Music of the Heart

Pass på da, idioter! Det er fioliner, ikke bowlingkuler.

Men hvorfor så mange?

Mamma! Hvilken kasse ligger lekene våre i?

Jeg kan ikke høre noe her! Ja, jeg venter fortsatt.

Hør, du trenger ikke å lyve for meg, for jeg vet at han er der.

Bare se under Lana Holden, mrs. Lana Holden.

Greit ... Fortell løytnant Demetras at kona hans har ring igjen, ok?

Og fortell ham ...

Du kan ikke fortsette slik, for din egen og guttenes skyld.

De trenger mora si nå. Du er en vakker og dyktig kvinne.

Mor, hvis det er sant, hvorfor gikk Charles fra meg da?

Fordi Charles er et stort fjols.

Gå og kle på deg.

Hva skal jeg gjøre?

Vel ... Først spiser du frokost, drikker litt svart kaffe.

Og så får du deg en jobb.

Hvilken som helst jobb.

Guttene dine er noen storspisere, og det har jeg ikke råd til.

Han blir lei av henne, mor. Vent og se.

I mellomtiden kan du få deg en jobb.

Bare pakk den inn, du er ikke Picasso.

Picasso ville ha bundet sløyfene på undersiden av pakken.

- Brian Turner. - Roberta Guaspari.

Milde moses. Jeg trodde du hadde flyttet.

Det hadde jeg også. Jeg er her på grunn av bursdagen til mora mi.

Den er til mora mi. Den er veldig fin.

Vær så god.

Jeg hørte du har skrevet en bok. Men jeg har ikke fått lest den.

Ikke mora mi heller. Men den pynter på sofabordet hennes.

Mange takk og velkommen tilbake.

Hva gjør du her? Jeg trodde du spilte store konserter nå.

Det er en lang historie.

Læreren min sa at det var for sent.

Jeg hadde ikke øvd nok til å bli konsertfiolinist, så jeg ble lærer.

- Du er sikkert en god lærer. - Ja, det tror jeg at jeg er, men ...

Hver gang jeg kom skikkelig igang ble Charles forflyttet.

Så fikk jeg ungene og ble hjemme med dem. Og da jeg ville tilbake -

- ville ingen ansette meg, fordi mannen min var i marinen.

Kan ikke stole på at hun blir boende.

Så ville jeg starte for meg selv, og Charles finansierte det.

Vi var i Hellas, og jeg kjøpte 50 fioliner i en forretning.

Og jeg begynte å undervise på en liten privatskole.

Og så stakk mannen din av med bestevenninna di.

Nei, hun var bare en venninne.

Hva skal du gjøre da? Pakke gaver og vente til han kommer tilbake?

Du høres ut som moren min.

Gud forby, jeg har møtt moren din.

Men du ligner henne ikke.

Vet du hva? Jeg har tenkt på noe.

Jeg skrev engang om ei flott dame som leder en barneskole.

Den er offentlig, men alternativ.

- Jeg syns du skulle møte henne. - Det vil jeg gjerne.

- Men du vil bli nødt til å flytte. - Hvor er det?

For pokker, mann!

Prøver du å drepe meg?

Velkommen til East Harlem.

HJØRNET AV 106. GATE OG MADISON AVENUE

Bortsett fra et halvt semester på en privatskole i Hellas -

- og et år som korlærer på Hawaii for ti år siden ...

Sånn er marinen. De flytter en rundt.

- Du har ikke mye erfaring. - Ikke tradisjonelt sett, men ...

Jeg har gitt privatundervisning. Men det står ikke der.

Jeg har undervist sønnene mine.

Jeg ville gjerne hjelpe deg. Brian roste deg -

- og jeg har overveid å starte en fiolinklasse.

Men uten kvalifikasjoner og erfaring fra storbyskoler ...

Jeg beklager.

- Takk for at du ville møte meg. - Bare hyggelig.

Jeg endret 8.45-9.45 til 8.45-9.30, og det vil ...

Kom inn!

Unnskyld, jeg mente ikke å forstyrre. Jeg ville du skulle møte guttene mine.

Dette er Nick og Lexi.

- Roberta Guaspari-Demetras. - Det er musikklærer Dennis Rausch.

Uttrykte jeg meg ikke klart i går?

Jo, selvfølgelig. Jeg ville bare vise deg noe.

Bare et øyeblikk. Gutter ...

Er dette en talentkonkurranse? Jeg skulle ha tatt med steppeskoene.

Fem, seks, klar og ...

Vakkert.

Vil du ansette henne nå?

- Hvor lenge har dere to spilt? - Siden jeg var tre.

Siden jeg var tre og et halvt.

- Mora deres må være en god lærer. - Hun er grei nok.

- Dere kan vente utenfor. - Greit, se her.

Kunne du lære elevene våre å spille så flott, ville jeg være lykkelig.

Alle barn kan lære det.

- Hvis de har disiplin. - Det kan jeg lære dem.

Foreldrene våre sliter for å betale mat og husleie.

- De har ikke tid til å hjelpe dem. - Det ville de ikke behøve.

Disse barna vil bli engasjerte, øve for seg selv og hjelpe hverandre.

- Jeg kjenner disse barna, frøken. - Fru.

Oppmerksomheten deres rekker ikke lenger enn til do, re, mi.

På en god dag får jeg dem opp på "fa".

Du undervurderer dem. De kan lære det så vel som alle andre barn.

- Det ville jeg gjerne se. - Det får du, eller ville du få hvis ...

Nå skal du høre. Jeg noterer deg som vikar.

- Midlertidig. - Tusen takk.

