End of Sentence

God morgen. Anna og Frank Fogle.

- Fogle. Fogle! - Ja.

Det står bare Anna Fogle.

Behold skoene på hele tiden. Ikke ta av noen smykker mens ...

Frue, ingen hodeplagg.

Ikke ta av noen smykker mens du er inne.

Ingen elektroniske apparater. Ingen løse bukser.

- Sean. - Ingen berøring!

- Godt å se deg. - Jeg kommer for å ta farvel.

Ikke la fortiden styre deg.

Vær snill med deg selv, Sean.

Mordere er de beste fangene.

De er smartere. De kan oppføre seg.

Hva med tyver?

Simple småtjuver er de verste. De vil ikke høre på deg.

De vil ikke arbeide. Ingen respekt for reglene.

Og når de blir løslatt? Jeg leste at 87 % ender i fengsel igjen.

Løsningen er reintegrering. Det beste er å finne en god jobb.

- Det burde vel ikke være så vrient? - Det er så godt som umulig.

Takk skal du ha. Ha det bra.

Hvordan har han det?

Takk skal du ha.

- Frank, jeg kondolerer. - Jeg er glad for at du kom.

- Jeg er veldig lei for det. - Takk.

Okay. Takk.

- Gud velsigne deg. - Takk.

En veldig vakker bisettelse. Gid du kunne vært der.

Sprengt oksekjøtt. 25 minutter på 175 grader. Elsker deg!

Hilsen delstaten Alabama.

- Hva skal jeg med 20 dollar? - Sende guvernøren blomster.

Du kan skifte på C1. Lykke til.

Ikke kom tilbake.

- Han må skrive under her. - Her.

Lukk opp porten.

- Hvem er det? - Det er ikke noen.

God morgen. Jeg har med donuts til deg.

Her er noen av de gamle klærne dine.

- Du kunne bare sagt nei takk. - Hva gjør du her, Frank?

- Jeg henter deg. - Nei takk.

- Jeg er faren hans. - Vil du bli med faren din?

- Nei. - Du kan ikke tvinge ham til det.

Det er for mors skyld. Vi må gjøre noe for henne.

- Hva ville hun? - Mot slutten ...

Hun fikk meg til å love at vi to skulle spre asken hennes ved en sjø.

- Hva for en sjø? - Lake Alainn, østpå.

- Hvor? New York? Massachusetts? - Nei, lenger øst.

Lenger øst, for helvete. Hvorfor ville mor begraves i Irland?

Jeg vet ikke. Hun lå for døden. Noen ting gjør man uten å spørre.

Nei, du gjør det uten å spørre.

Hvis vi gjør det, behøver du aldri se meg mer.

Jeg drar ingen steder med deg. Jeg må være i California om fem dager.

Det er tid nok. Det er åtte timer med fly og et par timer til sjøen.

Men alt i feil retning. Er ikke du redd for å fly, da?

Alle må ofre noe. Jeg har planlagt det nøye. Det tar tre og en halv dag.

- Så betaler jeg flybilletten din. - Nei takk. Gjør det selv.

Det må være begge to. Hun insisterte.

Mens vi er der kan vi se på det huset jeg arvet.

- Hva for et hus? - En gammel familieiendom.

- Hvor mye er det verd? - Jeg vet ikke.

Men hvis du blir med meg, kan du få det.

- Høres ut som en god avtale, Fogle. - Bli med du, da, for faen.

Vent, Sean.

Sean. Det var hennes siste ønske. Jeg lovte det.

Du bør ikke love noe du ikke kan holde, Frank.

- Vent, Sean ... - Du må trekke unna.

Tre år som bussjåfør. Du er overkvalifisert.

- Jeg må bare få en bil til L.A. - Jeg gleder meg til å sette i gang.

De fleste vil ha en returbillett. Hvorfor ikke du?

- Jeg skal flytte til vestkysten. - Da passer det alle fint.

- Jeg trenger referanser. - Ja, selvfølgelig.

Telefonnumrene står her, hvis du har flere spørsmål.

Alle tiders. Hva med noen lokale?

- Fra Evansville? - Ja, selvfølgelig.

Jeg vet om et par navn, -

- men jeg tror de er bortreist for øyeblikket.

Hvor da, gutt?

Jeg tror den ene er på ferie, og den andre ...

Nei, nei, nei. Du?

Hør her ... Jeg må være i California før mandag.

Limestone? Decatur?

- Limestone. - For hva?

Jeg trenger bare penger til bensin, og så glemmer vi kost og losji.

En telefon, så vet jeg det.

Biltyveri.

Jeg må være i Oakland om fem dager.

Da får vi vel få opp farten.

- Når flyr jeg tilbake? - Søndag morgen klokken 10.50.

Pokker. Jeg ba om en uten noe.

- Send den tilbake. - Det går bra.

Det er ikke greit. Det var ikke det du bestilte.

Det er det nå.

Få deg noen baller, og si at de rotet med bestillingen din.

- Snakket jeg sånn til min far ... - Han var for full til å forstå det.

- Nå koser vi oss med maten. - Kom igjen.

Bare si det. Han var en kødd. Okay?

Han var faren min. Jeg hadde respekt for ham.

- Man må fortjene respekt. - Det er jeg uenig i.

- Har du respekt for meg, din sønn? - Kan vi ikke spise i fred og ro?

Du har ikke respekt for meg. Hvorfor kan du ikke innrømme det?

