Moonshot

Hei, jeg heter Walt,

og dette er min offisielle søknad

til Kovi Industries' student-Mars-program.

De siste 36 søknadene var offisielle,

men dette er min siste,

for de tvinger meg til å ta eksamen etter dette semesteret,

så... Ok.

Jeg ble oppdratt av en alenemor. Hun hadde 100 karrierer.

Vi flyttet masse rundt, så jeg hadde aldri en hjemmebase.

Men en gang da jeg var seks, tok hun meg med for å se solformørkelsen,

og fra det øyeblikket

har jeg ønsket å dra til solen.

Og jeg vet at man faktisk ikke kan dra til solen.

Mamma prøvde å si det, men jeg stirret bare på den.

Jeg var besatt.

Fordi det fantes mer enn den nye byen, eller den nye skolen,

som alltid føltes som den samme byen, og den samme skolen,

og jeg tror at hvis jeg hadde fått sjansen

til å dra opp og se tilbake, så hadde jeg sett

hvor jeg hadde passet inn i dette vanvittige universet.

Utforskning er måten vi oppdager hvor vi virkelig hører hjemme

og jeg... Jeg hører ikke hjemme her.

Som betyr at jeg vil passe perfekt

for det geologiske undersøkelsesteamet, eller fremdriftsanalyseavdelingen,

botanikk- og terraformasjonsmannskap, sikkerhetsteamet, rover-reparasjon.

Hvis dere trenger noen til å lage kaffe, er jeg den rette.

Jeg er den rette.

Det var alt.

Med litt hell, vil jeg være på Mars

neste gang du ser meg.

MARS-PROGRAMMET VIDEOSØKNAD WALTER SCOTT

SEND

La oss innse det. Denne planeten holder ikke lenger.

Jeg er den selvlærte milliardæren, Leon Kovi...

KOVI INDUSTRIES BLI MED OSS

...og jeg gleder meg til å møte dere på Mars.

JORDEN 2049

Walt!

Havremelk-latte. Lett skummet.

Havremelk-latte. Lett skummet.

Denne besettelsen av Mars er på grensen til usunn,

og du er på feil side av grensen.

Nemlig.

Skal jeg gi deg sparken, så du kan dra dit?

La oss gjøre det, Walt. Jeg sparker deg.

Det ville virkelig vært min glede.

Nei, Gary. Jeg trives her.

Kanskje i morgen.

Havremelk-latte?

Lett... skummet.

- Gary? - Ja, Walt?

Smilte hun til meg?

Helt ærlig, så smilte hun forbi deg.

Analyse.

Det er en 52 % sjanse for romantisk interesse.

Men 48 % sjanse for at hun syns synd på deg på grunn av lavstatus-stillingen

som assisterende barista for en robot på en universitetscampus.

Skal jeg fortsette?

Jeg føler oppriktig at jeg blir godtatt denne gangen.

Du projiserer.

Hva så?

Leon Kovi var 25 da han ble den aller første som satte sin fot på Mars.

Her nøyer vi oss med de samme fagene og jobbene

og festene som foreldrene våre gikk på, og deres foreldre før dem,

og deres foreldre før dem.

- Så du blir ikke med på festen? - Jo, selvfølgelig.

Flott.

- Du bærer spriten. - Nei.

Den blir glemt, så blir den med på jobb...

Du må ha hele Walt-e-greia i sjakk i kveld.

- "Walt-e"? - Kjipe monologer.

Leon Kovi-heltedyrkelse.

Det er ikke heltedyrkelse.

Det fulgte med søknadspakken.

Ikke rammen.

Vil du ikke være en del av noe spesielt?

Walt,

du er ikke spesiell.

Jeg er ikke spesiell.

De fleste er ikke spesielle.

En dag vil du møte noen og skape noe spesielt med dem.

Et minne.

Eller en rar Walt-babyting.

Men inntil da, drikk dette,

ikke nevn Mars.

Dette stedet er sprøtt. Bor du her?

Nei. Bare en rikmannsdatter.

Da jeg var liten, hadde jeg en fantasi om at moren min...

La oss droppe det.

Ja.

Toalettet?

Den er vakker.

Hei, Sophie.

Vis meg din.

Hei, Calvin.

Hei, menneskelige Sophie.

Ni måneder.

Til kontrakten til foreldrene mine går ut, og vi vender tilbake til jorden.

