Drifting Clouds (Kauas pilvet karkaavat)

- Vil dere ha en aperitiff? - Nei takk.

Hovmester... Kan du komme?

Kokken har fått et anfall igjen.

Amir, pass inngangen.

Tilbake til arbeidet, alle sammen.

Det må sys, ellers blir det ikke bra. Det kan bli koldbrand i hånden.

- Jeg går etter at vi har stengt. - Du går nå med det samme.

Men hva om det blir slåsskamp? Amir er ganske spinkel.

- Stikk. - Ok, sjef.

Hva syns du?

Lettvint, ikke sant? Før var jeg nødt til å reise meg.

Tolv kanaler sammenlagt.

Til og med farger.

Er du glad?

- På avbetaling, eller? - Hva ellers?

Man begynner å betale først til våren.

Bokhylla er fortsatt ubetalt. Sofaen også.

Det går bra. Fire år...

Så kan vi kjøpe bøker også.

Det er jammen flott.

Skal vi gå og legge oss?

Greit.

- Jeg går nå. - Greit.

- Skal jeg bære ut søpla? - Gjør det.

Tii årets verste storm på Filippinene.

Til nå har 250000 mennesker måttet forlate sine hjem, -

- og antallet døde eller savnede er oppe i 80.

De nigerianske rettsaktivistene er blitt henrettet.

Forfatteren Ken Sao-Wiwa og åtte andre fra ogonminoriteten-

- ble hengt. Militærjuntaen i Nigeria-

- nektet de anklagede å forsvare seg i retten.

- Hva er det nå? - Oppsigelser.

Alle ser ut til å være til stede.

Vårt firma blir sanert. Ruter blir lagt ned. Vi må si opp fire mann.

Men jeg vil ikke velge ut noen. Vi lar kortene bestemme.

Vær så god.

- Tre sting. - Hvor mye?

En hundrelapp forlegen, femti for drosjen.

Takk.

Bli med, Lajunen. Direktøren vil snakke med deg.

- Jeg skjønner. Får jeg sparken? - Ikke ennå. Siste advarsel.

- Pengene tilbake. - Hva?

- Utålelig tøys. Pung ut. - Du har jo ikke engang betalt.

- Hva så? Dette er svindel. Adjø! - Hunden, da?

Hit med den!

Jeg ringer i morgen.

- Jeg syntes den var bra. - Søppel!

Komedie? Jeg trakk ikke engang på smilebåndet.

- Det er vel ikke kassas feil? - Jeg måtte lufte mitt sinne.

Hun er jo tross alt søstera di.

Verst for henne...

Vi går et sted.

Hva er det med deg i dag?

Vår første ledige kveld sammen på lang tid. Det er urettferdig.

Jeg har ikke "en ledig kveld".

Jeg fikk sparken for en måned siden. I dag var den siste dagen.

- Og du har ikke sagt noe? - Dårlige nyheter kan godt vente.

- Men hvorfor? - De fleste rutene er ulønnsomme.

Folk tar bilen eller T-banen. Resten har ikke engang råd til å gå.

Kortene fikk bestemme. Jeg tapte.

- Hvordan blir det nå, da? - Jeg vet ikke.

Du må søke arbeidsledighetstrygd.

Jeg vil ikke leve på noen trygd. Jeg er jeg.

Jeg får en ny jobb. Jeg har jo kontakter.

Stakkars Lauri.

Jeg behøver ingen medfølelse.

Fossen bruser fortsatt fritt.

Kelner! En maken til!

- Jeg ønsker deg lykke til. - Yrkesmenn behøver ikke det.

Jeg studerer alternativene og velger det beste.

Det er dårlige tider. Heldigvis er du ennå ung.

Ikke engang fylt 50, gullet mitt.

- Jeg går nå. - Hva for noe?

- Jeg må gå. - Ha en god arbeidsdag.

- Takk. Det fins mat på kjøkkenet. - Ja vel.

Beklager, men vi har ikke åpnet ennå.

Det gjør ikke noe. Hent direktøren.

- Hun er ikke her. Dere kan ringe... - Hun må være her. Vi har en avtale.

Direktør...

Det er noen som spør etter deg.

Jeg vet det. Be dem komme inn.

Da banken skiftet eier, ble alle lån krevd inn samtidig, -

selv om jeg sa at det var urimelig.

Den nye bankdirektøren ville ikke treffe meg uansett mine forsøk.

Han var alltid "bortreist" eller "ute til lunsj".

Så kontaktet kjeden meg og sa at de ville kjøpe Dubrovnik-

- for det eksakte lånebeløpet, inklusive rentene.

Av en ren slump, sikkert.

Uten tvil.

Spesielt når den nye bankdirektøren sitter i kjedens styre.

Broren min er advokat. Selg, sa han. Ved en tvangsauksjon-

skulle jeg ikke engang få det.

Det er 38 år siden vi åpnet. Jeg burde skjønt at jeg måtte renovere.

Kundene blir eldre. De orker ikke drikke like fort og mye lenger.

Det var noe annet da mannen min levde.

Be personalet komme hit i morgen. Jeg skal snakke med dem selv.

- Du røyker for mye. - Ja.

- Bekymringer? - Jeg klarer ikke å sove.

- Med kåpen på? - Ja.

- Merkelig. - Ja, ikke sant?

