The first 200 lines.
Tidligere i "The Big C"...
-Har du kreft? -Føflekkreft, fjerde stadium.
Jeg vet du er veldig syk, og tror undersøkelsen kan redde livet ditt.
-Er du ikke redd for å dø? -Jeg er redd for ikke å bli ferdig.
Har du ikke vært lykkelig på 20 år? Det er så lenge du har kjent meg.
Jeg skal klamre meg fast.
Hvis han ikke er klar til å sørge, er jeg ikke klar til å dø.
Når stjal du oppbevaringsnøklene mine, Adam?
Alt der inne har mitt navn på seg.
Nei, det er til når du er eldre og jeg er død.
-Hva har skjedd? -Jeg er hennes bror.
Den hemmelige skammen. Kløen hun ikke kan klø.
Klapp igjen!
-Rommet er ditt. -Takk, Mrs. Jamison.
Vet du hvem jeg er?
Jeg er ikke dum. Jeg har bare Alzheimers.
Husker du ikke hvor du la en pistol?
Jeg vet hvorfor jeg stadig ser deg.
Du prøver å trekke meg over til den andre siden.
Og pass deg for Thomas. Han liker deg.
Jeg er blogger. Jeg føler behov for å skrive alt ned.
Jeg skal på turné. Du kan bli med som "skru på bryteren"-fyren.
Skru på bryteren! Skru på bryteren!
-Jeg vil dykke. -Hvem er din partner?
-Cathy? -Den eneste som ikke er her.
Hvor er dykkerbåten?
Vi lever i en merkelig virkelighet her ute, Angel.
Legen min ringte i går. Han sa at svulstene vokser igjen.
Jeg tror jeg dør innen et år.
Angel?
Angel.
FEM MÅNEDER SENERE
Pussig, man skulle tro asken var mer som...
-Aske? -Ja, men...
Jeg vet ikke, det er bare... Det er biter i den.
Aske til aske, jord til klumpete materie.
Det er beinbiter. Bein og...
Hva om noe av det er igjen fra den som ble kremert før?
Kom igjen, det er makabert.
Dere er makabre.
-Jeg er deprimert, Marlene. -Kan ikke forstå det.
Jeg er så glad for å ha gutten min tilbake.
Beklager at jeg ikke rakk begravelsen tre meter unna,
men beina mine er kalde innenfra.
Låter som du har dritt-fargede briller på.
Hva skal gravskriften din være?
Føler du at du har nådd alle målene dine?
Hadde du noen mål?
Hva med: "Thomas.
"Han dreit der han lå og syntes ikke å legge merke til det"?
Hva med: "Heldige meg. Jeg ante ikke jeg var syk"?
Opp med hodet.
Operasjonen ga deg iallfall en fornuftig ny frisyre.
Hver gang jeg ser på den, tenker jeg på legene inne i hodet mitt,
som berører hjernerynkene mine.
Ville du ha foretrukket at de lot svulstene være der?
-Som trykket på hjernen? -Kanskje.
Ærlig talt.
Jeg mener, hvis de forårsaket den...
Den drømmen, den hallusinasjonen, hva du enn vil kalle det,
som fikk meg til å føle at jeg var på en båt i solen
og spiste appelsiner, at Angel var virkelig.
Hvis det er det som skjer når du dør,
at du bare får oppleve en vakker drøm
istedenfor denne følelsen? Kanskje.
Flott. Nå er jeg deprimert.
Ta en spade der inne.
Hvordan gikk det?
Vennen vår er gravlagt. Vi har sagt farvel.
Adam holdt faktisk en fin liten bønn. Ganske nydelig.
Så flott. Han er sikkert sammen med Marlene.
Du burde skrive: "Thomas spiste sko."
Eller: "Han er borte, men han etterlot seg lukten sin."
-Vi ses senere. -Hvor skal du?
-Fotballtrening? -Akkurat.
Jeg kan kjøre deg. Jeg skal tilbake til hybelen.
Hybellivet var det beste med college.
-Bare en sorgløs utopi. -Jeg vet det.
Romvenninnen og jeg pynter rommet så det ser ut som en klubb.
Diskokule, hele greia. Kjempegøy.
Det gjør meg så glad, Andrea.
Takk for at jeg fikk vaske klærne mine her.
Ja, takk for at du faktisk vasker klærne dine.
Jeg vasket alt tøyet ditt når jeg først var i gang, Mrs. J.
-Det var ikke nødvendig. -Det var der.
Og det var verdt det å se Adams hane.
-Hva? -Jeg vet det var dine haneboksere.
Det er flere haner, så du må si "haner".
-Jeg kjører. -Det gjør du ikke.
Hvorfor det? Jeg får lappen om en uke.
Apropos det, hva ønsker du deg til 16-årsdagen?
Jeg ønsker meg lappen og at du slutter å kalle det "Sweet 16".
-Vil du ikke ha fest? -Nei. Ser dere senere.
-Ses. -Ha det.
Jeg syns vi skal gi ham en fest.
Han ønsker å få lappen. Jeg tror det er nok.
En liten middag. Ikke sant?
-Hvordan går det? -Engstelig.
Jeg har bølger av panikk, og tenker:
"Gud, sitter noen fast under en bil?" Og så tenker jeg: "Nei, nei."
Jeg har bare neste runde med cellegift om fire dager.
