Surviving the Mount St. Helens Disaster

18. mai, 1980 Delstaten Washington i USA

En uforglemmelig dag i USAs historie.

Vi fikk et stort utbrudd kl. 8.32 i morges på Mount St. Helens.

Fjellets topp er sprengt bort!

Dette forandret alt.

Utbruddet på Mount St. Helens var det første av sitt slag som ble filmet.

Vulkanen slapp løs hele fire enorme naturkatastrofer.

Først verdens aller største jordras.

Deretter fulgte en eksplosjon.

Den tilsvarte 500 Hiroshima-bomber.

Det var som å bli levende kremert.

Dødelige slamstrømmer.

Kom dere vekk fra broen!

Og nok aske til å dekke 12 delstater.

40 år senere, og med digital remastering av gamle opptak, -

-pluss øyevitneskildringer og animerte fotografier, -

-avsløres det nå hvorfor dette ble USAs mest dødelige vulkanutbrudd.

Jeg trodde aldri at jeg skulle overleve dette.

Velkommen til Mount St. Helens, slik det var før 1980.

Et yndet sted for friluftsaktiviteter og ungdomsleirer.

Nærmere himmelen kommer man ikke.

Den snødekte kjempen hadde slumret i over 100 år.

Men det skulle snart endre seg.

27. MARS, 1980

52 dager til mai-utbruddet

Rumling kan varsle om noe stort i delstaten Washington.

Dypt nede under det nordvestre hjørnet av USA-

-var kjempen langsomt i ferd med å våkne.

Et jordskjelv målt til 4,3 på Richters skala rystet fjellet.

Vulkanen spyr ut en jevn strøm av aske, røyk og damp.

En ekspert sier at en stor eksplosjon kan komme når som helst.

Spørsmålet var når det store utbruddet ville komme.

Vulkanologen Don Swanson fra US Geological Survey-

ble sendt inn for å vurdere faren.

Vi er usikre på hva dette kan bety.

Man så sprekker rundt krateret der toppen hadde falt sammen.

Toppen var svært ustabil og gikk i oppløsning.

Vulkanen hadde hatt utbrudd tidligere.

Den ligger i et av jordens mest aktive geologiske områder.

Enorme forkastninger smelter mange millioner tonn stein.

Fra tid til annen stiger magma opp i fjellet. Da kan det bli utbrudd.

Dagen etter det første tegnet til aske-

-fulgte forskere med på vulkanen døgnet rundt.

Det ble erklært unntakstilstand.

Ikke dra til St. Helens. Ikke prøv å komme så nær fjellet som mulig.

Veisperringer hindrer folk i å kjøre inn i området.

Vi betaler skatt og vil gjerne bruke eiendommen vår. Jeg er ikke redd.

Visesheriff George Barker var på jobb.

Folk kommer hit på egen risiko. De må registrere seg her.

Jeg var helt fersk i jobben, og nå snakket de om utbrudd, -

-giftige gasser, lava og sånt. Dette var helt ukjent for meg.

Jeg opplevde det hele som et skikkelig eventyr.

Myndighetene opprettet en sikkerhetssone.

Flere hundre personer ble evakuert.

Dere er nødt til å dra, og jo fortere, jo bedre.

Men det var én innbygger som nektet å dra. Harry Truman.

Han bodde ved Spirit Lake, inn i det avstengte området.

Jeg har bodd ved Spirit Lake i 50 år. Den er en del av meg.

Truman trodde at det ville bli lava som kom rennende nedover fjellet.

At han kunne løpe eller kjøre vekk fra den.

Jeg drar ut i båten på innsjøen og unngår lavaen på den måten.

De fleste vulkaner får utbruddet oppover. Ut av toppen.

Men Mount St. Helens skulle få et utbrudd man sjelden hadde sett.

13. april 1980 35 dager til mai-utbruddet

Geologer observerte en illevarslende utbuling på nordvest-siden.