Men jeg vet ikke om styret vil opprette en fast stilling.

Jeg har allerede planlagt semesteret, og det er ikke plass på skjemaet.

- Og hva med penger til fioliner? - Trenger dere fioliner?

Jeg har fioliner. Jeg har 50 fioliner.

Tusen takk. Hyggelig å møte deg, mr ..?

- Rausch. - Rausch. Takk for det.

- Vær så god ... - Når får jeg en?

Jeg vil ha en! Jeg vil ha den nå!

Ikke åpne kassene, ok?

Det er ikke et våpen. Greit, nå.

Vær så snill å høre etter.

Nei, ikke åpne dem.

Dere to, hold opp! Hva har jeg nettopp sagt?

Nei, nei, ikke gjør det. Bare legg dem tilbake.

Hvem klimprer? Hvem klimprer på fiolinen min?

Vær snill å legge den tilbake i kassen med en gang.

I dag skal jeg dele dere inn i fem grupper.

Hei. Kom med meg.

Du blir den første eleven som ikke er med i fiolinklassen min.

Gå på kontoret med en gang.

Av sted, av sted! Ut med deg!

Hvem vil være den neste? Hvem vil kastes ut?

Rekker du opp hånden fordi du vil bli kastet ut? Hvorfor?

Jeg vil ikke lære om dumme fioliner. Fioliner er for sveklinger.

- Hvem har sagt det til deg? - Ingen. Jeg vet det bare.

- Hva heter du? - DeSean.

Du ga meg ikke en god nok grunn, så du blir.

Noen andre?

Fint. Nå skal alle være stille mens jeg deler ut fiolinene.

- Jeg spiller ganske bra. - Ja, ser du hvor lett det er?

Til våren kan vi ha en stor konsert for foreldrene deres og hele skolen.

Det ville være moro. Hva heter du?

- Naeem. - Bare sett deg ned, Naeem.

Du skal ha en kvart fiolin.

Hvis dere hører etter hva jeg sier -

- kommer dere til å spille vakkert på konserten. Dere blir så stolte.

Men hører dere ikke etter, spiller dere så dårlig at deres foreldre blir syke.

Kanskje de kaster opp.

Jeg mener det.

- Har du klær på? - Ja.

- Hva er dette? - En skål for Roberta.

For en vel overstått første uke.

Jeg er stolt av deg.

Takk for alt du har gjort for oss.

Jeg lover å lete etter et sted å bo denne helga.

Det haster ikke, slett ikke.

Du har gjort nok. Du burde skrive i stedet for å passe på oss.

Jeg har lest boken din. Jeg syns den er fantastisk.

Den er virkelig god. Du skriver så kraftfullt.

Mener du det?

- Ja. - Tusen takk.

Og den neste boken din handler om sesongarbeidere?

Hvordan vet du hva du skal skrive om neste gang? Jeg mener, hvordan ...

Jeg følger instinktet mitt. Er oppmerksom på -

hva jeg blir tiltrukket av.

Hva gjør du?

Jeg har hatt lyst til å gjøre det siden Mr. Baines' orkestertimer.

- Du la aldri merke til meg der. - Du ignorerte meg fullstendig.

- Du drev meg til vanvidd. - Du hadde fem forskjellige kjærester.

Jeg hadde aldri den jeg ville ha.

Den Roberta du kjenner finnes ikke lenger.

Det tror jeg ikke på.

Jeg kan ikke. Jeg burde ikke ... Jeg har guttene her.

- De sover. - Jeg er jo fortsatt gift.

Og hva gjør mannen din akkurat nå?

- Å gud, guttene. - Det er i orden.

De sover fortsatt.

Hvor skal du?

- Texas. - Hva ..?

- Hva er det i Texas? - Sesongarbeidere. Legatet mitt ...

De ringte nettopp. Jeg har fått det.

- Etterpå skal jeg til California. - Hvor lenge blir du borte?

To-tre måneder.

Jeg trodde du ville være her. Og i går kveld ..?

Roberta, det var deilig i går kveld.

Men trodde du vi skulle gifte oss neste dag?

Nei, det gjorde jeg ikke.

Men vi er nettopp kommet, og jeg vet ikke engang hvor jeg skal kjøpe inn.

Du klarer deg nok. Du har en jobb, et sted å bo.

Ungene dine har skolen, og det er et supermarked rett rundt hjørnet.

- Hva gjør jeg akkurat nå? - Smører harpiks på buestrengen.

Det er riktig. Og hva når jeg strammer denne lille skruen?

- Strammer buen. - Vær stille alle sammen. Naeem.

Strammer buen.

Hva kaller vi denne?

Earl lagde de trepoengscoringene, mann.

- DeSean, hva heter denne? - Jeg vet ikke.

- Jeg var ikke her. - Jo da, du fulgte bare ikke med.

Vil du at folk skal tro du er dum?

- Du kan fortelle ham det, Naeem. - Den heter frosch.

Hva er dette? Lucy, liker du at folk knipser når du snakker?

Ja.

D, d, d, d, e, e, e, e, -

d, d, d, d, c, c, c, c, -

d, d, d, d, e, e, e, e ...

- D, d, d, d ... - Unnskyld.

- Beklager ... - Ikke noe snakking.

Jeg skulle hente noen av miss Coopers barn, men det er ingen der.

- De har gym på tirsdager. - Men du har skrevet dem på fiolin.

- Du må ha lest timeplanen feil. - Det tror jeg ikke.

Jeg kan ikke løse problemet ditt nå. Jeg prøver å undervise.

Det gjør jeg også.

Kan vi fortsette?