- Det ødelegger ikke forholdet vårt. - Jeg gjorde så godt jeg kunne.

Noen ganger er du duen, andre ganger statuen. Sånn er livet.

Du børster det av og fortsetter. Jeg har fortsatt.

De sier at man ikke kan unngå å bli som ens egen far.

- Det tror jeg ikke skjer. - Hvis det gjør ...

Da drar vi.

Vi skal dingle ni kilometer over havet i en blikkboks -

- som blir styrt av en som sikkert ikke har sovet nok.

Hvis du vil droppe det ...

Nei, det går sikkert bra. Jeg håper vi kan se en film.

Vennligst hold passet klart.

Fire dører, air-condition, manuelt gir.

Unnskyld, er det ikke automatgir?

Det må du bestille. Vi har ingen med automatgir i den bilklassen.

- Da må du oppgradere. - Det går bra. Jeg kan kjøre.

- Jeg oppgraderer. - Vil du slippe å tanke?

Nei, vi stopper hver time. Det bryter opp en lang kjøretur.

Det tar dobbelt så lang tid.

Det tar enda lenger tid hvis vi går tomme for bensin.

- Var det ikke litt vel åpenlyst? - Hva?

- At du stirret på brystene hennes. - Det gjorde jeg ikke.

- Respekt hjelper i dameavdelingen. - Dameavdelingen.

Ved husholdningsartiklene? Rad 7?

Du må vise respekt for å få det. Jeg vet det.

- Jeg har vært selger hele livet. - Skal du gi meg råd om damer?

Du må åpne døren for dem, gi dem jakken din, holde vesken deres.

Ta notater, til når du skal selge stjålne biler i California.

Hva gjør du?

- Ja, bytt fil. - Se nå hva du har gjort.

For ordens skyld, så er det ikke sånn man erobrer hjerter.

Det går fint med å erobre hjerter.

Tusen takk. Jeg gleder meg til du skal lære meg om sex.

Nå som vi er forbi snegledama, -

- tror jeg vi rekker frem til huset i kveld.

I morgen. I kveld har vi den greia i Dublin.

- Hva for noe? - Middagen med din mors familie.

- Nei. Jeg kjenner dem ikke. - Det må vi.

De kunne ikke komme i bisettelsen, og ville gjerne treffes her.

Hvem er det forpulte geniet som fortalte at vi skulle til Irland?

- Hva er i veien? - Jeg er blyg.

Er det greit? Dressen din er i veska.

Nei, den går jeg ikke med. Den var ikke stilig på skolen engang.

Greit. Gå i det du vil.

- Jeg gjør meg klar her. - Jeg har aldri sett deg uten klær.

Hvorfor er det to toaletter?

Jeg vet ikke. Jeg har aldri vært her i landet før.

- Det store er til å gjøre stort. - Okay.

Vi stavrer ut og kan knapt krabbe til nærmeste pub.

20 år senere har jeg fortsatt tømmermenn.

Og da var vi i førtiårene.

Den har jeg ikke hørt før.

Hun var et av de snilleste barna jeg har undervist.

Hun lekte alltid med de sjenerte barna -

- eller spiste lunsj med de som var utafor.

Hun var veldig svak for de som var utafor.

- Frank! - Ja.

Frank ...

Takk.

Du må unnskylde meg. Det er noe jeg må ordne.

Å, Frank.

For en skjønnhet.

Hun var aldri den første som dro fra festen, hva?

Vi dro ikke på særlig mange fester.

Jeg fortalte de samme vitsene, -

- og hun lo alltid som om det var første gang.

Vet du hvem hun sitter på med på motorsykkelen?

Ingen anelse.

Jeg tror ikke det er noen her.

Det er nok bare enda en beundrer fra gamle dager.

Skål.

Drikk! Drikk! Drikk!

Ja!

Ut på dass. Så han er menneskelig likevel.

Jeg husker ham ikke helt ...

Se hvem jeg fant klistret til baren.

Den fortapte sønn.

Jeg har ikke sett deg siden du var liten. Før du ble fortapt.

Kathleen, husker du den fyren?

Han ser ut som en ung Marlon Brando.

Det gjorde det nesten verd å sitte på en motorsykkel den lange veien.

Hva for en vei?

- Ronan. - Ronan, det stemmer.

- Dro de på tur sammen? - Det kan du godt si.

Det var han hun stakk av med.

Opp nordpå. Til Donegal, tror jeg nok.

- Har hun aldri nevnt det? - Det har hun visst aldri nevnt, hva?

Hun kan ha gjort det engang. Jeg prøver å huske det.

- Var det alvor mellom dem? - Nei, det var ikke noe sånt.

- Det var bare en litt vill periode. - Kom, tilbake til baren.

Jeg håper ikke vi har sagt noe som opprører deg, Frank.

Nei, overhodet ikke.

Hvis du vil vite mer, har Brigid kommet fra Kinvara.

- Du kan spørre henne. - Brigid? Nei.

Nei, det er i orden.

- Det betyr ikke noe. - Helt riktig.

- Brigid? - Ja?

Det er Frank ... Fogle.

Har du tid et øyeblikk?

Ronan Quinn. Hun møtte ham da vi var i Galway.

Vi kjente ham ikke så godt. Han studerte ikke, eller noe sånt.

Foreldrene nektet dem å møtes, men du kjenner jo Anna.