Barton Fink

Jeg tar farvel med disse fire veggene i 5. etasje.

Toget drønner forbi klokka 03.00 som en hard vind.

Kyss dem farvel, Maury! Jeg vil ikke savne dem.

-Nå drømmer du igjen. -Nei, jeg er mer våken enn på lenge.

Onkel Dave sa: "Dagen er en drøm om du lever med lukkede øyne."

Øynene mine er åpne nå!

Jeg ser koret kledd i filler, men vi tilhører det begge to.

-Du og onkel Dave også. -Solen går opp.

Snart selger de fisken sin på Fulton Street.

-La dem synge av sine hjerter! -Ja, la det fillete koret synge!

-Farvel, Maury. -Farvel.

Vi kommer nok til å høre fra ham. Og jeg mener ikke via postkort.

Fisk! Fersk fisk!

-På tide å jobbe. Det er sent. -Ikke nå lenger, Lil. Det er tidlig.

Forfatteren!

Bordet ditt er klart, mr Fink. Noen i selskapet er allerede kommet.

-Er Garland Stanford her? -Han blir noen minutter forsinket.

Barton! Hyggelig at du kunne komme.

Du kjenner vel Richard St. Claire og Poppy Carnahan?

Vi feirer med champagne. Har du lest the Herald?

-Nei, ikke ennå. -Caven kunne knapt beherske seg.

Richard og Poppy elsket stykket.

Vi gråt rikelig. Hva skrev the Herald?

Jeg har den er. "Bare Ruined Choirs: Den enkle mannens seier."

"Stjernen i stykket var ikke å se på scenen,"-

"men skuespillerne klarte seg bra."

"Kveldens funn var forfatteren av stykket om vanlige fiskehandlere."

"Kampen for overlevelse stiller ikke deres lengsel etter noe større."

"Forfatteren finner åndelig forfining og poesi i den mest ufølsomme tale."

"En ny stemme i USAs teaterverden, og eieren av stemmen er Barton Fink."

De kan pakke inn fisken i avisen i morgen.

-Kyniker. -Jeg hører ikke på kritikere.

Jeg må se objektivt på mitt eget arbeid.

Forfattere skriver med magefølelse. Den sier hva som er bra-

-og hva som bare er tilfredsstillende.

Jeg er ingen kritiker,-

-men Gud vet at magefølelsen min sier meg at det er helt fantastisk.

-Og for en vakker mage dessuten. -Din rakker.

Slutt!

Jeg trodde du ville komme, Garland. Du lot meg være alene med dem.

Ikke få panikk. Jeg kommer snart.

Vi må prate forretninger. Jeg har pratet med Los Angeles.

Barton, Capitol Pictures vil skrive kontrakt.

De tilbyr 1 000 dollar i uka. Jeg kan få hevet det til 2 000.

-For å gjøre hva? -Hva driver du med?

Jeg er ikke sikker lenger. Jeg prøver vel å forandre verden.

det er ikke noe press, Barton, men en tid i Hollywood gjør det mulig-

å skrive flere skuespill.

Jeg vet ikke, Garland. Jeg hører hjemme her nå.

-Jeg holder nok på å slå igjennom. -Det har allerede skjedd.

Ikke den typen suksess når kritikerne hyller deg,-

-eller produsenter tjener masse penger.

Nei, ekte suksess. En sånn vi har drømt om.

Et nytt levende teater, skapt av og for det vanlige mennesket.

Hvis jeg drar til Hollywood, tjener jeg penger og treffer storkarene,-

-men da klipper jeg båndene til det vanlige mennesket.

-Nå lar jeg munnen gå igjen. -Så du Cavens anmeldelse?

Her, ta mitt eksemplar! Du er feiret på Broadway.

Nå har du sjansen til å tjene litt penger, jeg mener mye penger.

De vanlige menneskene vil fortsatt være her når du er tilbake.

Hvem vet, det fins kanskje et par i Hollywood også.

Det kalles bortforklaring, Garland.

Det var en spøk, Barton.

-Velkommen til Hotel Earle. -Jeg skal sjekke inn. Barton Fink.

