Sleepwalker

HoundDawgs EXCLUSiVE PREMiERE

Frøken? Unnskyld.

Vent! Er du ok?

Hører du meg, frøken?

Vet du hvor du er?

Er du skadet?

- Jaget noen deg? - Unnskyld, jeg...

Jeg har det bra. Jeg heter Sarah Foster og er student. Du kan få adressen min.

Vil du ha skyss tilbake?

Herregud, er du ok? De ringte og sa at du fremdeles lå og sov.

- Jeg låste opp igjen. - Jeg vet det, det er galt. Er du ok?

- Ja, det er ingen fare. - Du skremte meg.

Unnskyld, men jeg trodde ikke at det skulle skje igjen.

Hallo?

Lager du kaffe? Jeg tok bussen.

Føtter mine er fremdeles våte.

Du sa at du skulle bytte ut fotoet.

Det ligner meg ikke engang.

Istedenfor å spise lunsj ute, kan vi få noe levert.

Vi kan bli inne i varmen...

Jonathan?

- Stopp. - Hva er det?

- Jeg ville ikke at du skal se... - Se hva?

- Hva holder du på med? - Unnskyld, men det er for sent.

Jonathan, vær så snill... Jonathan!

Dr. Cooper, din neste pasient er her.

Sarah Foster? Jeg syntes jeg kjente igjen navnet. Jeg hadde deg i en klasse.

- Husker du det? - Selvsagt.

Jeg leste skjemaet du fylte ut og universitetet hadde fortsatt mappen din.

Dessuten har jeg lest nyhetene. Jeg beklager virkelig.

- Men dette virker som noe annet? - Ja, hans død vil forfølge meg.

Jeg gikk til psykolog i et år, men nå vil jeg gjøre ferdig avhandlingen.

Jeg vil komme tilbake der jeg var før, men siden jeg kom tilbake-

- har jeg gått i søvne. Først ved leiligheten, men går stadig lenger nå.

- Var ikke døren låst? - Jeg låste den opp i søvne.

Har du gått i søvne tidligere?

- Hvordan er søvnen din i øvrig? - Dårlig. Jeg sliter med å sovne...

- ...og jeg har mareritt. - Kan du fortelle om dem?

Som oftest er det en mann. Jeg ser ham ikke, men vet at han vil skade meg.

- Iblant kan jeg ikke engang puste. - Er drømmene tilbakevendende?

Det er alltid samme mann. Jeg vet ikke hvem han er eller kan være.

- Og humøret? - Jeg er trist og ensom.

Men jeg kommer meg framover.

Sorg kan være overveldende og det er noe du går gjennom nå.

Men søvnproblemene dine kan være et medisinsk problem.

Jeg vil få deg undersøkt. Jeg skal også presentere deg for noen leger her.

- Er det i orden? - Selvsagt.

Du skal bli bedre, Sarah. Det kommer til å bli tøft-

- men du er på god vei. Og du er alltid velkommen hit, ok?

- Takk. - Sett en ekstra lås på døren også.

Ok.

Jeg skal til søvnforskningssenteret i kveld.

For å sove? Så rart. Forresten, husker du Neil Owens?

Jeg sendte en SMS til ham. Jeg hadde glemt det.

Hvis man vil noe, må man uttrykke det, så det gjorde jeg.

- Er han ikke professoren din? - Teknisk sett -

- men om det går bra kan jeg hoppe av kurset.

- Jeg hadde tenkt å sende bilder til ham. - Nei, la ham fantasere i stedet.

- Jeg har aldri sett deg date noen. - Ingen har spurt.

Jeg leste et sted at man hver dag skal forsøke å finne tre sjelsfrender-

- og så visualiserer man alle detaljer om dem og gjør dem levende.

Ok, ser du ham? Tror du han ber meg ut?

I en begravelse? Litt deprimerende, men hvem?

Han som går ut av bilen.

- Han ser litt gift ut. - Jeg tenker at han er singel.

Bra. Det stemmer. Første trinn er å tenke det.

Blodprøven så bra ut, men det utelukker ikke alt. Drømmen der du ble kvalt-

- kan være et tegn på søvnapné, en lidelse der man slutter å puste i søvne.

- Er det farlig? - Vi vet om du har det i morgen.