I løpet av noen få uker utvidet den seg med 140 meter.

Vi hadde aldri sett noe liknende.

Mer og mer magma steg opp i fjellet og presset nordsiden utover.

Det var svært hektiske tider.

På Dons team var også den unge geologen David Johnston.

Slike utbrudd er svært eksplosive.

Det vil føre til nedfall av aske over hele sørvestre Washington.

David skulle overvåke utbulingen fra en fjellrygg kalt Coldwater.

Vi håpet at overvåkingen vår skulle vise en økning-

i bevegelsene i selve utbulingen.

Et eller annet som vi kunne bruke for å forutsi at et utbrudd ville komme.

Men det observerte vi aldri.

I fem uker rumlet det i vulkanen, -

som spydde ut gasser og aske.

Mens forskerne strever, prøver andre å tjene penger på situasjonen.

Hva slags vulkan er det som bare gulper opp litt aske?

Vi vil ha lava! Vi vil ha lava!

Den trekker til seg alle slags folk. Og de blir alle fylt med ærefrykt.

Det er bare helt utrolig.

Jeg vil se den eksplodere. Det ville vært storslagent.

Folk kjørte inn på avsidesliggende skogsbilveier for å se på skuet.

De som virkelig anstrengte seg, fant alltid en vei inn.

Utbruddet kom uten noe forvarsel-

-og nådde langt utenfor sikkerhetssonen.

18. mai, 1980 Kl. 7.15

1 time og 17 min. til utbrudd

Geologen Dorothy Stoffel var på vei oppover i et småfly-

på vei mot Mount St. Helens.

Det var en helt nydelig dag. Alt åndet av fred.

Hun hadde fått tillatelse til å fotografere vulkanen fra luften.

Jeg trodde den hadde sovnet igjen, og at vi gikk glipp av aktiviteten.

Men på nordsiden av fjellet kunne vi se vann-

fra snø og is som hadde smeltet.

Det var nesten som om fjellet gråt på nordsiden.

Vi hadde ingen følelse av at noe skulle skje.

Smeltevannet hadde påskyndet vulkanens ferd mot dens dødelige skjebne.

Nede på bakken, 2100 meter under Dorothy, -

-var Catherine Hickson og hennes mann ute på telttur.

Vi hadde en nydelig utsikt til vulkanen.

Vi ante ikke hva som foregikk. Vulkanen var svært taus.

Men hundene oppførte seg ganske merkelig.

Man har ofte hørt fortellinger om hvordan dyr oppfører seg-

-i forkant av et jordskjelv, et utbrudd og slike ting.

Catherine og hennes mann befant seg 14 km øst for vulkanen.

Harry Truman befant seg i huset sitt ved Spirit Lake.

David Johnston overvåket utbulingen fra Coldwater-ryggen.

David og Catherine befant seg utenfor sikkerhetssonen.

Harry befant seg innenfor den.

Kl. 8.32 0 minutter og 10 sekunder til utbrudd

Vi er inne på US Geological Survey i delstaten Washington.

Plutselig gikk seismografen helt amok.

Nålene begynte å gi noen svært store utslag.

Et jordskjelv målt til 5,1 på Richters skala-

brøt seg gjennom vulkanens kjerne.

Tror jeg aldri hadde vært så opprømt før.

Jordskjelvet satte i gang en kjede av hendelser som endret liv, -

og de var alle umulige å stoppe.

Vulkanmonsteret hadde våknet.

Dorothy fløy forbi en siste gang-

-og fikk fotografert de første øyeblikkene av katastrofen.

Ingenting skjedde. Men så plutselig-

begynte is å falle ned i krateret.

Jeg ble fryktelig begeistret.

Dorothy befant seg rett over vulkanen, -

-som nå skulle komme med sitt enorme utbrudd.

Kl. 8.32 Utbrudd

1. JORDSKRED

I det øyeblikket hvor jeg tok det andre bildet, -

-skjedde det noe ubegripelig. En svær revne åpnet seg.

