Remarkably Bright Creatures

Å, som jeg savner stillheten.

Ingenting gir ro som havbunnen.

Og nå som tiden min renner ut,

prøver jeg å huske det klart.

En gang kjente jeg hver eneste strøm, hver eneste vei gjennom tangen.

Følelsen av endeløs frihet.

Det var en buffé av delikatesser, bare for meg.

Men det beste av alt,

jeg kunne være alene.

Å, som jeg savner hjemmets ro og fred.

Spesielt under de helsikes skoleturene.

Dag 1401 av mitt fangenskap.

En flokk tredjeklassinger og deres udugelige lærer

er her for å lære om livet i havet og ødelegge ettermiddagen min.

Han her heter Marcellus, og han er en kjempeblekksprut.

Kevin, slutt å slikke glasset.

Jeg ser ham ikke. Han er ikke der.

Det er fordi jeg er kamuflert, Kevin. Les plaketten.

I dette akvariet er jeg underordnet en art som er under meg på alle mulige måter.

Å være i deres fangenskap er ydmykende.

Deres eneste gode egenskap er veggmaleriene de etterlater på buret.

Hver og en er unike.

Like intrikate som en boresnegle.

Av alle mennesker har jeg minst imot vaskehjelpen.

Føler du deg litt asosial i kveld?

Jeg kjenner følelsen. Men du kan ikke gjemme deg for meg.

Jeg håper du fikk ferske kamskjell i dag.

Jeg sa til Terry at du må være lei av den frosne kveita.

Du skulle bare visst.

I motsetning til resten av hennes kjedelige art, har vi noen likheter.

Vi foretrekker natten.

Vi nyter å være alene.

Hei, kjære dere.

Som meg, misliker hun ulveål.

Herregud!

Og klissete gulv.

Og vi drømmer begge om havets bunn.

Om det vi mistet der.

- Hvordan går det med allergiene? - Greit.

Miranda Downs har klaget på sine også.

Det som fungerer for henne, er en kald klut på beina før sengetid.

- Av alle ting. - Det er vel hennes sak?

Ja.

Ok. Femten dollar, takk.

Ti. Fem. Ok. Vær så god.

- Perfekt. - God kveld.

God kveld, Tova.

Kjør forsiktig. Veiene er glatte.

Det er de alltid. Jeg er fortsatt hel.

Du har én ny talemelding.

Mrs. Sullivan. Det er Bruce fra Charter Village eldresenter igjen.

Vi er ønsker å tilby deg plass hos oss i Bellingham.

Du må ta kontakt for å godta plassen.

Så kan vi snakke om når du kan flytte inn. Ring meg tilbake.

Nei!

Faen. Nei!

Du kødder med meg!

Å nei.

Telefonen min også. Hva faen?

Kan jeg hjelpe deg?

Ja, en bil med en fungerende radiator?

Det er nok det eneste vi ikke har.

Hva med en telefonlader?

- Tanner! - Ja?

Ta frem en telefonlader og en kopp kaffe til vår venn i nød.

Takk.

- Hva bringer deg til Sowell Bay? - Jeg bare leter etter noen.

- En venn? - Noen som skylder meg penger.

En morsom person å være ute etter.

Hadde vært mye artigere med en fungerende bil.

Tanner, jeg hører ikke at det skjer noe!

- Her. - Takk.

- Ja. - Hva faen?

Jeg elsker Friko. Vi varmet nesten opp for dem.

Det ble veldig politisk.

- Men de ville ha oss. - Hvem er "oss"?

Bandet mitt, Moth Sausage.

Hva? Vent.

- Er du i Moth Sausage? - Ja.

Hvor fant du oss? Bandcamp?

- Har du hørt om oss? - Ja.

Jeg tuller bare.

- Og du løy? - Ja.

Nå fikk jeg dårlig samvittighet. La meg spandere frokost.

Vi lager fantastiske smørbrød. Tanner!

Du står der. Herregud.

Lag en spesial til... Hvilket instrument spiller du?

Gitar.

- Gitaristen i Mouth Sausage. - Ok.

Så setter vi deg i kontakt med Peter på bilverkstedet.

- Dårlig, ikke sant? - Ja.

Den siste han laget smakte som sokker.

Harriet møter Carol på venterommet.

De snakker sammen og innser at de har de samme symptomene.

Slik fant de ut at Fred Murphy ligger med begge.

- Nei! - Herregud.

Akkurat som hvite Ruth, svarte Ruth og Charlie Simpson.

Barb, du kan ikke si "hvite Ruth" og "svarte Ruth".

