Race (Reiseu - 레이스)

Du mistet denne.

EPISODE 1

Heng sløyfen pent, vær så snill.

La oss henge opp banneret.

FILMFEST PÅ TAKET MED LOMOCON

Litt opp på høyre side.

Ja, det ser bra ut.

Vi går for det.

Hei, dette er Park Yoonjo fra PR Joa.

Vi leide 50 stoler, men alle er ikke her ennå.

-Frøken Park! -Sende du dem over straks?

Vent litt. Hva er det?

Du må se dette!

Vi mangler omtrent ti av dem.

Kan ingen få dem levert?

Kan de som var her...

Mister! Her oppe!

Vent! Ikke gå ennå! Mister!

Hei, hva gjør du?

Nei...

Stolene er ikke her, og ingen kan levere dem.

Frøken Lee, jeg kan ikke prate med deg akkurat nå.

Det kan du!

Hør her, 90 % av gjestene har avlyst.

Vi har nok stoler. Mer enn nok.

Hva skal vi gjøre?

Dette blir en katastrofe.

En klassisk film fra 90-tallet? Helt perfekt for retro-temaet.

Hva er poenget om ingen født på 90-tallet ser på?

La oss invitere alle vi kjenner, frøken Lee.

Hei, se så fint været er.

Tror du folk bare blir liggende hjemme?

Men vi burde prøve å ringe alle vi kan.

Forresten, hvorfor er ikke den nye ansatte her ennå?

Den med utdannelse fra Seoul nasjonale universitet?

Jeg fatter det ikke.

Hvorfor vil en med utdannelse fra SNU jobbe her?

Er det så vanskelig å få jobb om dagen?

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke ser henne her.

Frøken Shin Jihyo, hvor er du nå?

-Hei! -Hei, Jihyo!

Hallo? Ja, et øyeblikk.

Hei, hør her. Jeg sa jeg trengte en fridag før jeg begynner i jobben.

Nei, direktøren har allerede sagt ja.

Hva? Er det "Park Yoonjo", ikke "Hei"?

Herregud.

Akkurat. Ok, frøken Park Yoonjo.

Så du vil at jeg skal komme nå?

Hvor mange kan jeg ta med?

-Hallo, alle sammen. -Velkommen!

-Hallo. -Vær så god.

-Hyggelig å møte deg. Vær så god. -Ta én hver.

Jeg skal vise dere rundt. Følg meg.

Hallo.

Dette er LOMOCONS...

-Du kom. -Hei, lenge siden sist.

-Her er litt mat. -Greit, la oss drikke. Skål!

Jeg er ikke i bildet!

Greit, der ja.

Jo!

Seriøst, hva holdt deg igjen? Jeg ringte for flere timer siden.

Det er du som er gal, som ber meg stenge baren for å se en film.

Du har ikke kunder før ti uansett.

Jo, det har jeg. Det er fullt hus.

Vi tar nachspielet i baren din senere. Kom igjen.

Ok, greit.

Men burde du ikke ta ned det der?

Folk født på 90-tallet, liksom? Hvor da?

Hvor?

Her. Du og jeg.

Vi ble født i 1990.

Det teller fortsatt som 90-tallet.

Og dessuten...

-Hallo! -Hallo!

-Hallo! -Hei!

-La meg se. -Hei, vi ser så bra ut!

YOONJOS YNGRE SØSTER, I TENÅRENE

Vi ser bra ut. La oss ta noen til.

-Kom igjen. -Er jeg i bildet?

YOONJOS MOR, I 50-ÅRENE

YOONJOS FØRSTE SJEF, I 50-ÅRENE

Her borte, ja. Det kommer flere folk.

Frykt ikke, mister.

KLIENT, I 40-ÅRENE

PR JOAS DIREKTØR, I 40-ÅRENE

-Ja? -Er du sikker på dette?

Ja, selvfølgelig.

-Jeg mener... -Denne siden.

Ok.

Jeg kan ikke tro at vi har så mange, og ingen av dem er i 20-årene.

Hei, frøken Lee. La oss gjøre det vi forberedte.

Siste ord-utfordringen? Greit, ok.

Siste ord-utfordring?

"SISTE ORD"-UTFORDRING MED LOMOCON!

Folk født på 90-tallet.

Det er en event for ungdom i 20-årene og tidlig i 30-årene,

der vi i tar begravelsesportretter med deres siste ord.

JEG DONERER FORMUEN MIN VERDT HUNDRE MILLIARDER TIL SAMFUNNET

Kan jeg bruke denne? Se, det er Haejo!

Men ikke noe trist eller deprimerende.

