Sons of Denmark (Danmarks Sønner)

Er du sur ennå?

Jeg er ikke sur.

- Hei. - En liten kaffe latte, takk.

- Er det på beløpet? - Ja takk.

Vi har ikke pult på en uke.

- Ha det bra. - Takk i like måte.

I like måte.

- Det er sant. - Din gris.

Det er sant.

Jeg må stikke nå. Okay?

- Vi ses. - Ha det.

I dag markerer vi årsdagen for det største terrorangrep på dansk jord.

En hjemmelaget bombe drepte 23 uskyldige på Nørreport.

Jeg står her med Martin Nordahl, formann for Nasjonalbevegelsen.

Trenger Danmark enda et parti?

Dette taler sitt tydelige språk.

Uskyldige mennesker mistet livet på grunn av barbariske terrorister.

Hvorfor trenger Danmark deres parti?

Jeg gikk inn i politikken for å sikre -

- at vi ikke ser krig og terrorisme i Danmark.

Nå ligger vi an til å bli Danmarks største parti.

Vi har vokst oss store og er blitt hele Danmarks bevegelse.

Vi vil ha slutt på politisk apati. Vi vil gi danskene en stemme.

Alle våre problemer kan føres tilbake til fremmede. De skal ut.

Det har ingen våget si høyt før oss. Vi står ved det vi mener.

- Hvordan vil dere gjøre det? - Vi vil kaste ut de fremmede. Takk.

ETNISK RENT DANMARK

STIKK HJEM! DØ!

DANMARKS SØNNER

Zakaria vil snakke med deg.

Vær så god.

- Salaam. - Salaam.

De skrev med blod at vi skulle ut.

Alle er redde. Selv moren og broren min.

- Ta det rolig. - Kan vi ikke gjøre et eller annet?

Ta det rolig.

- Hva gjør du? Studerer du? - Nei. Jeg gjør ingenting.

- Hvor gammel er du? - 19 år.

Jeg har kjent deg siden du var så liten.

Det er lenge siden.

Nå er du en mann som vil se handling. Er du lei av livet?

- Hva? - Er du lei av livet?

Nei.

Hva gjør du her da, gutt? Dette er ikke noe sted for deg.

Vi er her ikke for moro skyld.

En bombe, plantet av en gruppe idioter...

...og nå er alle enige om at vi er terroristene.

Alle bombene de kastet etter oss førte oss aldri tettere sammen.

Vi er egoister. Vi blåser i hverandre.

Selv om vi flyktet fra samme kriger og fant samme land, -

så forble vi egoister.

Tror du at du og moren din har det hardt? Dere lever i fred.

La meg vise deg de menneskene som lider i dette landet.

Når du føler det de føler er du i stand til å handle.

Kom.

- Salaam aleikum. - Aleikum salaam.

Man må være blind for ikke å kunne se dette.

- Jeg er ikke blind. - Jo, det er du.

For å utføre dette arbeidet må du være våken, ikke blind.

Tror du at dette kunne vært din familie?

Dette vil ikke skje min familie.

Hva vil ikke skje? Det har skjedd alt.

Ser du den mannen? Hva?

Han hadde en stor familie. Han hadde barn.

De druknet på havet da de flyktet. Se.

Tror du han er lykkelig? Han kom hit uten barna sine.

Ser du de jentene?

De kom hit uten foreldrene sine.

Ser du den damen? Hva?

Ser du henne? Se på henne!

Se!

Hun hadde mann og barn.

Vet du hva de gjorde? De slaktet dem for øynene på henne.

Vi skal hjelpe disse menneskene. Du skal hjelpe dem.

Du skal bli deres helt.

Hvordan har guttene det? Hvordan er maten?

Nå er jeg sulten.

Ali. Kom her. Trenger guttene noe?

- Klær? Hva som helst? - Nei, de klarer seg.

- Og det er ingen som plager dem? - Nei.

Zakaria er modig.

Jeg vil du skal ta deg av ham.

Det skal jeg.

Salaam.

- Salaam. - Salaam.

- Faen som du bråker, mann. - Nei.

Jo. Kom bort hit.

Kom bort hit.

Hei.

Du må helt inn. Se? Ja, du jukser også.

Du skal bare ta din straff.

Hva gjør du? Ikke dytt samtidig.

- Hei, mor. - God morgen.

- Hvordan har du det? - Bra.

- La meg prøve. - Ha deg vekk. Gå vekk nå.

Hit med den. Det er usunt for deg.

- Vær så god, skatt. - Takk.

- Hvorfor kom du så sent hjem? - Jeg gikk en tur.

- Med hvem? - En venn.

Bryr du deg ikke om at jeg er bekymret for deg?

Ta litt ansvar. Hva har du tenkt?

Vil du finne deg jobb eller gå på skole?

Jeg vil arbeide.

Prøv å være mer hjemme. Broren din savner deg.

Vet du hva som foregår her i området?

Folk virker fortvilet. Det er mer politi.

