se verandaen uten å bli sett selv.

Vi venter til hun kommer til oss.

Dere rømmer 100 mil for å vinne friheten-

og nå drar dere tilbake?

Men dere har ikke snakket om den vanskeligste delen.

Hvordan skal dere komme dere inn på Macon-plantasjen?

Der kommer du inn i bildet.

Jeg vet jeg har vært fjern. Beklager.

Du må slutte å beklage, Rose. Det er greit.

Nei, det er det ikke. Det vet jeg.

Det er bare...

Det føles som at hjertet mitt er knust nok for tre livstider.

Jeg er ikke den eneste som ble såret. Du ble også såret.

Etter dette vil det være annerledes.

Jeg skal være bedre. Det lover jeg.

Her kommer hun.

Det er ikke mor, det er Sara.

- Noe er galt. - Kanskje moren din beordret henne.

- Hva er det? - Hun har mors nøkkel!

Rose, Rose, hvor skal du?

- Jeg må vite hvor mor er. - Vi kan ikke gå så nær huset.

- Jeg mister min eneste sjanse... - Hør på deg selv. Vår eneste sjanse.

Kaster vi den bort nå, er det over. Vi må være strategiske.

Jeg drar ikke uten mor...

Vi trekker oss tilbake. Det er lettere når ingen jobber.

Tenk gjennom dette.

- Noah, om vi kom for sent... - Ikke tenk sånn.

- Vi må vite hvor landet ligger. - Hvordan da?

Vi finner noen som kan fortelle hva som har skjedd her.

- Jeg blir med deg. - To stikker seg ut mer.

- Jeg venter ikke her. - Du må.

Inntil videre. Rose, se på meg. Vi må være tålmodige.

Planen er endret, men sluttresultatet er det samme.

Vi forlater ikke plantasjen uten familien din. Stol på meg.

Ingen har kikket på ham siden den nye formannen var her.

Og det vil de ikke. Det ordnet massa for meg.

Det er ikke nok. Jeg vil ha ham død, akkurat som babyen min.

- Det vil du ikke. - Jo, det vil jeg.

Hvorfor vil du redde ham? Han skadet deg...

Vi skadet hverandre. Og jeg prøver å redde deg.

Drap... er et mørkt sted du ikke ønsker å være.

Stol på meg. Det vet jeg.

Selv via massa Matthew vil blodet være på dine hender.

Jeg trenger ham ikke. Jeg skal gjøre det, og du skal hjelpe meg.

Lag en gift til meg. Jeg vet at du vet hvordan roten fungerer...

- Jeg kan ikke la deg... - La meg? Du er ikke moren min.

Massa har ordnet jobb til deg på fastlandet, som jeg fortalte ham.

Men jeg kan også få ham til å ombestemme seg.

Vil du komme deg av øya, må du lage giften til meg.

- Forstått? - Forstått.

Dette er din bestefars land.

Men det har aldri vært hjemme.

Du skal ikke leve sånn.

Det skal pappaen din og jeg sørge for.

- Corra? - Rosalee.

Hvorfor tok du henne med hit? Hun har ikke hjulpet andre enn seg selv.

- Og hvem hjalp du da du rømte? - Hun vet hva det ble av moren din.

- Er hun...? - Hun ble solgt da massa hengte seg.

- Og James? - Han er i hovedhuset nå.

Husfruen behandler ham som sin egen. Han er yndlingen hennes nå.

- Vi må få ham ut. - Det skal vi.

Så skal vi fire ri vekk og aldri se oss tilbake.

- Hun blir ikke med oss. - Jordene vil ta knekken på meg.

I huset hadde jeg rene klær, seng, mat.

Og du tror du vil klare deg på rømmen?

Hun kjenner til sladderen. Vi vil trenge henne.

Du må vel bare venne deg til meg.

- Jeg har ikke sett deg her før. - Jeg har aldri vært her før.

Mine nye følgesvenner tok meg med. En slags innvielse.

Nei takk.

Vanligvis hadde jeg gratulert, men du virker ikke i humør for feiring.

Jeg pleier ikke å slutte meg til noen, men jeg har ikke noe valg.

Det høres ut som forpliktelse, som vanligvis følger med en kvinne. Gift?

Jeg var det for lenge siden.

- De betyr trøbbel. - Kvinner?

Du kan bare stole på deg selv.

- Jeg pleide å tenke sånn. - Hva forandret seg?

Jeg vet ikke.

Bygg murene høye. Det er det eneste som beskytter en.

- Det forklarer mye. - Hva mener du?

Du bygget skomakerforretningen din alene.

Du har ingen familie, ingen kvinne, ingen som vil savne deg.

Ingen vil lete.

Du kan ikke gjøre dette! Jeg har papirer! Jeg er fri!

- Jeg er fri! - Ingen av oss er frie.

Vi må snakke med James utenfor huset.

Jeg har vært i stallen med Harlan.

Han sa Miss Suzanna vil gi James en hest til jul.

Da jeg fikk noe nytt, lekte jeg med det straks.

Møter vi ham, kan vi si hvor vi kan møtes, og han kan snike seg ut.

- Kan du skaffe en vogn? - Jeg skal se.