Memoirs of an Invisible Man

DEN USYNLIGE MANNEN

Ok... Kameraet går.

Dere ser på en stol... fordi jeg sitter i den.

Jeg heter Nick Halloway. Jeg er verken syk eller gal, men usynlig.

Hvordan skal jeg få dere til å tro på dette?

Hva med dette?

Ingen tråder.

Vent litt... Dette bør overbevise dere.

Jeg spiller inn filmen fordi jeg snart kan være død.

Dette er min siste sjanse til å fortelle.

Alt sammen begynte en tirsdag i mars.

90 cm dyp snø? Kan du bestille rom til meg på Aspen Lodge?

Enkeltrom, med en bred seng. Man kan aldri vite... Takk.

Boykin lurer på om du har lest at Allied og Security Oil skal fusjonere.

Kaplan ringte igjen angående Magnescopics.

Personalmøte torsdag. Du har ikke lagd oljeskifer-analysene til Roger.

-Så du er her... -Roger! Kom inn.

Jeg har prøvd å få tak i deg.

Jeg anbefaler at oljeskifer- plasseringene blir undersøkt.

Fint! Treffer du fortsatt Denise Lee?

Det skjedde én gang for et halvt år siden.

Du er den verste løgnhalsen jeg har jobbet for.

Ta fri resten av dagen. Jeg går til klubben.

Du har Magnescopics i morgen. Taxien kommer kl 7.30.

Hvordan skal jeg rekke alt dette?

-Du lovte det. -Jeg var full.

Du påtok deg det.

-Familien min, da? Slektningene? -Du har ingen.

Dagen var som alle andre. Men det som skulle skje-

-ville forandre livet for alltid.

Academy Club er en av San Franciscos siste herreklubber.

Et sted der jernbanemagnater vanket, kjøpte en jente-

-og diskuterte hvor mye de hadde stjålet.

Jeg brukte tennisbanen og likte baren.

Dårlig skulder. Ingen dybde.

Sett 10 dollar på St. John's mot Villanova.

Takk.

Noen vil ha din oppmerksomhet. Mr. Talbot, tror jeg.

Lat som om du ikke ser ham.

-Hei, Nick. -Hvordan er det med magen?

Jeg vil starte et fosterhjem for fattige barn.

Hovedsakelig jenter. Jeg trenger familie.

-Hold oss med selskap. -Ikke i kveld.

Kom an! Én drink.

Det er bare Ellen og hennes venner. Og Alice Monroe, min søsters venn.

-Jeg må tidlig opp. -Se...

Kanskje en liten stund.

-Du kjenner nok alle. -Hei, Nick.

Alice Monroe, får jeg presentere Nick Halloway.

-Hvor har du gjemt deg? -Du har klipt deg.

Alice lager dokumentarfilmer for Smithsonian.

Det er en av mine... yndlingsinstitusjoner.

-Hva slags dokumentarfilmer? -Antropologi, kosmologi...

Kosmologi... En av mine yndlings-"ologier".

Du studerte jus og praktiserte. Hva hendte?

Det var foreldrene mine som ville se meg som advokat.

-Det blir nok lndiana, UNLV. -Carolina.

Hvordan kom du inn i filmbransjen?

Jeg fikk jobb som produksjons- assistent i et tv-selskap.

-Plutselig var jeg i jungelen. -Primitivt, eller hva?

Bare noen få steder i Amazonas kan betraktes som uberørte.

-Hva savnet du mest? -En varm dusj, cheeseburgere...

Jeg tror Seton Hall går hele veien.

-Jeg avskyr tv. -Jeg også.

-Jeg liker musikk. -Jeg elsker jazz.

-Jeg avskyr vektløftere. -Narsissister...

-Jeg elsker å gå på ski. -Havet og skogen...

Jeg elsker blondt hår.

Elsker...hvitløk.

-Nick...hva er det vi gjør? -Jeg håper det er forspill.

-Vi bør gå tilbake. -Ja.

-Ikke noe billig og meningsløst. -Hva skylder jeg deg?

Du ville ikke hatt råd til det.

-Fint å ha deg tilbake. -Takk.

-Tar du kvelden tidlig? -Skal vi ikke spise?

-Jeg har lovet å møte noen. -Jeg følger deg.

Jeg har mye arbeid som venter.

Liker du italiensk mat? Vi kan gå til Fiorello's.

-Jeg må faktisk møte noen. -Jeg trodde det bare var noe du sa.

-Vil du spise lunsj på fredag? -Lunsj? Vi drar til Hawaii!

Vi har masse tid, Nick.

-Vil jeg angre på at jeg møtte deg? -Det gjør du allerede.

På en måte var det Alices feil.

Hvis hun ikke hadde vært så utrolig vakker-

-hadde jeg kanskje ikke drukket meg full.

Jeg har aldri vært så bakfull.

I dag ser vi på magnetisme som retninger og bevegelse hos partikler.

Vi oppdager med forbauselse hvordan andre mennesker-

-betraktet fenomenene som vi kaller "magnetisme".

Allerede på 500-tallet f.Kr. observerte filosofen Thales-

magnetittens enestående evne...

...som spesifiserer retningen og styrken i et magnetfelt...

Vi er ikke engang kommet til Jesu fødsel.

Rop når han kommer til inkvisisjonen.

-Unnskyld... Er det et toalett her? -Der borte.

Hallo?

KATASTROFEALARM Overbelastning

Ti minutter...

Og jeg blir som ny.

