How To Rob A Bank (How to Rob a Bank)

Livet stjeler fra deg. Bokstavelig talt.

Ett gebyr om gangen. Bekvemmelighet tapper deg.

Én bit om gangen. Den mynten du ikke gdder å plukke opp,-

- er den samme mynten du må hoste opp med for alle ytelsene.

Nummeropplysningen koster 50 cent. Å bli satt over, 49 cent til.

Det blir penger av det.

La oss si at jeg har $20 stående,-

- da må jeg ikke prøve å ta dem ut. Det vil koste $1,50.

Jeg har altså bare $18,50 etter gebyret.

Jeg har ikke $20, men "utilstrekkelige midler".

Det er derfor jeg er her. Nå vil jeg fortelle dere en hemmelighet:

Hvordan man vinner over systemet og slår livets gebyrer.

HVORDAN MAN RANER EN BANK

TIPS NR. 1 BESTEM DEG FOR Å RANE EN BANK

Det gjør vondt, din sytete lille kødd!

Slapp av. Hvis jeg vil ha mer kjeft, ringer jeg et kunderservice-senter.

Hva sa du? "Unnskyld at jeg er ei bitch."

"Jeg skal være grei nå."

For helvete... Din...

- Ok, la oss begynne forfra. - God idé.

- Hva vil du ha? - Mine $20.

- Vi har vært inne på det. - Riktig.

Ja?

- Hva heter du? - Jason Taylor.

Men folk kaller meg Jinx. Hva heter du?

- Jessica. - Jessica. Det er et pent navn.

Du ligner jo på en Jessica.

Hva blir så det neste? Altså, hva har du tenkt å gjøre?

Det vet jeg ikke. Jeg vet ikke.

- Du vet ikke? - Nei, ikke helt.

Ikke helt?

Hva er ditt neste trekk?

Altså vurder situasjonen. Hva er din plan?

Har du en plan? Har du overveid å tenke ut en plan?

- Kanskje du burde ha en plan. - Kutt ut.

TIPS NR. 2 HA EN PLAN

Hva er det her?

Det er det man kaller en mobiltelefon.

- Takk. - Hva har du tenkt å gjøre?

- Hallo? - Hallo.

- Hallo? - Hallo.

- Hallo? Hvem er det? - Hvem er det?

Jeg spurte deg først. Jeg spurte hvem det var.

Jeg hørte hva du sa. Hvem snakker jeg med?

- Hva er det du vil ha? - Jeg vet ikke... Mine $20.

La oss starte forfra. La oss si at jeg heter Simon.

Greit for meg. Simon, hvordan løser vi dette?

Hvordan vi løser dette?

Du forteller meg hva du vil ha, det vil si dine krav,-

og så gir jeg deg et tilbud-

- som omfatter en del av dine krav, men ikke det hele.

Jeg vil gjerne være i en situasjon der jeg kan få det jeg vil ha.

- Er det forstått? - Du har en fin holdning.

- Bra! Du begynner å lære. - Jeg vil ha mine $20.

Og jeg vil trygt vekk herfra.

Dette er et symbiotisk forhold.

Du vil ut, og jeg vil inn.

Og i forhandlingens ånd så jeg gjerne at du var død.

Du vil gjerne slippe levende derfra, så la oss møtes på midten.

På den måten kan du komme ut. Hva sier du, store gutt?

Du er brutalt rett på sak. Og for å være helt ærlig-

er det litt urovekkende.

- Da sier vi det. Har vi en avtale? - Jeg vil gjerne komme deg i møte.

Bortsett fra det der med å dø.

Men jeg låste ikke døra. Den låste seg selv da alarmen gikk.

Det er ikke mitt problem.

Jeg er fanget i bankhvelvet.

Jeg vil ut. Jeg vil...

- Kan jeg få snakke med ham? - Hva?

- Kan jeg få snakke med ham? - Ja... Nei.

Hva snakker du om? Det er jeg som styrer showet.

- Ok. Du styrer showet. - Ja.

- Simon, han styrer showet! - Jeg sa nei.

Si til henne at alt er i orden og at hun må vente.

Alt er i orden, og...

Vent nå litt, begge to!

Kan jeg få komme med et forslag?

Greit. Hvorfor ikke?

Si at jeg kan åpne døra, men at du ikke gir meg lov-

- før han garanterer at du kan slippe trygt ut.

Hun sier at hun kan åpne døra, men...

Jeg hørte henne. Det er en fin plan.

Hvordan kan du åpne en ståldør? Og hvorfor skulle jeg stole på deg?

Ser du den computeren der?

Den computeren er koblet til sikkerhetssystemet her-

- og alle andre Grant Liberty National-banker.

Kom igjen, hva skulle jeg kunne gjøre? Jeg har ingen pistol eller noe.

Ok, da.

TIPS NR. 3 HA EN NØDPLAN

Det heter eksploderende noema.

Det er det tidspunktet da hjernen ikke kan forsone seg med-

- det som burde skje og det som faktisk skjer.

Man tror man drikker cola, men det er egentlig sigarettsneiper og øl.

Det øyeblikket er over nå, og nå innser hjernen din-

- at hvis du reiser deg fra den stolen, vil leketøyet ditt gå i knas.

Hold opp!

Den er veien ut for oss. Den er nøkkelen. Bokstavelig talt.

- Ok. Hva blir så det neste? - Hør her...

Du er ei smart og handlekraftig dame. Jeg vil til og med si-

- at du er en seriøs motstander. Du vet hva du holder på med.