Det er en lettsindig Siste ord-utfordring.

Poenget er at det må være lettsindig.

Noe kun de født på 90-tallet kan gjøre.

Hei, jeg dreper deg om du gråter.

Jeg har fått nok.

JEG HAR FÅTT NOK, MEN JEG VIL HA MER!

LA OSS ELSKE IGJEN I VÅRE NESTE LIV MENN ER BEST

Ingenting er bedre enn kjærlighet.

Hvorfor ser hun så alvorlig ut?

Aner ikke.

"Beklager, men jeg er faktisk døende.

Jeg var glad for å ha dere i livet mitt."

Hva skjer?

La meg få bildet, vær så snill.

Jeg trenger faktisk et portrett til begravelsen min.

Hvorfor snakker hun om begravelsesportrettet sitt her?

Dere.

Jeg har vært så glad takket være dere.

Jeg fikk reise mye med dere.

Takk.

-Hun gråter faktisk. -Hva er det med henne?

-Hva skjer med henne? -Hun er...

-Jeg kan ikke tro det. -Hva sier hun?

-Hva skjer? -Hvorfor sa du ikke det før?

-Hvorfor? -Hva skjer?

Hei.

Det begynner å bli rart.

Fordi jeg visste dere var sånn.

Nei! Vi lever sammen, og vi dør sammen!

Dette er urettferdig!

Her. Sett deg bak.

La oss drikke til vi stuper, mann!

-Skjenk meg en! -Unna vei!

Sånn, ja.

-Her er drinkene våre. -Hei.

Hva betyr vel livet uansett?

Jeg tok med soju!

Det er som et glass, vet du.

-Er det tomt, fyller du det. -Er det tomt, fyller du det.

Er det tomt, fyller du det!

Mister!

Vær stille. Vi ser på film her.

-Vennligst vær stille! -Hva sier du for noe?

-Hvis dere vil drikke, gå på en jævla bar! -Hei.

-Vi er her for å se en film! -Hva sier du?

-Bare hold kjeft, for helvete! -Din...

-Hei. -Slutt.

-Hva sier du? -Nei.

-Beklager. -Hva sier du?

-Utrolig. -Bare la dem være.

Den lille ungen har ingen manerer.

Hei! Ikke gråt!

Hva betyr vel livet? Bare nyt hver stund til vi dør!

For helsikke, vær stille!

Dere er ikke de eneste her.

Vi ser på film!

Jeg fant ut i dag at vennen min er døende!

Ser du ikke at vi prøver å se en film her?

-Unnskyld! -Hei.

-Dere er ikke de eneste her! -La meg se filmen!

-Beklager. -Herregud.

Akkurat som de utallige fotoene i minnet mitt,

vet jeg at kjærlighet med tiden bare vil bli til et minne.

Men du ble aldri et minne.

Jeg kunne dra med kjærlighet i hjertet takket være deg.

Jeg vil takke deg for det.

#90_FILM #JUL I AUGUST #FILMKAMERA

#FILMKAMERA #SISTE ORD-UTFORDRING

#SISTE ORD-UTFORDRING #FØDT PÅ 90-TALLET...

Ikke legg til "født på 90-tallet".

Det var tre av oss. Du, meg og Lee Siljang.

Men det var ingen i 20-årene. Det er problemet.

Men det var da rørende.

Men lettsindig var det ikke?

På ingen måte.

Skal jeg endre navn på utfordringen?

Ikke "lettsindige siste ord fra de som er født på 90-tallet",

men "virkelige siste ord fra folk i alle aldre"?

-Kan du gjøre det? -Nei, det kan jeg ikke.

Klienten er helt oppslukt av de som er født på 90-tallet.

Seriøst! Kaller du dette forfremmelse?

-Mister. Beklager. -Jøss.

Nei, ikke stopp meg!

-Hold deg unna! -Jeg prøvde ikke å stoppe deg!

-Ikke si et ord. -Jeg prøvde ikke å stoppe deg!

-Jeg rørte deg ikke, mister! -Seriøst! Dagen i dag var bare...

Pokker!

Fanget hun den?

Men jeg kaster fort.

-Det var et godt kast. -Kjære vene.

-Spilte hun baseball? -Jeg skal spørre henne.

-Jeg tar popkornet. -Greit. Vi lagde det i morges.

-Hvorfor er det så godt? -Er det ikke?

-Til den neste eventen... -Dere lager godt popkorn.

Ferskingen fra SNU skrudde av telefonen og dukket aldri opp.

Hvem?

Bare en jente.

Drikk opp.

Jeg fortjener ikke engang å drikke.

Du sa du skulle ha nachspiel her.