The Tragedy of Macbeth

Når skal vi tre møtes igjen?

I torden, lyn eller regn?

Etter dyst og basketak.

Når kamp gir seier eller tap.

På hvilket sted?

Oppe på heiene.

Der møter vi Macbeth.

Fager er fæl, og fæl er fager.

Gjennom dis og skodde vi jager.

Vær hilset, tapre venn.

Fortell kongen hvordan slaget sto da du dro derfra.

Ikke avgjort.

Som to slitne svømmere som klamrer seg til hverandre så kunstene deres kveles.

Den nådeløse Macdonwald,

lykken smilte på hans onde strid,

som om den var hans hore.

Men akk, for svak.

For djerve Macbeth… Han fortjener sitt ry.

I forakt mot skjebnen, med hevet sverd som dampet av blod,

pløyde han seg fram til han nådde kreket.

Uten håndslag eller avskjedsord

spjælet han ham fra buk til kjeft

og plantet hodet på brystvernet vårt.

Djerve frende. Edle hedersmann.

Ikke før hadde rettferdighetens våpen tvunget de usle irene til å ta beina fatt…

…før den norske kongen så sitt snitt, og med blanke våpen

og friske tropper gikk han til angrep på ny.

Det tok vel motet fra førerne våre Macbeth og Banquo?

Ja.

Som spurver skremmer ørner, eller haren skremmer løven.

Så de firedobbelt angrepet mot fienden.

Jeg er ikke vel.

Sårene mine trenger stell.

Gud bevare kongen.

Hvor kommer du fra, edle thegn?

Fra Fife, store konge,

der norske bannere spotter himmelen og vifter våre menn kalde.

Den norske kongen med mange menn, hjulpet av den troløse svikeren

thegnen av Cawdor, startet et fryktelig angrep.

Macbeth og Banquo, svøpt i rustning,

kjempet imot som likemenn.

Sverd mot sverd, opprørsk arm mot arm, ble dristigheten hans tøylet.

Og for å konkludere…

…vi seiret.

For en glede!

Aldri mer skal thegnen av Cawdor svikte oss.

-Nei. -Gå og forkynn at han skal dø.

Jeg skal sørge for det.

Og hans tidligere tittel…

…gis til Macbeth.

Hvor har du vært, søster?

Slaktet svin.

Søster, og du?

Se hva jeg har?

Få se. Få se!

En tommel fra en sjøens mann, møtte døden under vann.

Trommer. Trommer!

Macbeth kommer.

Ja.

I en sil setter jeg seil.

Og som en rotte uten hale, skal jeg mane, mane og mane.

Jeg tørker ham som høy.

Natt eller dag skal ikke en blund…

…gi øyelokket fred en stund.

Han skal leve som varg i veum.

I ni uker ganger ni

skal han tæres, svinne og svi.

Spådomssøstre, hand i hand.

Reiser over sjø og land.

Dans rundt og rundt.

Tre for deg og tre for meg.

Og tre igjen så det blir…

Ni.

Nok.

Trolldommen er kastet.

Så fæl og fager en dag har jeg aldri sett.

Hvor langt er det til Forres?

Hvem er de? Så skrukkete og så underlig kledd

at de ikke ser ut som jordiske folk, men på jorden er de.

Er dere levende? Kan jeg stille dere spørsmål?

Snakk hvis dere kan. Hvem er dere?

Vær hilset, Macbeth.

Vær hilset, thegn av Glamis.

Vær hilset, Macbeth. Vær hilset, thegn av Cawdor.

Vær hilset, Macbeth.

Som skal bli konge heretter.

Er dere fantasi? Eller som dere ser ut, enn si?

Om dere kan se framtidens korn

og si hvilke som vil vokse og hvilke ikke,

fortell det til meg, som verken ber om eller frykter deres gunst eller hat.

Mindre enn Macbeth og større.

Mindre heldig, men også mye mer.

Du skal få konger, men aldri bli det selv.

Så vær hilset, Macbeth og Banquo.

Banquo og Macbeth.

Vær hilset.

Bli, dere snakker dunkelt. Fortell mer.

Jeg vet at jeg er thegn av Glamis, men hvordan av Cawdor?

Thegnen av Cawdor lever i all sin velstand.

Og å bli konge er ikke sannsynlig.

Fortell hvor dere har fått denne viten fra.

Hvorfor stoppet dere oss på heden med en så profetisk tale?

Det er bobler i jorden, som det er i havet.

Der kom de fra. Hvor ble de av?

Kroppene løste seg opp som et pust i vinden.

Jeg skulle ønske de ble.

Var de vi snakker om virkelig her?

