Alien Convergence

Gaira-observatoriet

Tre objekter nær Jorden beveger seg sørover.

Beregner størrelse nå.

-Meteorklasse, mister ikke masse. -De faller rett mot oss.

Anslag på banen?

Stødig kurs ved inntrede i termosfæren.

Observerer massens reduksjon.

De mister masse nå. Anslag av banen justeres.

Noe stemmer ikke. De akselererer. Hva tror du?

De har nådd stratosfæren nå.

Men de øker veldig i fart i forhold til størrelse og fallhastighet.

Kanskje de havnet i en kraftig luftstrøm?

Ja. Kanskje.

Men med den massen burde de ikke falle så fort.

Nedslagssted 1: Kraftverk, Palmdale i California

Nedslagssted 2: Raffineri, Los Angeles i California

Nedslagssted 3: Atomkraftverk, Palacios i Texas

Prosjekt Neuro: Fase 2 Victorville i California

Flyr nordvest, 20 grader.

Jeg er rett bak deg, Bruce.

Hold dere nær.

VURDERING

-Stiger til 120 meter over bakken. -Oppfattet. Flyr i posisjon.

Nå fikser vi dette og gir dem noe å være glade for.

Når jeg sier fra: Tre. To.

Én. Nå.

Emma kjører dem hardt i dag.

Jeg mister neurokontakt.

Faen!

Ishiro! Bruk hodet, ikke kroppen!

Du skal tenke det du vil, ikke leke pantomime!

Resultat: STRØKET

Ishiro er ute.

Det var mine to siste.

Du satset på feil hest igjen.

Han blir ikke bedre, han blir verre.

Får jeg den andre?

Nei.

-Og så var det to igjen... -Ikke lenge, Bruce.

Og der kom det.

Hun kunne ikke riste ham av, så hun slapp løs kobraen.

Bruce begynner å lære det. Han har holdt følge med henne.

Hva skjer med deg i luften? Du konsentrerer deg ikke!

Hvor ofte må jeg gjenta det? La flyet gjøre jobben.

-Jeg konsentrerer meg, på flyet... -Feil. Tenk på det du vil skal skje.

Da gjør flyet som du vil.

Det er avgjørende. Særlig når vi har satt maskineriet i et faktisk fly.

-Klar? Én, to.. -Beina er i.

En dag skal jeg lære kobrasvingen. Da kommer du aldri unna meg igjen.

Det plager deg fremdeles, hva?

En dag vil det ikke det mer.

Ja. En dag.

For høre våre resultater da.

Treffsikkerheten ble bedre... for Bruce.

-Ishido, derimot... -Ja, jeg vet det.

Bruce traff mest mål. Åtte graders standardavvik. En klar forbedring.

Jeg har ikke jobbet hardt nok.

Sandy, Freddie, sett deg. Vi kjører igjen før vi ringer hovedkvarteret.

Hun gir ikke opp. Vær nøye, Sandy. Vi blir her hele dagen.

Ikke tenk på meg.

Du tok styrespaken, hva? Jeg trodde du har tatt av hånden.

-Vel, den andre virker fremdeles. -Det er bare en maskin.

Det er som rullestolen min. Den lar meg ikke gå i trapper eller klippe gresset.

Når jeg tar på hjelmen, glemmer jeg alt det.

Hjernen over kroppen, da?

Du flyr en leke med tankene din. Hva kan være morsommere? Ha det gøy.

Ok. Ha det gøy.

Ha det gøy, mann.

Samtalen din kunne ikke kobles.

-Samtalen din kunne ikke kobles. -Det går ikke an å ringe.

-Vinden veltet kanskje IP-04. -Jeg må ringe inn statusrapporten.

-Har du dekning? -Ja.

-Kan ikke kobles. -Lyder ikke som dekningen.

Ok. Mobilene virker ikke. Sjekk IP-04.

-Den er konfigurert rett. -Hvorfor virker det ikke da?

Jeg vet ikke.

Freddie, se.

Hvor kommer det fra?

Vet ikke, men det kan forklare hvorfor mobilene ikke virker.

Hallo?

-Pappa? -Emma. Jeg prøver...

-Treffe deg... -Jeg hører ikke!

...fire timer.

Jeg hører ikke!

...en alvorlig ulykke.

-Kan du få dem til å virke? -Jeg vet ikke hva feilen er.

-Sikkert at han sa alvorlig ulykke? -Det hørtes sånn ut.

Han er bare 65 km. unna. Jeg må dra og se at alt er bra.

-Hvor skal hun? -Det kan være problemer ved Gaira.

Og mobilene virker ikke. Blokkert. Vet ikke hva feilen er med IP-04.

Så vi har ingen kontakt med omverdenen?

Hva det enn er, så fikser han det. Du kan ikke dra.

-Vi trenger deg her. -Vi får se.

-Det er alltid problemer med dere. -Han er likevel faren min!

Jeg er straks tilbake.

Er dette en spøk?

Hei!

Hei!

-Kan jeg hjelpe deg? -Bilen min døde helt uforklarlig.

Jeg skulle gjerne hjulpet, men jeg har ikke hatt strøm siden i går kveld.

Vet du hvor neste bensinstasjon er, jeg må tilbake til...?

Hva er det som skjer?

-Hva er dette? -Nei, ikke rør noe!

Unnskyld, jeg må dra.

Vi samler alle rapporter og sender inn.

Alle etater må ha alle opplysninger.

Emma!

Hva gjør du her?

Pappa. Jeg vil se at du hadde det bra. Du sa noe om en stor ulykke.