Vi vil at du sover her i noen netter, så vi kan se ditt søvnmønster.

Denne maskinen måler alle verdiene dine som pust og puls.

- Drømmene mine? - Nei, bare din nevrale aktivitet.

Men vi vet når du drømmer og ser hva som skjer i hjernen din.

- Hva om jeg begynner å gå i søvne? - Du overvåkes hele natten.

- Du kan ikke gå noe sted. - Så jeg kan ikke ta meg herfra?

- Klart du kan. - Men bare når du er våken.

Sir? Dette er Dr. White, han er direktøren her.

- Sarah Foster. - Hei. Kommer du når du er klar?

- Jeg er straks tilbake. - Takk.

Unnskyld! Unnskyld meg.

- Har du kalt på Dr. Koslov? - Jeg prøvde, men det virker ikke.

- Det er feil på den. Hva trenger du? - Jeg får nok ikke sovne her.

- Det er normalt. - Oftest får jeg ikke sove noe.

- Jeg tror jeg kjenner deg. - Det tror jeg ikke.

I begravelsen. Jeg så deg der.

- Var du der? - Jeg var i nærheten på kirkegården.

- Hvem var det? - En ung kvinne. En student her.

Jeg beklager. Jeg så deg i bilen med kona di.

- En annen lege. Jeg er ikke gift. - Ikke jeg heller. Jeg mener, jeg var...

- Med forfatteren? - Ja.

Det må ha vært interessant.

Å elske ham innebar ikke at jeg elsket arbeidet hans. Eller snarere...

Jeg visste at bøkene hans var gode, til og med fantastiske, men -

- iblant leste jeg bøkene hans og forsto ikke som jeg forsto ham.

- Han får aldri vite det. - Jeg ber Dr. Koslov skrive ut en sånn.

- Sov godt. - Takk.

God morgen, Sarah. Håper det var greit at vi flyttet hit deg i går kveld.

- Vi har bedre utstyr her inne. - Ok...

- Hvordan føler du deg? - Jeg har ikke sovet så dypt på lenge.

- Gjorde jeg noe rart? - Nei, du sov rolig.

- Jeg tror ikke at jeg drømte. - Det er ganske vanlig i begynnelsen.

- Tenk at jeg ikke våknet. - Dr. White tar over fra nå.

Det vi fikk vite i går kveld er at du har uvanlige nevrale mønster.

- Men du trenger ikke uroe deg. - Statusen din er veldig unik.

Oftest ser vi gjentagelser, men hjernebølgene dine er...

- Er det derfor jeg går i søvne? - Det er mulig, men ikke sannsynlig.

Vi finner det ut. Foreløpig skaper vi bare en grunnleggende profil.

Vi vil at du blir minst tre netter denne uken om du kan.

Jeg blir hver eneste kveld om jeg får sove så godt.

Bra.

- Hei, hvordan var det? - Bra, jeg sov.

Jeg hadde glemt hvordan deilig det er. Jeg skal tilbake dit i morgen.

Husker du mannen i begravelsen? Han er direktør for senteret.

- Se på deg! - Det var ikke kona, men en lege.

- Så kjedelig. - Han er hyggelig.

- Er det professoren din? - Nei, han har ikke svart.

Jeg tror at det kanskje er over. Jeg burde ha sendt bildene.

Vi ses.

Prinsen var avhengig av dopaminet som oppsto ved tanken på henne.

Kjærlighetens uunngåelig synkende seratoninnivå gjorde ham mer besatt.

La oss innse faktum. Kjærlighet er en slags bi-polar sykdom.

Det kan lede til heltemot, drap og lykkelig slutt, men for prinsen vår-

- tok historien slutt før det første kysset.

- Dere kjøper det visst ikke. - At det ikke fins noen fri vilje?

Jeg ser vitenskapen, men det er mer ved kjærligheten enn jakten på dopamin.

- Det han gjorde var vakkert. - Men se på hans mentale tilstand.

Søvnløshet, oppstemthet, ikke matlyst, hengivelse, besettelse, avstumping-

- sorg, vrede. Er jeg den eneste som tror at de mest stimulerende og romantiske-

- kjærlighetshistoriene kommer av kjemisk ubalanse?

