Remember

Ruth...

Ruth?

Hvor er kona mi?

Herr Guttman, du må ikke snike deg innpå meg sånn.

- Hvor er kona mi? Hvor er Ruth? - Jeg er lei for det, herr Guttman.

Din kone døde for en uke siden.

- Unnskyld, hvem er du? - Jeg heter Paula.

Jeg var fru Guttmans sykepleier.

Familien din ba meg bli et par uker til.

Kom, så spiser vi litt frokost. Så føler du deg bedre.

Hvor er skoene dine?

Jeg henter noen slipperser til deg. Vi bytter ut hatten med slipperser.

God morgen, Zev. Frokosten er elendig som alltid.

- Samme det, jeg er ikke sulten. - Cele. Hun var din kones venninne.

Jeg vet da hvem hun er.

- Kan vi få være alene litt? - Ja, selvfølgelig. Max.

Du trenger ikke fortelle meg hva alle heter.

I kveld er siste gang du sitter shiva for Ruth, ikke sant?

Husker du hva du sa du ville gjøre når Ruth var død?

- Nei. - Det gjør ikke noe.

Jeg har skrevet ned alt sammen, så du kunne huske det.

Kom, herr Rosenbaum.

Vet du når dette bildet ble tatt?

Det er fra bryllupet deres i 1946.

- Traff du bestemor i Tyskland? - Nei, jeg traff henne i USA.

Jeg traff henne på Coney...

- Coney Island, ikke sant? - Jo. Vis det til broren din.

Adam, se her!

Her, legg det i lomma di.

Nå skal du reise deg.

Si til folk at du er trøtt, og les det for deg selv.

Alene. Du er trøtt.

- Ja. - Ja. Bra.

Unnskyld, men jeg er litt trøtt. Jeg går og legger meg.

Ok, pappa. Det har vært en lang uke.

Ja.

- Penn Station, ikke sant? - Jo.

Siste beskjed, 49 Lake Shore Limited! Siste beskjed!

- Er det moren din? - Ja.

- Skal hun ikke være med? - Nei, jeg skal besøke pappa.

- Så reiser du helt alene? - Nei, brødrene mine sitter der.

Ja vel, ja.

- Skal du også til Cleveland? - Ja.

Hvorfor tar du ikke fly? Det går fortere.

- Jeg vet ikke. - Det er ikke noen god grunn.

Du er visste en besserwisser. Hvorfor flyr ikke du?

Tre flybilletter er for dyrt, sier mamma og pappa.

Det er en god grunn.

Jeg flyr ikke fordi vennen min ba meg ta toget.

Han skrev det i dette brevet.

Det er vel også en god grunn. Jeg heter Tyler.

Hyggelig å treffe deg, Tyler. Jeg heter Zev.

- Det er et merkelig navn. - Det er hebraisk og betyr "ulv".

Kult.

Jeg har planlagt alt for deg. Du må følge instruksene nøye.

Kryss av etter hvert som du fullfører hver enkelt oppgave.

Vi har kontaktet politiet. De har sendt ut en etterlysning -

- og bedt de lokale være våkne. Vi gjør alt vi kan.

Jeg kan ikke tro at dette skjer.

Vi er utrolig lei for det.

Vi gjør vårt beste for å holde øye med beboerne.

- Er det noe vi kan gjøre? - Mer enn å betale for å miste folk?

Har din far et kredittkort? Man kan kontakte deg hvis han bruker det.

Hør her.

Sykepleieren sier at din far har vært svært forvirret i det siste.

Ja, han er jo dement. Det var derfor min mor fikk plass til dem her.

Ja, men etter en ektefelles død er det vanlig -

- at det oppstår flere neurokognitive forstyrrelser.

Har din far hatt humørsvingninger? Og han spiller ikke piano lenger.

Jeg har lagt merke til noe, Charles.

Men vi var så opptatt av moren din at jeg bare slo det fra meg.

Ta det rolig, vi finner ham nok snart.

I slike tilfeller går folk aldri særlig langt.

Ruth?

Ruth?

Adam, hvor er bestemoren din?

Adam, hvor er bestemoren din?

- Snakket du til meg, Zev? - Jeg spurte hvor bestemoren din er.

Den ene er i New York, den andre i Ohio.

- Hvor er søsteren din? - Jeg har ingen søster.

Slutt å leke med den greia der. Svar meg.

Er du ok, Zev?

- Hvor er vi? - På et tog.

- Til hvor? - Cleveland.

Cleveland?

- Du skal besøke en venn. - Hvem?

Han som har skrevet brevet i lomma di.

Kan jeg få tilbake PSP-en min?

Ruth er død.

Zev, jeg setter meg med brødrene mine litt.

LES BREV

Unnskyld?

Du satt overfor sønnen min, og han sier du virket litt forvirret.

- Ja, jeg beklager det. - Du trenger ikke unnskylde.

- Vi ville forsikre oss at du er ok. - Jeg er ok. Takk. Jeg er ok.

- Skal vi kjøre deg et sted? - Nei, noen møter meg her.

Vennen min sa at han står med et skilt med navnet mitt på.

Vel, vi kan hjelpe deg å finne ham. Bilene står her borte.

- Heter du Guttman til etternavn? - Ja.

Du kjører visst med stil.

