Origin

Hjelp meg!

Er det noen her?!

Er det noen her?!

Er det noen her?

-Er du medlem av besetningen? -Nei. Jeg er en passasjer.

-Jeg trodde at jeg var alene her. -Det trodde jeg også.

-Aner du hva som foregår? -Nei.

Hva fanken var det?

-Er det noen der? -Hallo?

Hvor er vi?

Takk.

Hei! Er du fra Siren?

Jeg våknet også her. Jeg ante ikke at det fantes flere.

Hvor fanken er vi?

Det må være et slags vekkeanlegg, ikke sant?

-For å forberede oss på planeten. -Så vi er der? Er vi på Thea?

De sa at vi kom til å våkne der.

-Da må vi bare finne utgangen. -Vi er ikke på noen planet.

Hva?

Jeg vet ikke hvorfor vi våknet, men vi er fremdeles i det ytre rommet.

Det kan vi ikke være!

-Hva sa han nettopp? -Jeg tror vi er på transportskipet.

-Origin. -Hva? Det er umulig.

Hva skal vi gjøre? Noe må ha gått galt!

Greit, greit. Ingen av oss vet hvordan situasjonen ser ut.

Den skulle ikke være som nå.

-Hvordan går det? -Er det dypt nok, herr Kenzaki?

-Hva tror du? -Det er dypt nok.

Bra.

Er det i bagasjerommet?

-Skal jeg bære det hit? -Gi deg nå, Matsumoto.

Du må da forstå at det ikke er noe lik der.

Herr Oyaji har en regel. Tredje gang teller det.

-Du er ute. -Vent nå litt...

INNKOMMENDE SAMTALE

-Du er sent ute. -Vi har ikke vært her på en stund.

Du har ikke det. Jeg kommer alltid på årsdagen.

EMILY KENZAKI FØDT I CHICAGO I USA

Jeg trodde ikke at vi vanket sammen lenger.

En respektert politibetjent må ikke bli sett med den lyssky broren sin.

Ikke her.

Jeg tenkte at du hadde noe viktig å si fordi du inviterte meg hit.

Hva er det? Vil du ha informasjon?

Vil du at jeg skal overgi meg?

Vi kan bytte til engelsk, hvis du er så paranoid.

Det fins en utvei.

-Hva? -Jeg vet at du er fanget.

Det gir dødsstraff å forlate Yagami-banden.

-Vet du at jeg valgte dette livet? -Hva om du kunne velge om igjen?

Hva om du kunne dra så langt bort at du knapt husker dette?

-Hva er det du snakker om, Takeshi? -Det heter Thea-prosjektet.

Faen også.

Helsike!

-Vær forsiktige. -Faen i helvete!

Herregud.

Hallo?! Er det noen der?!

-Hallo! -Hallo!

-Kan noen høre oss?! -Hva fanken er dette?

Hvor går vi nå? Vi har vært gjennom hele etasjen.

Noen vil komme og hente oss. Det må de jo gjøre.

Hvor tror dere at den der fører hen?

-Det finner vi bare ut på én måte. -Er du sprø? Skal vi klatre opp der?

Vi kan ikke se bunnen engang.

-Jeg vil ikke klatre der. -Det trenger du ikke.

Én av oss kan klatre opp og prøve å finne noen.

Lykke til!

Den neste plattformen er ikke så langt oppe. Vi klarer det.

Greit. Vi tre går. Det vil ordne seg. Vi skal finne hjelp.

Vær forsiktige.

Jeg først?

Hei, hva heter du?

-Lana. -Jeg heter Shun.

Hallo!

Hallo!

-Må du gjøre det der? -Beklager?

-Bankingen. Den gjør meg sprø. -Hei!

-Vi er alle sammen redde. -Ja, men jeg er det i stillhet.

Ypperlig. Begynn å krangle. Det får tiden til å gå fortere.

Jeg spurte deg ikke hva du mente!

Dette er bare ikke logisk. Det skal være mange hundre av oss.

-Hvor er alle sammen? -Vi bør prøve å komme til toppen.

Hvis det er ei bro, så vil den være der.

Jeg var i Marinen. Et skip er vel alltid et skip?