Ok.

F-I-N-K?

-Fink, Barton. Det må være du. -Ja.

Alt er visst i orden.

Alt er visst i orden. Hvis du vil...

"Trans" eller "bo"? Er du tilfeldig eller fast gjest?

Jeg vet ikke. Jeg vil bo her en stund.

25,50 i uka på forskudd.

Utsjekking 12, men det trenger du ikke å tenke på.

Hvis du trenger noe, så bare løft av røret. Jeg heter Chet.

De som bor her, får være i fred, men vi tilbyr service-

-inkludert gratis skopuss. Jeg heter Chet.

Ok.

-Er det all bagasjen? -Resten er blitt sendt.

Velkommen til Los Angeles, mr Fink.

Sjette etasje, takk.

Neste stoppested, seks.

Dette stoppestedet, seks.

Er det ham? Er det Barton Fink?

La meg legge armene mine rundt ham!

La meg klemme ham! Hvordan pokker har du det?

Bra reise? Jeg er Jack Lipnik og driver dette stedet, men det vet du.

Har du alt? Hva har du i ansiktet?

-Hva er det med ansiktet hans, Lou? -Det var bare en mygg på rommet.

-Hvor bor han? -Hotel Earle.

-Flytt til Wilshire eller huset mitt! -Takk, men jeg...

Mindre av Hollywood? Ja vel, si hva du syns.

Forfatteren bestemmer her. Bare se på lønnsslippen din!

Det mener vi om forfattere. Hvilke filmer liker han?

-Mr Fink har ikke uttalt seg ennå. -Hvordan ligger det an?

Ærlig talt, så går jeg ikke så ofte på kino, mr Lipnik.

Det er helt i orden. Det er greit.

Du trodde sikkert at vi ville ha en som var godt orientert.

Du trodde vel at det var en masse teknisk dill. Feil!

Vi vil ha en historieforteller. Kan du få oss til å le og gråte?

Kan du få oss til å ville bryte ut i munter sang?

Jeg er sjef og kan ingenting om det der. Hvorfor er jeg sjef?

Jeg har sunt bondevett og sans for PR. Jeg er større og slemmere-

-enn noen andre krokneser i byen. Jeg mener ikke at pikken min er større.

Kaffe?

-Ja takk. -Lou!

Han hadde aksjer i selskapet. Ble kjøpt ut på 20-tallet.

Ifølge meg ble jeg tvunget til det.

"Han har familie, han er følsom. Ikke nevn de gode gamle dagene!"

Vi har tenkt å la deg skrive en bryterfilm med Wallace Beery.

Det sies at du kan gatens poesi. Det utelukker bl.a. western og komedie.

Jeg syns ikke at poesi trenger å være tåredryppende.

Jeg er selv fra New York. Minsk om vi skal være nøye.

Det trenger vi vel ikke?

Folk sier kanskje: "Wallace Beery, en B-film." Da sier du: "Drittpreik!"

Vi lager ingen B-filmer på Capitol. Vi stopper det ryktet med en gang.

Takk, Lou. Sett deg.

-Vi prater om Beery-filmen. -Utmerket film.

-Er det skrevet noe om den ennå? -Vi kjøpte storyen av Evening Post.

Jeg vil høre om Wallace' håp og drømmer.

Selvfølgelig havner han i trøbbel og treffer en kvinne.

Eller gutt, foreldreløs. Hva syns du, Lou? For ung for romantikk?

Vi har en forfatter i rommet og jeg spør hva Lou syns.

Hva syns du, Bart? Foreldreløs, dame?

Kanskje begge deler?

-Vi burde kanskje ringe avisen. -La Bart tenke litt!

Han kommer nok inn i det.

Vi gjør det enkelt og velger damen.

Det viktige er at vi får den typiske Barton Fink-følelse.

Vi har alle den følelsen, men du har sikkert massevis av den.

Jeg liker deg. Dette er en bra begynnelse.

Jeg ønsker at alle var som deg. Ha noe ferdig til slutten av uka.

Jeg hørte om stykket ditt. Min mann i New York sa at det var rørende.

