Highlander: Endgame

I tiden før erindringen levde de udødelige.

Vi var blant dere dengang, og vi er blant dere nå.

Vi styres av kamp for å overleve i et spill hinsides tid og sted.

Vi har skapt legender,

men vår sanne herkomst er ukjent.

Vi simpelthen bare er.

NEW YORK FOR 10 ÅR SIDEN

Connor?

Rachel!

Rachel. Min elskede Rachel.

FRISTEDET I DAG

Hvor lenge er det siden hun døde? Et år? Hundre år? Lenger?

Forstanden min glipper. Men visse ting vet jeg.

Jeg er Connor MacLeod av MacLeod-klanen.

Og for svært lenge siden var jeg høylender.

Født av dette landet, og som landet er jeg udødelig.

Din heks! Du brakte pest over oss! Du solgte din sjel, Connor MacLeod!

Du har solgt din sjel!

Din heks! Djevelyngel!

De har drevet deg i landflyktighet.

- Hva vil de ellers ha? - En syndebukk.

Din mor blir brent på bålet!

Din mor blir brent på bålet! Gid du må råtne i helvete!

Gå innenfor.

Forsvinn fra min jord! La oss være!

Forsvinn fra min jord!

Connor, du må ikke dra tilbake til Glenfinnan.

- Jeg har ikke noe valg. - Kan du ikke la være?

De kan ikke skade meg.

Men de kan skade mine elskede.

Jeg er redd.

Jeg elsker deg, Heather. Høyere enn noe annet i verden.

- Tror du meg? - Ja.

Så ikke vær redd. Intet kan komme mellom oss.

Intet.

Connor

Jeg trodde havhesten var kommet-

for å drukne meg i sjøen.

Ditt liv er i fare, mor.

Du må bli med meg.

Connor!

Ved Pavekirkens og Himmelens lover -

- anklages du, Connor MacLeod, hermed for kjetteri -

og for å utøve sort magi.

Vi var venner, Jacob. Jeg overvar prestevielsen din.

- Jeg var vitne for deg. - Du skulle ikke ha kommet.

Grip ham.

Blodets bånd kan ikke brytes.

Gjennom Vårherre Guds uendelige miskunn -

-får du en siste anledning til å avsverge djevelen og erklære -

- at Connor MacLeod ikke er av ditt blod.

Hva er ditt svar, Caiolin MacLeod?

Hvis guden deres vil forfølge meg inn i det hinsidige, -

må jeg bare finne en annen gud.

Brenn henne!

Han er din sønn. Det smerter meg.

Krutt. Det vil forkorte lidelsene dine.

Nei!!

Der har du demonen din.

Havhesten min

Djevelen er iblant oss!

La henne ligge, Connor.

Fader?

Du må ikke forlate meg.

Fader?

Connor

Mine endeløse dager er fylt av minner om fordums tid -

- og min mars død for Jacob Kells bånd.

Det er usedvanlig vanskelig å finne dere.

Det er meningen.

Kom an. Velg selv.

Av med hodene deres.

- De kan være udødelige. - Ja, kanskje.

Skynd dere litt.

Fristedet.

Da er det altså sant.

Som de har ofret dere.

Lagt på lager som råtnende kjøttklumper.

Si meg, er det bedre sånn?

Dere har sikkert hatt tid til å overveie det.

Dere må forstå at jeg blåser i spillet deres.

Jeg blåser i reglene.

Jeg blåser også i de ynkelige sjelene dere skjuler her -

- for å hindre den ytterste belønningen.

Hvem av dem er Connor MacLeod?

- Hva gjør vi nå? - Det vanlige.

Vi er bare iakttagere. Vi finner en ny frivillig.

- Duncan av MacLeod-klanen. - Goddag, Methos.

Hva bringer deg til mitt ringe hjem?

Jeg trenger hjelp.

- Hvorfor meg? - Du har levd i over 5000 år.

Jeg vil dra nytte av erfaringen din.

Og jeg som trodde du bare kom på besøk.

- Har du noen gang mareritt? - På hvilken måte?

Blodige syner som er sterke nok til å bryte meditativ samling.

Vi lever et voldsomt liv, MacLeod. Noe av det må bli hengende.

Synene kom på dagen ti år etter at Connor forsvant.

Han forsvant med god grunn. Rachel betød mye for ham.

Jeg var sammen med ham den dagen Rachel ble drept.

Det var noe galt.

- Connor, er du okay? - Jeg har det fint.

Jeg kjenner deg for godt, Connor. Jeg har aldri sett deg sånn før.