- Vil du ha te? - Kaffe.

- Det ødelegger nattesøvnen. - Det er snart morgen.

Lønnene for oppsigelsestiden blir utbetalt innen en uke, -

- og dere får arbeidsattestene så fort jeg har skrevet dem.

- Er det slutt? åpner vi ikke i dag? - I dag er den siste dagen.

I morgen eier jeg ikke stedet.

Men de nye eierne, da? Behøver ikke de folk?

Kjeden tar inn eget personale. Hvordan det blir da, vet jeg ikke.

Det angår ikke meg lenger. Jeg beklager.

Takk. Jeg ønsker dere alt godt. Takk for tiden som var.

Varme vinder bærer fram kjærligheten

Så kommer kulden, tomheten

Varme vinder flykter og styrer min elskedes trinn

Si, hvor førervarme vinder hen?

Når høsten varme vinder fortærer

Kanskje sommeren dem igjen til meg bærer

Varme vinder, til meg min elskede bær

Lenge, lenge alene jeg venter her

Når høsten varme vinder fortærer

Kanskje sommeren dem igjen til meg bærer

Varme vinder, til meg min elskede bær

Lenge, lenge alene jeg venter her

Foreldrene meg hjemme skjenket

Grenseløs ømhet, mye kjærlighet

Tilbake man barndommen ikke får

Til stjernenes land med tiden den går

Slike ting livet oss lærer her

Kun minnene udødelige er

For skjebnens vind hun forlot meg

Jeg får aldri henne tilbake, å nei

Når denne vinden meg en dag bort leder

Man aldri mer meg her ser

Ungdommen er slutt, alt er nytt Men likevel ei bitter jeg er

Lykkelig jeg var, omgitt av venner som jeg hadde kjær

Drømmer og håp som ble slitt i filler

Ut av mine øyne tårer triller

Skjebnens vind gjorde alt så øde

Intet ble virkelig, drømmene døde

Når denne vinden meg en dag bort leder

- Man aldri mer meg her ser... - Takk for alt, Ilona.

Og farvel.

På gjensyn, direktør.

Du er blitt hengende etter i det siste.

Nær 40% av alle restaurantarbeidere er uten arbeid.

Ingen har råd til å spise ute nå. T.o.m. gatekjøkkenene går dårlig.

Jeg var oppvasker, så kjøkkenhjelp og servitør før jeg ble hovmester.

Jeg kunne servere. Gjøre hva som helst.

Jeg forstår. Men jeg har allerede nok folk, og...

Du er nok litt for gammel for å jobbe som servitør.

- Jeg er 38 år. - Nettopp. Du kan falle død om.

- Du er selv over 50. - Ja, men jeg har kontakter.

- Du røyker... Har du livsforsikring? - Skal vi bryte håndbak?

Nei. Gå til arbeidsformidlingen og vent. Jeg kan forhøre meg, -

men det nytter neppe.

- Dubrovnik er ingen anbefaling. - Det var byens fineste restaurant.

Etter krigen, ja.

Ikke noe. Gå nå. Vis-à-vis inngangen.

- Jeg vil gjerne registrere meg. - Ja?

- Hva da "ja"? - Hva mener du med registrere?

Som arbeidssøker.

Får du arbeidsledighetstrygd? Vil du søke om det?

- Ikke hvis jeg kan få jobb nå. - Innen hvilken bransje?

Jeg er hovmester.

Ta en kølapp, fyll i dette skjemaet og vent på din tur.

- Gå hjem. Jeg har ting å utrette. - Skal du ut og drikke nå igjen?

Kanskje. Hvis jeg føler for det.

Vi spiser klokka fem.

Ha det.

Suppa kan vente til høsten. Jeg har kjøpt koteletter.

Hva betyr dette?

- Du har drukket, likevel. - Slett ikke. Bare ett glass.

Jeg har fått arbeid.

Sett deg, jenta mi, så får du høre.

Jeg fikk jobb som bussjåfør. Turistreiser til St. Petersburg.

- Så langt? - Lønnen er deretter.

- Er du ikke glad? - Jo da. Når begynner du?

I morgen tidlig. En kort legesjekk, så bærer det av gårde.

Får ikke en arbeidskar mat? Må man gå ut og spise?

Sitt igjen, det kommer.

Jeg har lagd niste til deg. Det er jo så langt dit.

Trengs ikke. Vi spiser underveis, med turistene.

Ta den likevel med.

Jeg besto ikke legesjekken. Jeg er nesten døv på det ene øret.

De tok førerkortet. Heretter får jeg bare kjøre lekebil.

Gjorde det vondt?

Nei.

- Fire pølser. - Takk.

Ti mark.

Ilona!

Det er jo Melartin.

God kveld, hovmester. Kom inn og ta et glass.

Jeg tror ikke det. Ikke i kveld.

Jeg skylder bartenderen penger. Jeg har brukt altfor mye penger.

Kunne du...

Garderobierer trengs ikke lenger, eller dørvakter. Skikkenes forfall.

Alle får komme og gå, akkurat som på en jernbanestasjon.

Mindreårige raver omkring dritings. Med buksene fulle av hull...

Og de spyr på hverandre. Hvis de treffer.

- Jeg må gå. - Hvorfor? Må du tidlig opp?

Nei.