Biloxi Blues

Jeg tenker ikke mye på den store krigen mer, den som kalles "den andre",

fordi de små krigene som kom etter den virker større nå enn den store var.

De fleste mennesker i dag ser tilbake på den store med stolte minner.

Den var, på et vis, en OK krig.

Vi visste hvorfor vi sloss og følte oss ganske stolte over å være i den.

Vi likte sangene, vi likte uniformene,

vi likte jentene og vi likte at alle likte oss.

Så når jeg ser tilbake, var det en av de bedre kriger,

hvis du ikke kom rett fra skolegang og dro sørover i troppetransport,

og visste at om to måneder ville du slåss for livet i et gjørmehull.

Vi satt i et skittent tog på vei til grunntrening i Biloxi, Mississippi,

og på hele togturen var det ingen som vasket seg.

Vi forberedte oss på å slåss mot Tyskland og Japan,

men i stedet stinket vi til Amerika.

- Hei, hva faen er det med deg? - Snakker du til meg, møkkatryne?

- Ja, pikkhode. - Hvem kaller du pikkhode, kødd?

Kutt ut, drittskaller.

Opp i ræva med en kjøttkrok, Wykowski.

Det var min femte dag i hæren, og så langt hatet jeg alle.

Hvor i helvete er vi egentlig?

Hei, Shakespeare, hvor i helvete er vi?

West Virginia.

Visst pokker. Hvor er det nær?

Vet du ikke hvor West Virginia er? Tok du ikke geografi?

Jeg var syk den dagen.

Hei, hva er det å spise?

Kalkunbryst og hvitvin.

- Opp i griseræva. - Nettopp, sånn serverer de det.

Dere bør spise, karer, for det blir ikke så godt i Mississippi.

Joseph Wykowski fra Bridgeport, Connecticut, hadde mage som ei geit.

Han kunne spise alt. Favoritten var sjokoladestang med papiret på.

Arnold Epstein, en intellektuell fra New York,

var mitt eneste håp for en intelligent samtale.

Arnold, hvis jeg vil bli forfatter, hva anbefaler du at jeg leser?

Hele tredjeetasjen på New York folkebibliotek.

Hei, Epstein, vil du lese noe, hva? Les denne!

Det var vanskelig å tro at de hadde foreldre som var bekymret for dem.

Stopp kjeften på ham.

Vekk ham, for himmelens skyld.

- Hva faen er deg? - Klokka er halv tre på natta.

- Du sang igjen. - Det gjorde jeg ikke.

Du lagde praktisk talt en plate.

- Hva sang jeg? - Chattanooga Choo-Choo

"Chattanooga Choo-Choo"? Jeg kan ikke engang "Chattanooga Choo-Choo".

Pokker ta!

- Noen slapp en! - Var det deg, Carney?

— Jeg gjør ikke det når ()jeg synger. — Kanskje du sang for å skjule det.

Hei, Jerome, skriv dette i dagboka: "Stor fjert i West Virginia."

Vent litt. Det kommer der oppe fra.

Hei, bombekaster.

- Drep tyskere, ikke infanterister. - Å, kompis.

- Beklager. Jeg føler meg ikke helt bra. - Nå føler vi oss alle ikke helt bra.

Har noen en Alka-Seltzer-tablett?

Å plugge igjen hjelper ikke, Epstein.

Jøye meg, det er hett. Dette er hett.

Finn kompaniet deres. Bokstavene står over døra. Still på en rekke.

Vær klare til å si navnet deres til mennene ved pulten.

Hva i helvete tror du at du ser på? Du graver bare. Du stopper ikke.

Hvor er dere fra?

- Fort Dix, New Jersey. Hvordan er det? - Skikkelig tøft.

Vi har vært her i ei uke. Ti karer døde av malaria. Vi graver dem ned her.

- Mener du alvor? - Drittprat. Det er ei dreneringsgrøft.

Jeg visste ikke at det ville bli så hett. Dette er virkelig hett.

Se opp for den stolpen!

Så du det? Stolpen kom bare rett ned. Bang.