Det er hårfargene deres. Ellers blir det forvirrende.

Tok ingen andre med strikketøy?

Rett fra ovnen?

Dere vet Ethan fra Shop-Way? Han røyker marihuana.

Jeg luktet det sist jeg kjøpte cottage cheese.

Mary Ann, alle røyker marihuana.

- Det er i smør, i gummibjørner... - Er det i gummibjørner?

Tova, du er veldig stille i dag. Går det bra?

- Burde ikke jobbe natt. - Du burde ikke jobbe i det hele tatt.

Jeg hater å tenke på deg på knærne med de kjemikaliene.

Jeg bare strikker. Sladder interesserer meg ikke.

Carol og Harriet er sammen med samme mann.

Selvfølgelig.

Begge har hatt samme tapet i 30 år.

Jeg kan forstå tapetet. Men Fred?

Sowell Bay er som et akvarium. Det var det Will pleide å si.

Han sa at han ikke kunne kjøpe peanøttsmør

uten et hele byen visste det en time senere.

Will...

Det er han som skrev oss på listen på det eldresenteret, Charter Village.

De ringer meg, vil vite planene mine.

Rett før han ble syk, satte han oss på listen.

Jeg tror han bare var redd for at jeg skulle bo i det huset alene.

Will ville selge stedet.

For 30 år siden, rett etter at Erik...

Etter at han var borte.

"Gå videre", sa han. "Gå videre. Selg huset."

Jeg klarte ikke.

Kanskje han hadde rett.

Kanskje jeg må gå videre.

Selv om hun bor i en større tank enn meg,

merker jeg at vaskedamen også ønsker å bryte ut.

Min overlegne intelligens gjør meg unikt mottakelig

til alle skapningers adferd.

Jeg mistenker at det hun trenger for å klare det, ligger et dypere sted.

Du store min.

Herregud.

Vær så snill.

Dette er motbydelig.

Sånn ja.

Ok.

Herregud.

Marcellus?

Hvordan kom du hit?

Å nei. Det går bra.

Du har surret deg fast. Bare...

Ok, jeg tok den. Greit.

Sånn ja. Dette skal gå bra.

Marcellus.

Herregud.

Det sies at vi blekkspruter en gang hadde skjell.

Å gi slipp på dem var farlig.

Det gjorde oss utsatt for rovdyr, men det ga oss også frihet

til å skli gjennom sprekker.

Til å utforske. Til å jakte.

Og når det trengs, til å rømme.

I dette fengselet avhenger min gastronomiske tilfredsstillelse av det.

- Hva i... - Men motet mitt har konsekvenser.

Hvert minutt ute av vannet tørker huden og senker de tre hjertene mine.

I kveld kostet det meg nesten livet.

Marcellus.

Hun reddet meg.

Du skremte meg nesten i hjel.

Jeg mente ikke å få henne til å falle.

Jeg dro instinktivt.

Fordi jeg følte hullet i hjertet hennes.

Hennes skjulte lidelse.

Vaskedamens hjerte.

Jeg må finne en måte å helbrede det på.

Det er det minste jeg kan gjøre som takk for at hun reddet mitt.

Herregud.

Tova!

Jeg husker ikke sist gang jeg så deg i dagslys.

Hva med et frokostsmørbrød?

Tanner!

Lag et smørbrød.

Det er en klassisk pølse, egg og ost, men hemmeligheten er fullkornsennep.

Jeg vil bare ha smertestillende.

- Hva plager deg? - Ikke noe alvorlig. Jeg forstuet ankelen.

Anklene er alvorlige.

Tanner!

- Førstehjelpsskrinet. - Det trengs ikke.

- En kopp te mens jeg fikser foten din? - Herregud, nei.

Du burde ikke være på beina.

Jeg håper ikke Terry forventer at du skal jobbe i kveld.

Terry. Hva skjer her?

Hei, Tova.

Vår venn Marcellus har funnet en fluktrute.

Virkelig?

Ja, bløtdyr pleier å forsvinne,

og han har lagt på seg 200 gram på en måned, så legg sammen to og to.

Men det er ikke hans feil. Alle blir sånn mot slutten.

Hva betyr det?

De begynner å utagere. Vil ha det litt gøy på slutten.

Jeg trodde han hadde mer tid, men han er gammel.

Han har holdt ut lenger enn de fleste.

Hva skyldes dette besøket på dagtid?

Vel...

- Tova. - Det er ingenting.

- Et glorifisert jamband. - Slipknot er bare vamping. Det er impro.

- Det har alltid eksistert. - Gi deg.

Det er problemet med millennials . De nekter å lære av de eldre.