Ok, så hvem er på frøken Wells side?

Hva?

- Er vi på samme side? - Foster.

- Unnskyld? - Du sa Wells, men det er Foster.

Jeg forstår dessverre ikke.

- Jeg heter Sarah Foster, ikke Wells. - Sarah Foster?

- Om det er det du vil, så ja da. - Er dette en slags vits?

Du heter Sarah Wells.

- Hei, hva heter jeg til etternavn? - Hva? Wells, sist jeg sjekket.

Trodde du ikke at jeg visste det?

Til min vakre og hengivne kone samt partner, Sarah Wells.

Dr. Cooper gikk klokken fem. Hun er tilbake i morgen tidlig.

- Det er viktig. Ga du henne nummeret? - Ja.

Er det noe annet jeg kan gjøre, frøken Wells?

Sarah? Han kommer inn litt senere.

Jeg er også lege om du vil fortelle noe.

Jeg venter helst på Dr. White.

Får jeg spørre om noe? En ansatt fant dette utenfor rommet ditt i går kveld.

Når en pasient har en spesiell drøm fyller vi ut et av disse skjemaene.

- Navnet ditt står på det. - Jeg drømte ikke noe.

Det trodde jeg òg, men du beskrev at du ble forfulgt av en aggressiv kvinne.

- Det er ikke min drøm. - Er du sikker?

Ja, og det er ikke håndskriften min. Se.

Vent...

God morgen.

Jeg kom hit i går kveld, men du hadde alt sovnet.

- Dr. Koslov sa du ville spørre om noe. - Jeg har det bedre nå og var bare urolig.

- Hvorfor? - Ingen. ting Det var ingenting.

- Ingen drømmer i går kveld? - Ikke som jeg husker.

Det er det maskinen også sier, og du kommer tilbake i overmorgen.

- Unnskyld, jobber du her? - Ja.

Fins det noen bøker om hukommelsestap der man bare glemmer én ting?

- Er det til en oppgave? - Om en pasient bare glemmer navnet sitt.

- Men alt annet var normalt. - Delvis hukommelsestap.

- Går det an å helbrede? - Det kan være permanent -

- men i de fleste tilfeller går det over. Det kan forsterkes ved trauma-

hjerneskader eller forstyrret søvn.

- Men oftest går det over av seg selv? - Nesten alltid.

Det vanligste måten er at pasienten finner sine vanlige rutiner igjen.

- Virkelig? Er det alt? - Det er alt som skjer.

Om minnelukene blir hallusinasjoner, snakker vi om psykose.

Jeg kan forklare det over en kopp kaffe.

Nei takk.

- Hei, hvordan gikk det? - Hei.

- Er Dawn på rommet sitt? - Hvem da?

- Dawn, er du hennes venn? - Hvem er Dawn?

- Har det hendt igjen? - Hva?

- Søvngjengergreia. - Kjenner du til det?

Ja.

- Bor du her? - Japp.

Siden begynnelsen av semesteret?

Er du sint på meg eller noe, for jeg har lab om ti minutter.

- Slett ikke. Kan du si hva du heter? - Hvorfor er du så skummel?

- Unnskyld, det er bare... Hva er det? - Nicole Wyatt.

- Burde jeg uroe meg for deg? - Nei, jeg hadde en bare en rar natt.

- Hallo? - Sarah.

- Hvem er det? - Sarah. Du vet hvem det er.

- Hva? - Du er alt jeg kan tenke på, Sarah.

- Hvem er det? - Jeg er den ute i mørket.

Ingen har rørt deg som jeg gjør.

Liker du når jeg ser på deg?

Når jeg er nær?

- Unnskyld meg? - Unnskyld?

Jeg heter Elaine Cooper. Jeg kan treffe deg om en liten stund.

- Dr. Cooper, det er Sarah. - Jeg kommer straks.

- Vi pratet for et par dager siden. - På telefonen?

- Nei, jeg er Sarah. Sarah... - Jeg fant ikke noen mappe med henne.

Jeg kom inn her om dagen. Du husket at jeg hadde vært student her.

- For tre dager siden? - Sarah Foster.

- Sarah Wells? - Jeg sjekket begge navnene.

- Min mann var Jonathan Grey, forfatteren. - Jaså?