Det eneste jeg har å gjøre med er en stjålen PDA og en teiprull.

Men mer har jeg jo ikke bruk for nå.

Nå skal vi ta en prat, og du skal gi meg noen ærlige svar-

- uten den holdningen der. Oppfattet?

- Ja, det er det. - Bra.

- Hva handler dette om? - Det vet hun ikke.

- Hva sa du? - Hun har bare kodene.

Hun skal bare utføre en oppgave.

- Du lyver. - Nei, han gjør ikke det.

- Du lyver. - Nei, jeg gjør ikke det.

Ok. Hva nå?

Nå skal du...

Jeg sa...

Hør her...

Ok, bare gi meg et øyeblikk. Vær så snill.

Vær så snill. La oss begynne forfra.

Den har vi visst hørt før.

Så fyr løs. Fortell meg det jeg trenger å vite og hva du vil ha,-

- og hvordan jeg kan slippe levende ut herfra.

Ok. Det er nøkkelkoder lagret i en PDA-

- som befinner seg ganske så usikkert hos deg.

Kodene er til den computeren som er låst inne sammen med deg.

På den computeren kan man styre låsen til bankboksen.

Og man kan åpne inn til alle de verdiene du ser omkring deg.

Det var gutten sin. Nå ble det futt her.

- Var det så vanskelig? - Ja. Ja, det var det faktisk.

Vift det vekk, Simon.

Nå som vi er bedre informert,-

- kan vi adressere mitt opprinnelige spørsmål: Hvordan gjør vi dette?

Ikke verst.

- Unnskyld. - Det taklet du bra.

- Det var ikke for mye? - Du rotet det til.

- Du sa jo nettopp... - Ja, men så rotet du det til.

Kunne du merke det selv?

I det øyeblikket hadde du tak på livets baller.

Simon, jeg ringer deg tilbake.

Der var den igjen. Den gnisten.

Du la på og tok styringen.

Hvis man ikke har den gnisten, tar livet knekken på en.

Det valser oss ned.

Hvorfor koster det $1,50 å heve ens $20?

- Nettopp. - Tenk over det.

De setter opp en minibank-

- som gjør jobben for cirka 12 ansatte.

Ja, og...?

Banken sparker så folk og sparer flere års lønninger per minibank,-

- for ikke å nevne de pengene de sparer på de ansattes forsikringer,-

- personalgoder, skatter og pensjonsoppsparinger.

Og attpåtil forlanger de så $1,50 for å gi oss pengene våre.

Det stopper ikke engang der. Det er gebyrer, servicegebyrer,-

- forsinkelsesgebyr og roamingtakst, og de tar alle våre småpenger.

Roamingtakst legges til på regninga-

- bare fordi man er mobil med sin mobiltelefon!

Og leverer man en dvd for sent, er det dyrere enn å kjøpe filmen.

- Det er kriminelt. - Ja, det er kriminelt.

Det er komfortkriminalitet. Vi er i en finansiell nødssituasjon...

- Hallo? - Nødssentralen.

Å ja. Jeg ringte for en halv time siden.

- Brian DeGepse. - Det er nødssentralen.

- Jeg er klar til å sette deg over. - Gjør det.

Det er DeGepse, innsatsleder. Hvem snakker jeg med?

Jason Taylor.

Jeg er blitt orientert,-

- men jeg må forvisse meg om at du er i sikkerhet.

- Jeg har mitt å bokse med. - Fortell meg hva som skjer.

Jeg har mitt å bokse med, for jeg er ved bankboksene i et hvelv.

Jeg skjønte den.

Det er ikke for å skremme deg, men dette er ingen morsom sak.

Hva? "Det er ikke noe morsomt ved..." Løk?

Hva for noe? Ikke tull med meg.

Din, hva? Ja, jeg hører deg.

...øre meg nå?...an du?

- Høre deg? - Nei, jeg kan ikke det.

Kan du høre meg nå?!

- Unnskyld... - Ikke rør deg.

Det kan jeg ikke heller. Finn et bra sted. Det skal jeg.

- Hva har du? - Han er et null. Kun parkeringsbøter.

Og fyllekjøring på scooter. Han jobber på en kafé.

- Kan du fortsatt høre meg? - Jeg har visst funnet et bra sted.

TIPS NR. 4 SØRG FOR GOD KOMMUNIKASJON

Vi har det bra. Alt er i orden.

Ingenting å se her. Bare gå videre.

Hvis du gjør det igjen, dreper jeg deg.

- Er du blitt utsatt for noe? - Jeg er blitt utsatt for noe!

Hvem pokker er det, og hva skjer?

Vi er ok. Jeg måtte bare få tøylet gisselet.

- Hvem i helvete holder du som gissel? - Hun er en av dem.

Hun var her da jeg flyktet inn hit. Så jeg har tøylet henne.

Din kødd! Dra til...

- Hører du meg nå? - Den kjøper jeg ikke overhodet.

- Det der var patetisk. - Var det?

Prøv å krølle en papirpose over røret neste gang.

- Så hvordan går det? - Vi har det bra.

Bortsett fra at jeg er låst inne med bevæpnede kødder utenfor.

- Nei, ikke sånne som dere, da. - Unnskyld?

Si nå ikke at du er svart eller noe. Jeg mente ikke å...

Jepp. Jeg er svart. Der traff du.

Kan jeg få snakke med ham denne gangen?

- Hallo? - Ja, hallo?

Hallo. Du må bære over med vennen min. Han er veldig forvirret.