En anelse tåredryppende, sa han. Takk for ditt store hjerte.

Det trengs mer hjerte i film. Vi forventer oss store ting.

- Resepsjonen. -Chet?

Dette er Barton Fink på rom 621.

Det er noen i rommet ved siden av meg, nummer 623.

Og han-

lager en masse lyder.

- Jeg skal straks ta hånd om det. -Takk.

Hallo? Hva? Hvem?

Var det...

-Noen har klaget. -Ikke jeg. Jeg ringte riktignok.

Ikke for å klage. Jeg var bare urolig for-

at du kanskje ikke følte deg bra.

Jeg prøvde å arbeide og det ble litt... vanskelig.

Ja... Jeg beklager om jeg forstyrret deg.

Veggene her... Jeg ber helt enkelt om unnskyldning.

-Charlie Meadows. Vi er naboer. -Barton Fink.

Nabo, det ville føles bedre om jeg fikk by på en drink.

-Takk, det trengs ikke. -Pokker heller.

Du prøver å jobbe og så lager jeg bråk. Det er god sprit. Nå?

Har du et glass? Det er det minste jeg kan gjøre.

-Ok, en liten rask en. -Ja, en liten klunk.

Iblant glemmer jeg meg helt bort.

-Jeg føler meg som en idiot. -Det gjør ingenting.

-Jeg prøvde bare å jobbe. -Hva driver du med, Barton?

-Jeg er forfatter. -Det mener du ikke?

Hatten av for alle som klarer det. Sikkert interessant.

-Det er mulig. -Jævlig vanskelig, antar jeg.

-Hva gjør du, mr Meadows? -Si Charlie!

Tja, Barton, man kan vel si at jeg selger sinnsro.

Forsikringer. Menneskelig kontakt er det som betyr noe.

-Jeg er faktisk ganske god til det. -Det forundrer meg overhodet ikke.

Brann, tyveri og ulykker skjer ikke bare andre, er hva jeg sier.

Hvis skrivingen ikke funker, er det kanskje noe for deg.

Det skal jeg huske.

Sa du at du var journalist?

-Nei, jeg skriver filmmanus. -Film? Jøss!

Jeg trodde at jeg satt og pratet med en ambisiøs slyngel.

Du har jo lykkes! Du skriver filmmanus.

Og jeg som var nedlatende.

-Jeg dummet meg ut. -Jeg har faktisk nettopp begynt.

Men jeg er ganske bra etablert i New York.

Spennende tider for deg. Jeg er ikke verdens mest dannede mann,-

-så det forundrer meg ikke at jeg ikke kjente deg igjen.

-Jeg føler meg som en idiot. -Det gjør ingenting.

Skuespillene mine er bare blitt spilt i New York.

Det siste fikk fine kritikker.

Alle vil vel ha kvalitet? Hva slags forum...

Jeg mener rent temamessig...

Hva jeg skriver om?

Jeg prøver å bruke fine ord. Ja, akkurat, Bart.

Et bra spørsmål. Jeg skriver faktisk om sånne som deg, Charlie.

-Arbeiderklassen. Vanlige mennesker. -Det var som pokker.

Ja, men det er nok nettopp det som er poenget.

Det fins et fåtall av oss i New York-

-som syns at vi har en mulighet til å få fram noe ekte fra hverdagslivet.

Kreativt teater for folket basert på noen få, enkle sannheter.

Ikke noen abstrakte begrep om drama som ikke holder i dag.

-Det sier vel ikke deg noe? -Jeg kan fortelle en del historier.

Det er poenget mitt! Det vanlige menneskets håp og drømmer-

er like edle som en konges.

Hvorfor ikke vise det på teateret? Er det virkelig så vanskelig?

Kall det ikke det nye teateret! Kall det ekte teater, vårt teater!

-Jeg ser at du brenner for dette. -Jeg vil ikke virke overlegen.

Hvorfor ikke? Hvem bryr seg om hertuger og lady Higginbottom-

-og hvem som drepte Nigel Grinch-Gibbons?

-Jeg er allerede lei. -Du forstår jo hva jeg prater om.

Mye bedre enn mange litterære typer.