Alt faller her. Telefonstolper, flaggstenger.

Insekter spiser dem. Snart vil vi alle krepere.

Aldri så hett i Brooklyn.

Dette er som Afrika-hett.

Tarzan ville ikke tåle slik hete.

Bør få de skoa til å skinne, rekrutt.

Jeg tror de har tatt oss til en tysk fangeleir.

Avdeling, holdt!

Dere menn trer ut og stiller opp når jeg sier det. Rekker på to, her nede.

Denne troppen er tildelt denne kasernen.

Bli her til dere får nye instruksjoner fra sersjanten deres.

Dere skal stå oppreist. Ikke noe røyking og ikke noe jævla tobakkstygging.

Hvil.

Han må tro vi er vognførere.

Hold kjeft. Disse befalene hører alt.

Perfekt. Det tok hæren bare fem minutter å gjøre Wykowski til robot.

Herregud, jeg er dryppende våt. Dette stedet er som et dampbad.

Jeg kan ikke bli hvis det skal være så hett.

- Jeg skulle dratt i marinen. Kjøligere. - Marinen er for homser.

Jeg så for meg hæren annerledes. Masser av smultringer og dansefester.

Hei.

Hvordan går det?

Godt å se dere.

- Hallo, soldat. - Hallo.

Hei, sjant.

Avdeling, giv akt.

Unnskyld, kanskje jeg ikke uttrykte meg klart.

Avdeling, giv akt!

Godt. Godt. Hvil, mine herrer.

Mitt navn er Toomey. Sersjant Merwin J Toomey. Jeg leder denne troppen

gjennom deres ti uker med grunntrening her i vakre Biloxi, Mississippi.

Etter dette blir dere sendt til ei filleøy i Stillehavet

eller en møkkahaug på nordlige Sicilia.

Uansett, å komme hjem til mamma og pappa med ballene i behold

er høyst usannsynlig.

Jeg snakker fra erfaring etter å ha tjent 14 måneder

i det nord-afrikanske felttoget, der 73% av kameratene mine er gravlagt.

Etter å ha donert en liten del av hjernen min til denne konflikten,

er den andre delen beskyttet av en tung stålplate i hodet mitt.

Jeg vil at dere skal svare når navnet deres blir ropt opp. Svaret er "hei".

Ikke "ja" , ikke "rett", ikke "her", ikke "sir".

Hvilket som helst uakseptabelt svar, unntatt det tidligere nevnte "hei".

Blir jeg forstått?

- Peek, David P. - Hei.

- Hennesey, James J. - Hei.

- Wykowski, Joseph T. - Hei.

- Selridge, Roy W. - Hei.

- Carney, Donald J. - Hei.

- Jerome, Eugene M. - Hei.

- Epstein, Arnold B. - Hei, hei.

- Er det to Epsteiner i dette kompaniet? - Nei, sersjant.

- Bare gi meg en jævla "hei". - Ja, sersjant.

- Epstein, Arnold B. - Hei.

- En gang til. - Hei.

— Uttrykker jeg meg klart, Epstein? — Hei.

— Uttrykker jeg meg klart, Jerome? — Hei, ja.

- Hei, hva? - Hei, ingenting.

- Har du problemer med å forstå meg? - Hei, nei.

Jeg mener, nei, hei, sersjant.

Det er helt enkelt hei.

Hei, Fred Astaire, prøver du å si meg noe?

Jeg må gå på toalettet, sersjant.

Hvordan skal du gjøre det? Vi har ikke "toalett" i hæren.

- De hadde dem i Fort Dix. - Ikke toalett.

Jo, det hadde de. Jeg gikk dit ofte.

Jeg sier deg, vi har ikke toalett på denne basen.

- Tviler du på min sannferdighet? - Nei, sersjant.

- Da har du et problem. - Hei, hei.

Det kan du vedde på, hei, hei.

- Vet du hvorfor du har et problem? - Fordi jeg må skikkelig ille.

Nei, du har et problem fordi du ikke kjenner militær terminologi.