Hva kan jeg gjøre?
Kom hit.
Hvis du skal sove på sofaen, brett pleddet pent når du står opp.
Greit. Jeg kan re sofaen min. Jeg ordner det.
-Jeg er sliten etter forrige runde. -Hvorfor legger du deg ikke?
Hvis jeg fortsetter å sove, kan jeg like gjerne være død.
Du må ikke snakke på den måten.
Jeg vet cellegiften er tøff, men den holder deg i live. Du må...
Hva?
Du må fokusere på det positive. Ikke sant? Du må...
Du ønsker å si det. Bare si det.
Slå på den bryteren.
-Bank, bank. Er alle påkledd? -Ja, det er vi. Kom inn.
-Hei, Amber. -Har prototypen til den lampen.
Det er 20 av dem. Jeg satte resten i garasjen.
Jøss, la oss ta en titt.
-Hvordan går det? -Fantastisk. Takk som spør. Og du?
Veldig bra.
Jeg leste det første kapittelet av Pauls bok i går.
Jeg trodde det var forelesningen din, men du går så mye dypere.
-Jeg sier det ikke fordi du er sjef. -Takk.
Den er glimrende.
Jeg kunne grått akkurat nå bare med tanke på den.
Jeg måtte bare tvitre om det.
Men ingen detaljer.
-Disse ble bra. -Fantastisk.
-Fenomenalt. -Søtt.
-Hvor skal du? -Jeg må forberede timene i morgen.
Hvem prøver jeg å lure? God natt, alle sammen.
-Det er en... -Sykkeldrosje.
Jeg elsker å være din personlige sjåfør.
Cellegiftbehandling, skole, jeg vil være den fyren,
men Cath, jeg kan ikke kjøre bilen din lenger.
Jeg tar meg sammen. Jeg kan ikke forurense. Jeg bryr meg!
Jeg gjorde århundrets byttehandel og skaffet oss denne.
Vi må bare dra litt tidligere enn vanlig.
Jeg har et pledd til deg. Sånn.
-Cathy. -Connie.
Du virker ikke lykkelig.
Jeg er lykkelig.
Jeg er så... Jeg er så lykkelig.
Er det alt?
Vi har gjennomgått resultatene av fjorårets standardiserte prøver,
og de viser at noen av våre elever ikke gjør det bra i historie.
-Hvilke elever? -Dine elever.
-Interessant. -Vi er klar over at siden du ble syk
har du ikke vært så nøye med læreplanen.
Nei, jeg følger læreplanen, Connie, og bruker den som springbrett til...
Andre fag!
Førsteklassingene spilte slaget ved Wounded Knee.
De eldste skrev valgtaler og fremførte dem på valgmøter.
Kan vi ikke ha litt adspredelse?
Du fikk alle elevene til å ta DNA-prøver på postordre.
-Som jeg betalte for. -Det er ikke historie.
Personlig historie.
To av de hvite er faktisk svartere enn den svarte.
Hvis du tror at det ikke skapte en interessant samtale, tar du feil.
-Du må undervise... -Til prøven.
God gammel amerikansk historie fra læreboken.
Takk for at du kommer. Håper du gjorde noe morsomt.
Surfet på nettet etter fremtidige feriemål.
Kan jeg anbefale Puerto Rico?
Du er blodfattig. Hvordan føler du deg?
Blodfattig.
Biff til frokost ville ikke skade. Skaff noen jernpiller.
-Er det derfor jeg er utmattet? -Jeg kan skrive en resept.
Og jeg tror ikke antidepressivene du ga meg virker.
Med mindre de skal gjøre meg mer deprimert.
Kanskje de du ga meg forsterker depresjonen.
-Tror du at du gjorde det? -Det tar tre uker før de virker.
Jeg tror det har gått ca. tre uker, eller...
Herregud, hvem vet? Cellegiften gjør meg så glemsk.
Den gjør jobben.
Krymper svulstene vi ikke kunne nå med kirurgi.
-Som gir meg mer tid. -For jernpiller.
Og jeg tror jeg ser dødsengelen.
Skyldes det svulstene, eller er jeg bare gal?
Eller blir jeg innkalt?
Har du andre pasienter som sier de ser ham?
Han har svart hår, krøllete. Ganske sexy, men gift.
Høres ut som en aktiv fantasi.
Unnskyld. Vent litt.
Sukket du nettopp?
-Hva vil du, Cathy? -Bare noen få sekunder av tiden din.
-Jeg har ikke tid nå. -Du må finne tid.
Om jeg tror svulstene gir hallusinasjoner? Nei.
Ikke ut fra plasseringen. Hva annet?
Nøyaktig hvor mye tid gir cellegiften meg?
-Jeg vet ikke. -Seks måneder? Et år?
Muligens.
Hvis jeg ikke tar cellegift, er det mulig at jeg får like mye tid?
Er det mulig? Ja. Det er mye som er mulig.
Hør her, Cathy, cellegiften gjør det vi vil den skal gjøre.
-Var det meg, ville jeg gjort det. -Gode nyheter! Det er ikke deg.
Er vi ferdige? Eller har du flere spørsmål som jeg har svart på?
Unnskyld, beklager å være så irriterende,
men som døende blir du snart kvitt meg.
Hvordan gjør det deg spesiell?
Jeg har andre pasienter.
No comments yet. Be the first to leave one.