- Farvel, Zev. - Farvel...farvel.

Kom.

- Herr Guttman? - Ja. Bra.

- God ettermiddag. - God ettermiddag.

- Hva kan jeg gjøre for deg? - Min venn anbefalte butikken.

Vi takker for anbefalingen. Hva kunne du tenke deg?

Noe lite.

- Greit. Får jeg se førerkortet? - Ja.

Ok. Beachwood. Det er en hyggelig by.

Ja, men vi har flyttet. Vi bor nærmere sønnen min.

- Hva gjør du med førerkortet mitt? - Jeg sjekker det i FBIs database.

- Hva ser de etter? - Om du er straffet, har en voldsdom.

Har blitt kastet ut av hæren, har fyllekjøring de siste fem år.

- Om du er på flukt... - På flukt? Hva betyr det?

- Om du har stukket av fra politiet. - Ser det ut som jeg kan løpe?

Her er de mindre håndvåpnene.

Vi har alt. SIG Sauer, Glock, single action, double action.

Har du greie på våpen?

- Nei. Hvordan det? - Greit. Vi har alle slags kunder.

Nybegynnere velger ofte .22. Den er lett og enkel å betjene. Svak rekyl.

Det var visst det vennen min foreslo.

Du kan like gjerne kjøpe en luftpistol, hvis du kjøper en .22.

Jeg vil ikke prakke på deg noe, men for 500 dollar mer -

- kan du få et våpen med virkelig slagkraft.

- Her er en 9-mm Glock 17. - Glock? Er den tysk?

Du er nære. Den produseres i Østerrike.

Den mest populære i politiet. Den har svak rekyl og skader ikke hånda.

- Men den skader helt klart tyven. - Den er lett å bruke, håper jeg.

Ja, den er enkel.

Kunne jeg be deg skrive ned anvisningene for meg?

- Jeg kan vise hvordan den virker. - Bra, men kan du skrive det ned?

Noen ganger glemmer jeg ting.

Ja, det gjør vi alle jo. Det er ikke noe problem.

Ok, da er det klart. Jeg finner en penn og skriver det ned for deg.

- Herr Gotman? - Guttman. Ja.

- Hvordan visste du det? - Din venn ringte og sa du kom.

Rommene dine er klare. Det er nummer 125, rett nede i gangen.

- Hvor mye blir det? - Alt er betalt. Med påløpende.

Og jeg har bestilt en taxi til i morgen som vennen din ba om.

- Hallo? - Hallo, Zev? Det er Max.

Jeg har gitt hotellet instrukser. Er du ok?

Ja, jeg er ok, Max.

- Fikk du skaffet pistolen? - Ja.

Bra.

Du vet hva du skal gjøre. Ta vare på deg selv, hva?

- God natt, Max. - God natt, Zev.

Ruth?

Ruth?

Ruth?

Vær så snill og slå på lyset.

Det er mørkt her inne. Jeg ser ikke noe.

- Hallo. - Hei.

- Er Rudy Kurlander hjemme? - Ja, han er nede.

Takk.

- Heter du Rudy Kurlander? - Ja, jeg heter Rudy Kurlander.

- Hvem er du? - Kan du slå av tv-en?

Kjenner jeg deg?

Og nå...

Still deg ved vinduet.

Hvem er du?

Still deg ved vinduet.

Nei, ikke før du sier hvem du er, og hvorfor du er her.

Ikke la oss diskutere. Still deg bare ved vinduet.

Hva nå?

Jeg vil se ansiktet ditt i lyset. Snu hodet.

- Hvem er du? - Ikke rop. Vær så snill.

Gjør som jeg sier. Snu hodet.

- Er du tysk? - Ja.

- Du er også tysk? - Ja.

- Hvor gammel er du? - 88.

Var du i den tyske hæren? Hva gjorde du?

- Det er så lenge siden. - På engelsk, takk.

- Jeg liker ikke å snakke tysk. - Det er 70 år siden. Jeg var ung.

Svar på spørsmålet.

Er du jøde?

Ja. Var du i Auschwitz?

- Nei. - Vi er for gamle til løgner.

Jeg visste ikke om Auschwitz før etter krigen. Jeg var i Nord-Afrika.

Med general Rommel.

- Har du beviser på det? - Ja. Der borte.

Da jeg ble amerikansk statsborger spurte myndighetene meg -

- om jeg hadde hatt forbindelse til den nazistiske regjering -

- eller jobbet i en konsentrasjonsleir.

Jeg sa det samme som jeg sier til deg.

Ja, jeg tjente mitt land. Jeg var soldat.

Jeg var en stolt tysker, og det gjorde mennene.

Jeg er fremdeles stolt av tjenesten min.

- Det er Rommel. - Ja.

Hva jødene angår...

Jeg likte ikke jødene. Jeg mente at Hitler hadde rett.

De ga landet mange problemer.

Jeg trodde at man deporterte dem eller sendte dem i arbeidsleire.

Det gjorde man ikke.

Det var skammelig, men det var ikke meg.

- Hallo? - Er det Max?

- Ja. - Det er Zev.

Det var ikke ham.

- Er du sikker? - Ja, det er jeg.

Da må du fortsette. Du må gjøre det du sa du skulle.

Det har i mange år vært rykter om at SS-offiserer fra Auschwitz-