-Så var himmelen full med røyk. -Det kommer fra Palmdale.

62 % av USA har ikke strøm. Strømbruddene er nå ti timer lange.

Jeg prøvde å ringe, men det fins ikke noe mobilnettverk.

Det var køer på motorveiene. Hva foregår?

Tre objekt slo ned i går kveld. Vi observerte dem før de landet.

-Tre asteroider? -Meteoritter.

Flere meteoritter slo ned og slo ut strømmen samtidig?

En etter en.

Så vi vet ingenting.

Luftfartsmyndigheten har stoppet all flytrafikk.

-Hun er her for å hjelpe oss. -Kan halve USA slås ut så lett?

Med så mye elektrisitet i noen få transformatorer-

-blir det en dominoeffekt. Dette kan holde på i flere uker.

Det kan ta måneder før vi finner alt, langt mindre fikser det.

Fins det en forklaring på at de slo ned ved kraftverkene?

Det finns alltid en forklaring. Jeg må dra dit og finne det ut.

Alle etatene sender folk dit. Nå er det min tur.

Kan jeg låne en telefon? Har ikke ringt Arlington i dag. De vet kanskje noe.

-Fasttelefoner virker vel? -Ja. Den er i kontoret mitt.

Elektrisitet skjøt opp fra bakken. Det kom fra alle steder.

Og så startet bilen igjen, bare. Så dro jeg rett hit.

Var det fornuftig? Det kunne kommet mer. Og hva gjorde du i Victorville?

-Vi er i neste fase. -Så hjerneflyet virker faktisk?

Ja, pappa. Programmet mitt virker faktisk.

Det er DARPAs program. De finansierer det. Gud vet hva de planlegger.

Alvorlig? Tre meteorer har slått ned, og du vil ta dette nå?

Dette er hvorfor vi aldri prater. Du er alltid maken.

Så det er derfor?

Jeg som trodde det var fordi jeg var en bitter, gammel mann?

-Hvor lenge skal du mase om det? -Det var du som sa det, ikke jeg.

Jeg sa også at jeg ville at du skulle være en del av livet mitt.

Jeg fortsetter vel å håpe at du kan være litt stolt over arbeidet mitt.

Det du prøver å gjøre er ikke hva DARPA egentlig vil.

De vil ikke bruke teknologien som du tenkte.

Du gjør flott arbeid. Men ingen fly med den teknologien...

Vi kan ikke være i samme rom uten å krangle.

Jeg vil hjelpe! Vi kan jobbe med å få deg over det som skjedde.

Jeg prater ikke om krasjet igjen! Hold opp!

Jeg har prøvd hjelpe deg, gang på gang.

Men du har aldri villet komme og se hva jeg utvikler.

Eller prøve prototypen. Se hva den kan gjøre.

Du er en bedre pilot enn jeg noensinne var!

Det er det nærmeste jeg vil komme å dø. Jeg setter meg aldri i en cockpit igjen.

Sluttet jeg å kjøre bil for at jeg kjørte av en avkjørsel?

-Hva er galt med deg? -Jeg er lei for det. Dårlig eksempel.

Emma. Vær så snill.

-Tenker du aldri på å fly igjen? -Nei!

Jeg er i fase 2 av Neurojet-programmet. Det er det jeg tenker på nå.

DARPA har masse forskere som kan bygge leketøy til staten.

Hvor mange kvinner har flydd med Blue Angels?

Du var den første som fløy en Hornet!

Beklager at du ikke kan leve gjennom meg lenger.

Telefonen er der. Jeg er i observatørrommet om du vil noe.

Fikk du tak i dem?

DARPA henter oss i morgen tidlig, ifall dette er stort.

Jeg må tilbake til teamet mitt.

Takk for at du så til meg. Det var veldig snilt.

-Ja. -Ta godt vare på deg selv.

Jeg er glad du er uskadd.

Pappa?

-Ja, vennen? -Vær forsiktig der ute.

Ingen små grønne menn har kommet for å angripe oss!

Jeg skal være forsiktig, ok?

Jeg ringer når jeg er hjemme om telefonene virker da.

Hei, Emma! Hvor var du? Er alt bra?

Mobilene har ikke virket. Men vi har hørt at noe sykt har hendt. Røyken...

Begynn å pakke. Jeg fikk tak i hovedkvarteret. Vi skal hjem.

-Skal vi? -Antar det.

Nedslagssted 1: Palmdale i California

Området er avsperret.

Godt. Det er hva jeg ville høre.

Jeg er Ben fra observatoriet. Jeg trenger prøver av den steinen.

Du er den første som har kommet.

Snart vil det være travelt her.

-Hva er det de jager der oppe? -Kan noen se hva det er?

Nei. Oi...

-Jeg ble plutselig svimmel. -Jeg må sette meg ned.

Herregud.

Det fins alltid en forklaring...

Ishiro. Ta på deg hjelmen. Se oppover.

Så dere det?

Nei, nei, nei!

Den sprengte dem alle. Som om de var ingenting.

Hva gjorde den med oss? Alle kjente det vel?

-Hva så jeg? Hvorfor sakket den ned? -Sakket ned?

Da jeg så på den, ble jeg svimmel og kvalm.

-Men da jeg så bort... -Så forsvant kvalmen.

Jo lenger jeg så på den desto vanskeligere var det å se...det der.

Jeg måtte kaste opp.

Jeg kjente det også. Svimmelheten. Voldsom hodepine.

Men ikke når jeg hadde hjelmen. Bare etter at jeg tok den av.