Stedet der en amerikansk soldat går for å avføre, tømme seg,

åpne tarmene, skite, flse, låre, drite og losse kalles en latrine.

Latrine. Av fransk.

Vil du si oss hva som er så morsomt med det, Jerome?

Bare det at du sa alle de ordene i en setning, sersjant.

Tydeligvis forstår du ikke fordelen med disiplin. Gjør du, Jerome?

Fordelen? Jo, jeg tror det.

Så si meg det, Jerome. Hva er fordelen med disiplin?

Vel, det er for å gagne hærens...

måten soldater... å... hva enn du sier, sersjant.

- Prøver du å få ræva i fatle? - Nei, sersjant. Den er bra som den er.

Fordelen med disiplin er at det vil vinne denne krigen for oss.

Derfor, til du fatter det, må jeg bare fortsette å lære deg det.

- Selridge, 100 armhevinger. På bakken. - Jeg? Jeg sa ikke noe.

Riktig. Vi gjør dette for å lære Jerome noe om disiplin.

Legg deg flatt, soldat!

Tror du at du skjønner min oppfatning om disiplin?

- Å, ja, hei! - Så la oss teste det.

Jeg vil se en annen ta 100 armhevinger. Du skal velge ham.

Hvem blir det, gutt?

Høyere. Si meg navnet på mannen du synes mangler mest disiplin.

Vi møttes nettopp på toget, sersjant. Jeg kjenner ikke engang navnene enda.

Jeg forstår din tilbakeholdenhet. Ingen vil like å høre navnet sitt ropt opp.

Hvorfor ikke hviske det i øret mitt?

Wykowski? Han er den største mannen i kompaniet.

Det var modig, Jerome, men hvis det er ditt ønske, så skal det bli oppfylt.

Wykowski, 100 armhevinger for meg og kompisen din. På bakken.

Hvem kan vi velge til å vise kameratskap med disse mennene?

Hvisk det til meg, Jerome.

Hele troppen utenom deg selv.

Det er et godt valg. Du vil ikke ha mange venner, men jeg er en av dem.

Be dem ned på bakken for deg.

- Hva, vil du at jeg skal si det? - Det var din idé.

- Tropp, på bakken. - Rop det, gutt!

- Tropp, på bakken! - Si hva vi vil ha!

- 100 armhevinger! - Mannen ba om 150 armhevinger!

Dere hørte ham, menn. Nå tell!

En, to, tre, fire...

Se opp! Slipp meg igjennom!

Opp med hodene.

Fortsetter dette, taper vi krigen. De vil snakke tysk i Chicago.

Vi kan alle sykemelde oss i morgen.

Du sykemelder deg ikke hos denne fyren med mindre en tank kjører over deg.

- Denne saken er en sprettert. - Er denne køya tatt?

Å, nei. Jeg har ikke noe imot å dø, men jeg vil ikke ha nesa blåst av.

Hurra, hurra.

Hva kunne jeg ha gjort? Jeg kunne blitt skutt for ordrenekt.

Du må ha gjort noe for å gjøre ham så forbanna.

Ingenting, jeg sverger. Han er sprø.

Kanskje fuktigheten fikk hjernen hans til å ruste.

Godt valg, Jerome. Jeg går gjerne i søvne med bajonetten min.

Jeg har skjev rygg. Jeg kan ikke sove på denne greia.

- Heten blir varmere. - Tåler ikke dere storbyjenter det?

Jeg tåler hva du tåler.

- Ikke si at de sender oss ut. - Det er spisetid.

Spisetid. Vask, skift og la oss gå.

Kanskje det er et sted her hvor vi kan spise ute.

Ikke dårlig. Trenger bare salt og pepper, ketchup og sennep. Det er alt.

Hvis de slapp dette over Tyskland ville landet komme ut med hendene i været.

Jeg så disse sakene i Bronx Zoo en gang. Gorillaene kastet det på hverandre.

Du kan få noe annet. Det står i reglementet.

Menige må gis velsmakende mat.

Så hvorfor ber du ikke om litt matzoball-suppe, Epstein?

Jeg hører hæren lager god matzoball-suppe.