Von Erxlebrens gjennombrudd muliggjorde en forbedret...

Er det ikke sant, Mr. Jenkins, at dere var i Honduras samme dag-

-som dr. Mendoza falt fra 21. etasje i hotellet og døde?

Jeg var konsulent for den demokratiske hjelpeorganisasjonen.

Får du ikke betalt av CIA? Hadde ikke du kodenavnet "Skorpionen"?

Var ikke du i Øst-Tyskland for to år siden-

-da dr. Hans Bodnik forsvant og falt fra hotellet i Wurzburg?

Kan du gjenta spørsmålet?

-De koblet meg og Wurzburg..? -Glem dem. Vi har en viktig sak.

Noe har hendt på Magnescopics i Santa Mira. Les dette...

Det viktige er det som ikke er...

Jeg vet ikke hvor lenge jeg lå bevisstløs.

Jeg våknet opp til et mareritt.

Ingenting rundt meg var riktig. Jeg så deler av kontoret og huset.

Hadde jeg hallusinasjoner? Alle fysikkens lover virket opphevet.

Hør etter!

Utvis forsiktighet innenfor området.

Bygningen virker alvorlig skadd, men det fins ingen ruiner.

Bygningen er intakt, men enkelte deler synes ikke.

Molekylær ustabilitet kan ha gjort noen deler usynlige.

Dere kan komme i kontakt med usynlige overflater.

Vær forsiktige når dere kommer inn på området!

Bygningen kan fortsatt være i forandring.

Alt i meg sa: "Kom deg ut!" Men jeg svevde rundt i en drøm.

Gikk gjennom restene av rommet og prøvde å orientere meg.

Hva hadde hendt? Var jeg død? Var jeg et gjenferd?

Jeg måtte tenke over hva som var virkelig.

Jeg kunne ikke se hånda mi. Herregud!

Hva hadde hendt?

Jeg trengte hjelp. Men hvem?

Jeg måtte ringe noen.

Og da forsto jeg det.

Det var ikke bare bygningen... Det var jeg også.

Jeg gikk bort til speilet.

Det fantes ikke noe speilbilde. Jeg var usynlig.

Jeg ser det også.

Lys opp!

Hallo!

Hjelp meg!

Hjelp!

Hva er det med dere? Herregud, ser dere meg ikke?

Hjelp! Hva har de gjort med meg?

-Kanskje han er død. -Han puster. Pleddet beveger seg.

Ham kan vi trenge hos oss. Snakk om skalkeskjul...

Han skal til et laboratorium der de stikker rør i rumpa på ham.

-Hva? -Ti stille, alle sammen!

Hvem er dere? Hva har skjedd med meg?

-Før ham til traileren, fort. -Nei!

Hold dere unna! Jeg vil vite hvem dere er og hva pokker som foregår.

-Jeg heter David Jenkins. Og du? -Harvey.

De siste timene må ha vært smertefulle og forvirrende.

Vi må foreta en grundig legeundersøkelse.

Jeg hørte alt om den. Jeg vil ikke ha testiklene flytende i en skål.

Slapp av, Harvey. Du har opplevd et traume.

Hold opp! Ikke gjør sånn.

-Jeg vil ringe advokaten min. -Hør her...

Du kan være døende. Vil du leve, må du stole på oss.

-Vi er vitenskapsmenn. -Jeg tror deg ikke.

Jeg har ikke rett til å la deg gå din vei på egen hånd, Harvey.

Hvis noe skjer deg, har jeg ansvaret for det.

Viktige avgjørelser må tas angående deg.

Avgjørelsene må tas av kvalifiserte mennesker.

Jeg må ha kontroll over situasjonen.

Det forstår du sikkert?

Harvey?

Lukk portene!

Jeg bare løp og løp. Jeg ville bare vekk fra dem.

Hjelp!

Jeg var sjokkert og husket ikke hva som hendte med meg.

Jeg glemte at jeg var usynlig.

Jeg skal bevise noe for deg...

Du sa ikke noe til meg ansikt til ansikt.

Jeg har noe å si deg ansikt til ansikt.

Du kan ikke gi meg sparken. Jeg gir deg sparken...

Du kan ikke gi meg sparken. Jeg gir deg sparken.

Taxi!

Kan du kjøre meg til San Francisco?

Ja visst.

Jeg må ha forskuddsbetaling.

Her...

Jeg tar meg en høneblund. Vekk meg når vi kommer til brua.

Først måtte jeg ringe legen min.

Nei, det var dumt. Jeg trengte en magiker.

Unnskyld, er dette en taxi?

-Sa du noe? -Krysset Sacramento og Powell.

Kan du stoppe her?

Unnskyld...

Kan du kjøre meg til San Rafael? Jeg har ombestemt meg.

Jeg måtte i sikkerhet hjemme og finne ut hva som hadde hendt.

Kanskje det ville gå over i løpet av noen få dager.

Men tenk om det ikke gjorde det.

Han kan ha hørt noe som gjorde ham mistenksom.

Hva som helst kan skje ham. Kanskje han allerede er død.

Jeg må ta det opp med Parcells i hovedkvarteret.

Det vil du neppe gjøre.

-Hva mener du? -Gi ham alle data-

-men ikke si noe om mannen. Vi holder dette for oss selv.

Hvis du sier noe om fyren, har du ikke ansvaret for saken lenger.

Da blir vi kuttet ut.

Hvis vi pågriper ham fort, er han under vår kontroll.

Vi er de eneste som vet at han fins.