Hun fotograferte selve øyeblikket da alt revnet.

Smeltevann hadde gjennomtrengt nordsiden-

og destabilisert utbulingen.

Hele nordsiden av fjellet så ut til å bli flytende.

Som om noen kuttet fjellet i to.

Catherine Hicksons mann tok også bilder.

De viser starten på det største jordskredet som er registrert.

Det jordskredet var helt ufattelig.

Fjellet gikk i oppløsning og beveget seg.

Det var nærmest som å se på en gigantisk bølge.

Hele fjellet gikk i oppløsning mens vi sto og bivånet det.

2,5 milliarder kubikkmeter med stein og is skled nedover vulkanen.

Man forventer at fjell kan få utbrudd. Ikke at de skal gå i oppløsning.

Jordskredet utløste noe enda kraftigere.

Jeg trodde vi skulle dø.

Hele nordsiden eksploderte.

2. EKSPLOSJON

Jeg så rett ned på eksplosjonen, som kom oppover.

Jeg var overbevist om at vi ville bli sprengt i filler.

Fotografer fanget øyeblikket da magmaens press fikk utløp.

Vannet inni vulkanen ble til damp.

Dens volum økte over 1000 ganger, -

-noe som gjorde utbruddet til en enorm eksplosjon.

Vi så denne kokende, buktende skyen.

Masse svart og grått, som skjøt ut fra nordsiden.

Forskere kaller dette en pyroklastisk bølge.

Et utbrudd av stein, is og gass, -

-som er varmet opp til 350 grader Celsius.

Skyen kan nå en hastighet på over 1000 km/t.

Utbruddet ble bare større og større, -

-raskere og raskere. Mye mer enn jeg kunne forestille meg.

Eksplosjonen truet med å omslutte flyet til Dorothy.

Piloten satte flyet nedover i stup.

Han ville prøve å unnslippe eksplosjonen.

Utbruddet utviklet seg så raskt at det var helt ufattelig.

Og omfanget ble helt enormt.

Jeg tenkte: "Vi forsvinner fra jordens overflate."

"Mor kommer aldri til å få vite hva som skjedde."

Utbruddet var synlig for klatrere på fjelltopper over 50 km unna.

En eksplosjon tilsvarende hele 500 Hiroshima-bomber.

Pilotens manøver reddet livet deres.

Hele opplevelsen var svært nifs og merkelig.

Det ga en følelse av ærefrykt og undring.

Det var ufattelig at så mye jord kunne bli ødelagt-

i løpet av så kort tid.

Kl. 8.34 Utbrudd + 2 minutter og 21 sekunder

To katastrofale hendelser var satt i bevegelse.

Den ene var det enorme jordskredet, med en fart på over 160 km/t.

Det spredte seg hele 22,5 km nedover i Toutle-dalen.

Den andre katastrofen var den pyroklastiske bølgen.

I løpet av to minutter hadde den tilbakelagt over 11 km.

Den ødela Spirit Lake og slukte Coldwater-ryggen.

Harry Truman mistet livet.

Han ble begravd under 50 meter med jord og aske.

Det samme skjedde med David Johnston, der han satt og observerte.

Det gikk svært innpå oss at vi hadde mistet en kollega-

-og en venn. Det var da skrekkveldet begynte.

Utbruddets størrelse og retning gjorde det mye mer ødeleggende enn forutsagt.

Fjellet hadde eksplodert ut til siden.

Den første eksplosjonen av sitt slag som er fanget på film.

Catherine, ektemannen og hundene prøvde å kjøre fra utbruddet.

Jeg så meg bakover, og så denne enorme skyen-

-som beveget seg mye raskere enn det vi greide å kjøre.

Det var det mest skremmende øyeblikket i hele utbruddet.

Jeg visste at det ville bli svært varmt, og at vi kunne bli kvalt.

At det ville bety slutten.