Folk forandrer seg, Duncan. Det vil du lære.

Jeg må vite om han lever, Methos.

Noen buddhistiske munker har så stor ærefrykt for livet, -

- at bare det å trå på et insekt er en forgåelse mot troen.

Derfor lar de seg holde i en ekstrem form for forvaring.

En slags fristed.

Udødelige som avskyr blodsutgytelse gjør det samme.

De er avskåret fra spillet for evig. Prisen er ufattelig høy, -

- men de er beskyttet mot sine indre aggresjoner.

Det er bygget på vigslet jord og kalles "Fristedet".

- Det ville Connor aldri gjort. - Er du sikker?

Det har eksistert siden før du ble født.

- I hvert fall inntil i går natt. - Hva skjedde?

Det ble tilintetgjort.

- Duncan, hva er galt? - Britene har utslettet klanene.

- Skottland er ødelagt - Skottland vil alltid være Skottland

En dag vil du vende tilbake, det vedder jeg på.

- Hvor mye? - Hold opp. Må du spille om alt?

Det er du som alltid sier at livet vårt er et endeløst spill.

God morgen, mine herrer. Hva er problemet?

- De nekter å betale veiskatt. - At de våger ...!

De er noen slyngler. De er bedragere.

De har plyndret oss i tre år på nøyaktig samme sted.

- Hvem ga dere ordre om dette? - Kongen.

Det står et "X" under. Signerer kongen alltid slik?

Unnskyld meg. Jeg mener at herrene bør få sitt.

- Det dokumentet er falsk. - Det kan diskuteres.

- De er ikke bedre enn røverne. - Det kan også diskuteres.

Vær så god.

- Mine damer. - Det er gull.

Hei! De har stjålet pengene mine!

- De stjal pengene mine! - På dem!

Skal vi?

Ja da.

Ikke verst.

Glem pengene. Vi stikker.

- Den ser tung ut. - Fordelen din røk visst, min venn.

- Eller er det mon "venninne"? - Muligvis.

Korporal Duncan MacLeod, sir. Jeg skal hente de sårede.

- Du har gjort store fremskritt. - Syns du?

Nei.

Jeg er bare høflig.

Husk nå:

Du er bare udødelig så lenge du bevarer hodet

fast oppå halsen.

Det du overlater til din motstander når du taper er alt.

Det vet jeg, og før den tid er jeg steindød. Kom nå!

Du er ikke bare død. Du er tømt!

Ja, det kalles "fremskyndelsen".

Vår styrke, viten og livskraft overtas av vinneren og styrker ham.

Det er det som får andre udødelige til å drepe oss -

- og tvinger oss til å være klokere og dyktigere enn de andre.

Jeg skjønner det.

Gjør du?

Jeg gled.

Vi to må snart skilles.

Jeg vil gi deg enda en ting.

- Dette faller mer i min smak. - Godt.

Angrip meg-

Men du står jo med ryggen til.

Det handler ikke alltid om styrke. Angrip meg.

Det handler om å manipulere tanken

like såvel som kroppen.

- Men nå står jeg sterkest. - Gjør du?

Husk dette, min venn:

Utføres den korrekt, er bevegelsen ikke til å stoppe.

Utføres den korrekt, vil vi ikke diskutere dette mer.

- Hvem er du? - En venn. Eller en elsker.

- Eller en hustru. - Kate.

Men nå heter jeg Faith. Det er en del av maskeringen.

- Hva gjør du her? - Husker du bryllupsdagen vår?

Det gjør jeg-

Den måten vi danset på.

Det føltes som om vi fløy.

Men vi falt til jorden igjen, hva?

Med et brak.

Helvete.

- Hvem er de? - Venner.

- Er det blitt en lagsport nå? - Det er helt nye regler.

Flott balltre.

Jeg sa jo du ville få bank.

La Jin Ke ta seg av ham.

Jin Ke? Han som tjente keiser Qin?

Den samme mann.

- Det sies du er en mann av ære. - Hva vet du om ære?

Skjønt.

Æren er ikke i våpenet. Den er i mennesket.

Hold opp!

Gutter

Om forlatelse.

Hva angår disiplin,-

- er det verst de første hundre årene.

- Sverd er ikke noe for meg. - Ba jeg deg ikke stanse?

- Det gjør jeg nå. - Si meg, Carlos.

- Hvor mye er livet ditt verd? - Kutt ut.

For du kan bare bli fri igjen ved å drepe meg.

- Du er gal. - Er jeg det?

Så gjør det. Gjør ende på vanviddet.