The Decameron

Mat!

Mamma, jeg fikk en kylling!

SVARTEDAUDEN

Mamma!

Hvor skal hun være?

Vet ikke hvor hun skal være.

Kona mi,

hun er død!

Kona mi, hun er død!

Kona mi er død!

- Hun er død! - Sånn vakker kjærlighetshistorie.

Tror du min trolovede vil elske meg så mye?

Så mye at han holder liket ditt lenge etter at du er død?

Selvsagt!

Kona mi er død!

Kona mi er død!

Jeg fikser det, frøken.

- Hun er død! - Har du brudekjolen?

Har du pakket bibelgobelinene mine?

- Godt du minnet meg på det! - Hun er død!

Doktor, datteren min.

- Vær så snill. Hjelp meg. - Beklager.

- Hjelp. - La meg være.

- Datteren min. - Hjelp meg.

Slipp!

Bare bønn kan redde dere.

- Nei. - Løgn!

- Stikk! - Løgner!

Ikke røm fra oss! Hvor skal du?

Doktor!

Doktor!

- Min herre? - Jeg sitter fast.

Slapp av, jeg kommer.

Jeg kan hjelpe.

Denne tunikaen har for mange ermer.

- Det er utrygt. - Ok.

Au!

Bra du er våken, herr Tindaro. Jeg vil dra til villaen.

Er denne Leonardo av Fiesole en landsens person?

Er det store tenkere der, eller er alle enkle sjeler?

Jeg vet at du vil lære dem opp.

Vi kan ikke risikere helsen din i Firenze mer.

Jeg syntes avføringen min var ekstra svart i dag.

La meg bedømme avføringen din.

- Den er i et lommetørkle. - Der, ja. Flott. Jeg titter, så drar vi.

Jeg vet jeg har skriftet og angret på dette mange ganger,

men forfengelighetens synd tynger mitt hjerte.

Hvor vakker jeg var på bryllupsdagen. Jeg var helt nydelig.

Forfengelighet og ond stolthet.

Tilgi meg, fader.

Jeg må også tilstå en løgn. Jeg sa...

Hater å avbryte, men vognen venter.

Jeg er ikke ferdig. Jeg har ikke nevnt latskap, misunnelse,

ulikt tøy og fristelse.

Neifile, invitasjonen nevner en velkomstmiddag vi må få med oss.

De serverer alltid den beste maten da.

Etterpå er det bare pasta.

Vent. Fader, hva er straffen min?

Villaen er langt unna. Du kan be om tilgivelse hele veien.

Det er sant.

Noe så bortkastet, hva?

Ja.

Alle er noens far eller søster eller...

Støvler! Mine!

Heldig.

Ikke rør ham. Han er enda en.

Du er rar, Licisca.

Hvordan skal det der hjelpe faren min?

Mannen sa at pesten er forbannet luft som kommer ved jordskjelv,

så amulettene skremmer den dårlige luften tilbake til helvete.

Og blomstene?

De forhindrer mer dårlig luft i å entre kroppen.

Gjør de, munnpuster?

Børst håret mitt.

- Jeg skal bare se til din... - Børst håret mitt.

Du er så irriterende.

Kan du ta mammas kam?

Han vil også dø, vet du.

- Ikke si det. - Han vil det.

- Da blir jeg foreldreløs. - Du blir ikke foreldreløs.

Du blir bare en voksen kvinne uten foreldre.

Du aner ikke hvordan dette føles, Licisca. Ok?

Heldige deg, foreldreløs hele livet.

Selvsagt er du helt ufølsom om emnet.

Ja, du har rett. Beklager, frøken.

Vel, jeg blir en foreldreløs uten en mann,

så jeg sitter fast her.

Jeg fikk dette i dag.

Hva står det?

Baron Piero planlegger ikke å fri nå,

grunnet hans død.

Å nei.

Å, frøken, jeg er lei for det.

Men du hatet ham jo veldig.

Hva har det med noe å gjøre?

Jeg tenkte bare at du ville jo ha måttet vært en del sammen med ham

i ekteskapet.

Men du og jeg kunne stukket av for å klemme geiter eller noe,

eller hva de nå gjør på landet.

Lå jeg søvnløs, kunne du fortalt historier på kjøkkenet. Eller massert føttene mine.

Alt det er borte nå.

Når far dør, er jeg fanget her helt alene.

Jeg vil være her.