Eller har vi spist av roten som tar fornuften til fange?

Dine barn skal bli konger.

Du skal bli konge.

Og thegn av Cawdor også. Var det ikke så?

Det var de ordene de sa.

Hvem der?

Kongen gledet seg over å høre bud om din seier, Macbeth.

Og når han hører om ditt store mot i kampen mot opprørerne,

gjør undring og beundring at han blir aldeles stum.

Kongen har sendt oss for å takke deg.

Vi skal bringe deg til ham, ikke lønne deg.

Og som en forsmak på hederen,

ba han meg hilse deg som thegn av Cawdor.

Så vær hilset, edle thegn.

Rangen er din nå.

Kan djevelen snakke sant?

Thegnen av Cawdor lever. Hvorfor kle meg i lånte klær?

Han som var thegnen, lever ennå,

men han er dømt til å miste livet, som han fortjener.

Om han var alliert med Norge

eller ga opprørerne hjelp i skjul,

eller om han hjalp begge for å undergrave sitt eget rike, vet jeg ikke.

Men høyforræderi, tilstått og bevist…

…har felt ham.

Takk for besværet.

Glamis og thegn av Cawdor.

Og det største gjenstår.

Håper ikke du at barna dine blir konger?

De som ga meg rang som thegn av Cawdor, lovet ikke mindre.

Tar du det på alvor, tennes begjær etter kronen

i tillegg til thegn av Cawdor.

Men det er underlig.

For å lokke oss til det som skader oss,

vil onde makter fortelle sannheter.

Vi vinnes med ærlige småting, og blir forrådt med store konsekvenser.

Denne overnaturlige spådommen kan ikke være ond, kan ikke være god.

Om det er ondt, hvorfor spådde den meg hell, som viste seg sant?

Jeg er thegnen av Cawdor.

Om det er godt, hvorfor vekkes sånne skrekkbilder at håret faller av

og hjertet til å hamre i strid med all natur?

Nåets frykt er svakere enn grusomme forestillinger.

Min tanke om mord er så langt fantasi,

men ryster meg så den mannen jeg var kveles,

og ingenting er, annet enn det som ikke er.

Om skjebnen vil at jeg skal bli konge, kan skjebnen krone meg uten min inngripen.

Komme det skjebnen behager.

Tiden går gjennom de verste dager.

"De møtte meg på seierens dag.

Og jeg har fått bud om

at de har mer enn menneskelig viten.

Da jeg brant av lyst etter å spørre om mer,

gjorde de seg til luft som de forsvant inn i.

Mens jeg sto der i undring,

kom det sendebud fra kongen, som hilste meg som thegn av Cawdor.

Det er den samme tittelen som spådomssøstrene brukte,

før de varslet om framtiden min med: 'Vær hilset, kommende konge.'

Dette ville jeg fortelle deg, min kjære som deler min storhet,

så du ikke holdes utenfor gleden

fordi du er uvitende om storheten som er lovet deg.

Legg deg det på hjertet, og farvel."

Du er Glamis, og Cawdor.

Og du skal bli det du er lovet.

Men jeg frykter ditt vesen.

Du er for full av menneskekjærlighetens melk til å ta korteste vei.

Du vil bli stor.

Mangler ikke ambisjoner, men mangler gemenheten som må til.

Det du ønsker sterkest, vil du vinne med det gode.

Vil ikke spille falskt, men vil vinne på uærlig vis.

Skynd deg hit,

så jeg kan fylle min ånd i ditt øre.

Og min sterke tunge skal tukte

alt som holder deg fra den gylne krans.

Er henrettelsen av Cawdor fullbyrdet?

Min konge.

Jeg har snakket med en som så ham dø,

som meldte at han ærlig tilsto sitt forræderi,

tryglet Deres Høyhet om tilgivelse og angret dypt.

Ingenting i livet har kledd ham bedre enn som han forlot det.

Han døde som en som hadde innstudert sin død,

å kaste fra seg det kjæreste han hadde som om det var småting.

Ingen kan tolke et sinn ved å granske ansiktet.

Han var en mann jeg hadde all tillit til.

Edle frende.

Jeg er tynget av min egen utakknemlighet.

Jeg har bare igjen å si at du fortjener mer enn jeg kan gi.

Å tjene Dem lojalt er lønn nok.

Velkommen hit.

Jeg har plantet deg, og skal sørge for at du vokser.

Edle, Banquo, du fortjener ikke mindre,

og det skal bli gjort kjent.

La meg omfavne deg, og trykke deg til hjertet.

Om jeg kan vokse der, er grøden Deres.

Min glede flommer over