Unnskyld meg.

Unnskyld meg!

Unnskyld meg. Jeg vil forbi.

Kødd.

Hei! Hva tror dere at denne gjør?

Den ser ut som noe til bruk i nød. Vi får bare vite det ved å prøve den.

Vent. Vi har ingen anelse om hva den gjør.

Ja, men vi er fanget i jævla ingenmannsland.

En besetning kommer ikke. Jeg syns vi skal trykke.

Jeg har mine tvil om dette.

-Greit. Hvem er for? -Ja.

Det er fire mot fire. Vi burde vente...

Hva fanken er det som foregår?

-Herregud! Fort deg! -Klatre!

Skynd deg!

Kom igjen, kom igjen!

Nei!

Ring fire.

Vi visste ikke at det kom til å skje. Vi trodde vi kunne skaffe hjelp!

Vi burde ikke ha trykt på den.

-Det er vår feil. -Jeg får ikke puste.

Se på meg. Gi meg hånda di.

-Vi vet ikke hva han het engang. -Kan du kjenne pulsen?

-Ja. -Jeg vil at du skal telle slagene.

Ett, to, tre...

Takk.

Kom. Vi får finne besetningen.

Vil dere at han skal ha dødd forgjeves?

Vi burde gjort noe!

Vi burde hjulpet ham!

Vi må gå.

Hva feiler det deg? Hvorfor er du ikke livredd?

-Hva er dette? -Du må se noe.

Bare ta på deg de jævla brillene.

Velkommen til Thea, herr Kenzaki.

-Hvem er du? -Jeg heter Xavia Grey.

Sjef for Siren-selskapet, som skapte Thea-prosjektet.

Vil du ha denne opplevelsen på engelsk eller japansk?

Engelsk er greit.

Som du vet, ligger Thea i stjernebildet Nexus,-

som er fem lysår fra jorda.

Thea er den eneste planeten vi har funnet som kan holde liv i mennesker.

Vi i Siren holder på å kolonisere den.

Formålet vårt er å skape en base for millioner.

Kanskje til og med milliarder en dag. Etter hvert som kolonien utvides,-

-trenger vi en evig flom av arbeidere for å skape infrastruktur.

Den muligheten vil vi gjerne tilby deg.

Vil du at jeg skal bygge hus?

Jeg vil ha deg med på det viktigste prosjektet i historien til arten vår.

Og du får noe til gjengjeld.

-Hva er det? -Vi kaller det "tabula rasa".

Blanke ark. Vi sletter hele fortiden din når du drar fra jorda til Thea.

Vi gir deg sjansen til virkelig å begynne på nytt.

Blir ikke hvem vi er værende i arkivet deres?

Dette er en ny verden, Mr. Kenzaki.

En verden uten lenker. En verden uten fordømmelse.

En verden der fortiden din ikke betyr noe lenger.

Her har du muligheten til å bli...hva du enn vil bli.

Det kan ikke være så lett.

Vi er fem lysår fra jorda. Hvem skal hindre oss?

Det avslutter innføringsopplevelsen din i Thea-prosjektet.

-Jeg håper du blir med på oppdraget. -Vent, vent.

-Perfekt harmoni. Et blankt ark. -Det er bare løgner.

Folk lever et nytt liv der oppe. De legger alt bak seg.

Kan du slutte å anta at jeg ønsker det?

Mor ville flådd meg om hun så at jeg lot deg bli sånn.

-Du lot meg ikke gjøre noe. -Flaut å ha en bror i yakuzaen.

-Du skal ikke redde meg, bror. -Jeg vet det.

Jeg burde sagt det for lenge siden.

-Sagt hva da? -At du er bedre enn dette.

Beklager at jeg sier det så sent.

Hvorfor nå?

Ja vel.

Behold hemmelighetene dine for deg selv. Men du må svare på noe:

-Hvorfor søker du ikke selv? -Hva?

Jeg har sett hvordan livet ditt er. Jobben betyr alt for deg.

Kollegene dine behandler deg som om du ikke hører til der.

Hver kveld går du hjem til en tom leilighet og klager for hunden din.

Jeg forstår hvorfor du syns at jeg skal søke.