- De ser annerledes på oss. - Du vet hvordan dansker er.

Mange av dem liker ikke arabere. De har alltid uglesett oss.

Ikke bekymre deg så mye for hva de sier.

Men jeg er redd.

Ingen fare. Jeg er her. Okay?

- Ingen av oss la merke til dem. - Overhode ikke.

- Salaam. - Hvordan går det?

De har virkelig ingen ære. Ingen respekt.

- Vi må gjøre noe. - La oss høre hva Hassan vil si.

Vi har hørt nok om ytringsfrihet og menneskerettigheter.

De påstår at de skaper fred, -

- men de ser ikke at de skitne krigene deres avler hat.

Men det vet dere godt.

Vi kan ikke forholde oss tause lenger.

Familier som har bodd her i 20 år blir behandlet som kveg.

Og vi opplever bare mer og mer rasisme.

De er blinde for hva som skjer i verden.

Først var det grisehoder og blod. Det blir vårt blod neste gang.

De kaller seg Danmarks Sønner.

I mine øyne er de Danmarks søppel.

Hva gjør dere?

Vi kan ikke forholde oss tause lenger.

Vi er verd noe.

I dag skal de vite at vi eksisterer.

I kveld har en gruppe menn av annen etnisk herkomst -

- angrepet et hus eid av de høyreekstreme Danmarks Sønner.

Man antar en nylig oppstått konflikt mellom de to grupper, -

men ingen er pågrepet så langt.

Martin Nordahl, mistenkt for tilknytning til Danmarks Sønner, -

tar avstand fra hendelsene, -

- men nekter å uttale seg om sine egne tidligere aktiviteter.

Det har ikke noe med Nasjonalbevegelsen å gjøre.

Tar du avstand fra Danmarks Sønner?

Jeg tar avstand fra innvandring.

Se på velferdssamfunnet. Det er i fritt fall. I oppløsning.

Hvorfor skulle fremmede klare seg selv, når de har krav på støtte?

De kommer og griser til, stjeler, dreper og voldtar Danmark, -

- mens mor og far krangler på Borgen.

Når de skal hjem igjen, skriker de opp og sier -

at de har krav på å bli her.

Når vi kommer til makten, vil det skje andre ting.

Hva skal vi gjøre?

De har alltid hatet oss og sett ned på oss.

Tror de vi bare vil stikke av, som familiene våre gjorde?

Tror du jeg flyktet for å bli ydmyket?

Vi må være i forkant med ting.

- Mor er redd. - Det er jeg også.

Verden går av hengslene. Vi må gjøre noe.

Men vi må tenke oss om, og ikke handle i panikk.

Det er aldri klokt.

Det var kaos som fikk oss til å flykte fra land til land.

Det er Nordahls hus.

Vi har holdt øye med ham. Lederen for Nasjonalbevegelsen.

Han var en liten kjøter i Danmarks Sønner.

Og nå er partiet hans snart Danmarks største.

Men han bestemmer ikke ennå.

Kanskje han ikke får makten. Så hvorfor gjør vi dette?

For å sende et klart og tydelig budskap -

- til dette landet og til resten av Europa: Vi vil ikke ledes av idioter.

Han har ingen livvakter.

Han kommer nesten alltid hjem til samme tid. Hvis du er med oss, -

- så fortell moren din at du arbeider for meg, -

og gå og tren sammen med Ali.

Tenk på det.

- Hva gjør du? - Jeg drar bort en stund.

- Hvor da? - Hassan har arbeid til meg.

- Og det er ikke på kafeen? - Nei.

Hva slags arbeid?

Jeg skal rive hus sammen med Ali.

Vil du ikke si hvor du drar og hvor lenge?

- Hvorfor drar du bort? - Jeg er ikke noe barn lenger.

Du sa jeg skulle finne meg jobb og utrette noe.

De tilbød meg dette.

Vær så snill å respektere at jeg er din mor.

Jeg ville du skulle få en fremtid. Ikke at du forlot meg og din bror.

Hører du ikke hva som foregår her? Jeg hører det hver dag.

Tror du ikke vi trenger deg?

Hvorfor har du forandret deg? Si hva som har skjedd.

Broren din har vært veldig redd og lei seg.

Han vil ikke si hva som er galt. Du må snakke med ham.

Blåser du i oss? Vil du bare vekk for enhver pris?

- Har du ikke fått den til å virke? - Nei.

Ikke si til mor at du er redd. Okay?

Du er blitt en stor, sterk mann. Stemmer ikke det?

Reis deg opp og spenn. Jo, reis deg opp og spenn. Kom igjen.

Spenn.

Du må ikke smile.

Skal jeg vise deg hva man gjør?

Okay. Ta hendene ned. Så begynner vi med denne.

Og denne. Så sier du: "Denne veien eller denne veien?"

Så sier vi...

- Jeg trenger ikke matpakke. - Jo. Nå har jeg laget den.

Du er for tynn også. Du burde spise mer.

Det er flaut, mor. De har mat.