Ni måneder til uten å røre deg.

Slik vil du i det minste vite når jeg vil røre deg,

og omvendt.

Jeg håper det er mye morsommere å ta på meg enn å ta på en av de.

Jo, det er det. Teksturen er for...

Kan dere slutte å snakke om å ta på hverandre her inne?

- Hei, Brandon. - Hei, Sophie.

- Jan, kan du få Brandon ut herfra? - Ikke kall henne Jan.

- Ja, få ut idiotsønnen din! - Det er "mamma".

Du gjør det, ja.

Toalettet?

Få ut Brandon. Mamma!

Ikke... Hvorfor tar du tak i rumpa mi? Nå hullet.

Jan!

Det er for mye, kompis.

Kom deg ut.

Er det på Mars?

- Beklager. - Hva gjør du? Kom deg ut!

- Sophie? - Jeg ser etter toalettet.

Hvem går inn på soverom uten å banke?

- Walt. - Går det bra? Sophie?

Er det direkte? Hvordan løste de tidsforsinkelsen?

Det kalles kvantespleising.

Ikke snakk til ham. Jeg kjenner ikke denne mannen.

- Kan vi utveksle e-poster eller noe? - Nei!

Min er "Walt" fem ganger alfakrøll...

Beklager. Jeg kan erstatte den.

Med mindre den er dyr.

Kom deg ut.

- Med én gang? - Ja, med én gang!

Beklager. Jules lurte meg til å ha en fest.

Men likevel er du på rommet?

Nei. Det er egentlig ikke en fest.

Det er mer en soaré.

Sophie, det går bra.

Jeg er sent ute til jobben. Elsker deg.

Elsker deg.

Glad i deg, mamma.

Gå. Snakk med folk.

Vi kommer snart tilbake.

I mellomtiden kan det være bra for deg med noen nye opplevelser.

Ingenting er mer overvurdert enn nytt.

Der har du en tittel på oppgaven din.

Sophie, gå.

Jeg skal sørge for at Calvin ringer deg i morgen.

God natt, Jan.

God natt.

Jeg har gått på denne skolen i tre år.

Har alltid sagt at jeg skulle utforske denne skogen.

Har aldri gjort det.

Trodde jeg bare skulle...

Jeg har gått på denne skolen i fem år.

Fem år. Greit.

Og jeg har alltid sagt at jeg også skulle utforske denne skogen,

men vet du hva?

Noen har allerede gjort det.

For lenge, lenge siden.

Det er over.

Det er ingenting igjen å oppdage.

Det går bra.

Du er en god lytter.

Beklager.

Jeg har aldri sett lett flørting ta en så dårlig vending.

Praktisk talt superkraften min.

En kort samtale med meg vil få deg til å betvile

alt.

Ikke helten vi trenger, men kanskje den vi fortjener.

Om omtrent 14 sekunder vil du få en plutselig trang til å hoppe.

Å nei. Du er trygg.

Jeg er allerede midt i en eksistensiell krise.

I så fall, Walt, til tjeneste.

Ginny.

Ginny. Ja.

Hovedfag i astrofysikk?

Hvordan visste du det?

Jeg var i introduksjon til væskedynamikk-klassen din. Førsteåret.

Det er nå du skal late som at du husker meg.

Herregud! Walt!

- Ja. Takk. - Jøss!

Byttet hovedfag?

Seksten ganger.

Kun av personlige grunner som...

Jeg aner ikke hva fysikk er.

Men nok om meg. Fortell meg om krisen din. Hva skjer?

Jeg skal flytte i morgen.

Ganske langt, om sju timer.

Det er en stor forpliktelse,

og jeg er ikke en stor forpliktelse-jente.

Sier du at vi er i en av de klassiske "vi-har-bare-denne-kvelden"-scenarioene?

Vil det å bruke den med deg få meg til å bli?

Greia med dette stedet, er at det er stort sett søppel.

Hvis du ser til venstre og til høyre,

så er det søppel som flyter over fra beholderne

- til enhver tid. - Ja.

Det kan virke som om det forsvinner,

men det havner bare i den flytende søppelhaugen

i Stillehavet.

På størrelse med Texas og synlig fra verdensrommet.

Veldig naturskjønt.

Det eneste flotte med denne spesielle søppelfabrikken,

er dens forbindelse til den siste beste sjansen vi har til et ekte eventyr.

Kovi Industries sitt Mars-program.