Den eneste tjeneren som er igjen. Du drar nok.

Det gjør jeg ikke.

Du trenger meg.

Kan du gjøre noe for å stoppe ham?

Du ser annerledes ut, Licisca.

Ny frisyre?

Ja visst, nå blir jeg frisk med én gang.

Jeg kjenner det virke alt.

Jeg spretter rundt i rommet.

Vel, man må prøve alt.

Jeg overlever ikke dette.

Du har en sjanse.

Om Gud vil, har vi alle en sjanse.

Håper du vet hvor stor pris jeg har satt

på å ha deg i huset gjennom årene

og fått se deg vokse.

Du er som en datter for meg...

...bare fattig...

...og ikke så viktig som de andre, men i live.

Licisca, jeg trenger snacks.

Kan du tro at av de tre, overlevde hun?

Hun er litt av en type.

Du har den vel ikke?

- Ikke enda, nei. - Trodde den betydde ja.

Faen, gjør den?

Jeg har en beskjed til signore Eduardo

fra hans fetter, visegrev Leonardo av Fiesole.

- Villa Santas herre? - Ja.

Vi lytter.

Visegrev Leonardo ber signore Eduardo,

hans vakre kone, Elissa...

Død.

- ...hans døtre Violetta... - Død.

- ...Lauretta... - Død.

- ...og Filomena... - Ikke død.

...til hans villa på landet.

Han vil ha dere bort fra den pestbefengte byen

og la dere nyte litt pusterom på den vakre, ikke infiserte landsbygda.

Og dere kan bli så lenge dere ønsker.

Visegrev Leonardo er ugift, hva?

Din fars fetter?

Har du en bedre ide?

Visegrev Leonardo er ugift, men ikke lenge.

Han skal møte sin vordende brud på fredag.

Hvem flere er invitert?

Mange av Firenzes mest fremstående familier.

Er ikke de fleste døde?

Si til kjære fetter Leonardo

at Eduardos datter Filomena gjerne vil komme,

og at jeg gleder meg til å møte ham på fredag.

- Frøken, la oss snakke med... - Takk.

Frøken Filomena, vi kan ikke dra fra faren din.

Ikke vær dum.

Aldri om jeg går glipp av denne muligheten.

Jeg møter en adelig, han gir meg et slott, og jeg er aldri alene mer.

Faren din er alvorlig syk.

Licisca, Dette er vår billett ut. Pesten har ikke nådd landsbygda.

Flykter vi nå, kan vi overleve.

Da er det bestemt. Vi drar ved morgengry.

Jeg kan ikke.

Hva behager?

Faren din er sjefen min, jeg kan ikke forlate ham syk.

- Jeg lovet moren din. - Hvorfor holde løfter til en død kvinne?

Ok, vi blir her og blir syke og dør.

Når vi ser mamma i himmelen, er hun glad du holdt løftet.

God pest til deg!

Vet ikke hvorfor onkel ba meg dra til den dumme villaen.

Kunne blitt i byen.

Pesten er overalt i Firenze.

I din skjøre tilstand, kan enhver berøring bli din undergang.

Noen uker på landet kan gjøre underverker for helsen. Det er ugifte damer der.

Du lyste opp da du hørte det.

Ikke til meg, til deg. Jeg bryr meg kun om helsen din.

Hvordan kan kvinner hjelpe den?

De kan løfte humøret og balansere kroppsvæskene dine.

Kvinner?

Dumme, kalkulerende, usympatiske.

Før jeg var onkels arving, så de ikke på meg.

Det var Luigi ditt og Antonio datt.

Vel, Luigi er død,

Antonio også.

Ikke pokker om en kvinne skal få røre en mynt av onkels rikdom.

Dåsene deres er sikkert ikke så deilige engang.

Hvordan er de?

Så deilige.

Må flagellantene gjøre dette så offentlig?

- Gud er stor. - Det er vel poenget.

Det er så prangende.

Hvorfor har Gud sendt pesten til oss? Er det verdens ende?

Jeg innrømmer at verden ser dyster ut akkurat nå.

Tenk at de måtte avlyse mikkelsmessen,

årstidens sosiale høydepunkt.

Eier ikke denne pesten nåde?

Søster Benedict sier dette er en test fra Gud.

Vi må være så hellige som mulig.

Men hva om vi stryker?

Kjære, om pesten er en test fra Gud,