1923

OVERSATT SYNK AV LEOGATE1968 SYNKET AV KNUT

- Spencer! - Jeg er her!

Spencer!

Bare pust, pust med meg. Kom igjen.

Kom igjen, pust.

Jeg skal sende bud etter lege.

Ikke nødvendig.

Noen som har en sigarett?

Jeg trenger en lighter.

Noen av dere som er lege?

- Jeg er. - Ta vesken din.

- Du må rense de sårene. - Ett skritt foran deg.

Be disse menneskene gå tilbake til teltene sine.

Gå tilbake til boligene dieres, vær så snill.

Alt er trygt.

Det var en leoparhunn. Jeg har aldri sett en hunn jakte en mann.

- Hvordan har mannen det? - Hvordan tror du?

Jeg kan ikke si at jeg er kjent med å behandle et leopardangrep.

De har masse dritt i klørne sine.

Hvis vi ikke renser det godt, får jeg koldbrann innen en uke.

Jeg har jod og brom. Det burde drepe omtrent hva som helst.

Jeg må få det dypt inn i såret.

Du bør dra til sykehuset i Nairobi. De må rense og kle disse sårene på nytt.

Jeg må ta ham hjem.

Alinda må ta Kagiso med hjem.

- Jeg skal få dem med på toget. - Setter stor pris på det.

De vil sende dere med toget.

- Noen sår på ryggen? - Nei, jeg tok ham rett på.

Skulle ønske jeg hadde noe mot smertene.

- Det er det whiskyen er til for. - Greit nok.

Herregud, mann...

Det nærmeste jeg har vært en leopard er tjue fot. Og jeg fikk ikke sove på en uke etterpå.

Hvordan var det?

Å kjempe mot tingen med bare hender, hvordan var det?

Du sa ikke at du var lei deg.

- Unnskyld meg? - Om min venn.

- Hvilken venn? - Han som døde for deg.

- Jeg sender ham på toget. - Men du sa ikke at du var lei deg.

De var et par, Holland.

Par jakter sammen, men du viste oss bare ett sett med spor.

- Du visste det. - Jeg visste ikke.

Du visste det.

Hvis jeg hadde visst det, ville jeg aldri ha delt oss opp. Jeg ville ha holdt oss samlet.

Si nå at du beklager.

- Jeg er lei meg for ditt tap. - Jeg tapte ikke noe.

Jeg er lei meg for tapet hans.

Jeg er lei meg for familiens tap, jeg er lei meg for kona hans.

- For barna hans. - Ja, barna hans. Jeg er lei meg for barna hans.

- Jeg beklager. - Si det igjen.

Beklager. Jeg beklager. Jeg beklager. Jeg beklager.

Jeg beklager også.

Grunnen til at jeg ikke dreper deg akkurat nå, er fordi jeg må ha skyss til Nairobi i morgen.

Jake. Noe er der oppe, og storfeet vil ikke gå i nærheten av det.

Stille. Lytt. Lytt.

- Det er et skudd. - Faen.

Hei, hei ku. Hei ku.

Zane! Glem flokken, kom opp på toppen! På toppen!

Å, faen!

Hei, jeg er ubevæpnet. Jeg er ubevæpnet.

Zane!

Din jævel.

Du kommer til mitt land med prærierottene dine!

- Skyter på slektningene mine! - Herregud!

Jeg skjøt ikke på noen.

Jeg vet ikke hvem som skjøt. Jeg trodde gutten skjøt på oss!

- Zane! Hvem skjøt på deg? - Alle skjøt på meg!

Jeg skal finne oss noen trær.

Skal du henge oss? Hva?

Henge meg?

Det er det jævla 1900-tallet, og du skal henge oss?

For å hindre sauene mine fra å sulte.

Storfe beiter ikke her oppe.

Ingenting beiter her oppe!

Fortsett, heng oss.

Heng oss for helvete.

Og se hvor lang tid det tar delstaten Montana å henge deg!

Hva sa jeg at jeg skulle gjøre,

hvis jeg fant sauene dine på beite på en annen manns land?

Zane! Ta åtte cowboyer og samle disse sauene.

- Begynn å skyve dem mot Rez. - Ja, sir.

De sulter på rez. Sulter...

Vi fikser det.

Du skylder nevøen min en hest.

Tar vi disse gutta til byen?

Jeg har noe annet i tankene.

Amerikanske kvinner må vedlikeholde huset.

Et sløvt holdt hjem avler apati hos barn

så vel som sykdom, for ikke å snakke om vreden til mannen som bygde hjemmet.

Han laget det, du renser det.

Still dere inntil veggen vendt mot meg.

Når jeg sier ifra, vil dere feie til kanten i min retning.

Fei.

Sa jeg feie den av kanten? Nå har du rot på trinnene.

Fei den til kanten,

ta tak i et støvbrett og fei det av kanten og inn i brettet,

ta den så til jordet og dump det.

En gang til.

Legg det våte sengetøyet på brettet og strekk det ut.

Ta tak i såpestykket og gni såpen over sengetøyet til det skummer.

Og dra nå sengetøyet over brettet,

og en-to-tre-fire,

dypp i vannet, snu det, strekk det ut.

Ta tak i såpestykket og gni det over sengetøyet, en, to, tre, fire.

Herre Jesus, vær vår gjest.

Herre Jesus, vær vår gjest.

Vi ber deg velsigne denne maten.

Vi ber deg velsigne denne maten.

Så den kan gi næring og opprettholde oss.

Jeg vil heller bli slått...

enn å spise dette.

Jeg advarte deg, Banner.

Nå angriper du familien min.

Det kommer til å bli det siste du noen gang gjør.

- Hva skal vi gjøre? - Du holder deg helt stille.

Prøv å jobbe hendene fri.

Kanskje svetteboksen vil lære deg den fromheten søster Mary ikke klarte å gi deg.

Hvis du snakker den skitten på skolen min igjen...

Vil jeg begrave deg levende. Og verden vil være ferdig med deg.

Er det forstått?

Din ville hedning.

Med alt beitet her borte, må vi fortsette sørover.

Vi vil være på toppen av parken før du vet ordet av det.

Og hver gang en ku viker, vil det være en middagsklokke for ulvene og bjørnene.

Vi må passe på dem hele sommeren.

Vi får ikke den vognen høyere opp. Hvordan skal vi mate disse gutta?

Vi pakker en leir på muldyr.

- Spise mye hjortekjøtt. - Det vil ikke bli lett for disse gutta.

Helvete, det var slik vi pleide å gjøre det. Vi forlot aldri flokken.

Var ikke noen sovebrakke. Det tok meg ti år å sove seks måneder innendørs.

«Lett» sto ikke i stillingsbeskrivelsen.

- Tror du noen av dem klarte det? - Avhenger av lojaliteten til hesten deres.

Hvis du gir en mann nok tid, vil han finne veien ut av hva som helst.

Jeg tror noen vil klare det.

- Jeg håper noen få gjør det. - Hvorfor?

En dag skal du styre dette stedet,

og for at sønnen din en dag også skal drive det,

må du forstå hva denne ranchens største fiende er.

Det er ikke ulv, eller tørke eller snøstormer eller Texas Feber.

Det er andre menn.

Mennesket vil velge å ta det du har bygget, i stedet for å prøve å bygge det selv.

Hver sivilisasjon i denne verden,

er bygget på toppen av den de erobret.

Du drar til Roma eller Jerusalem eller Paris,

Frankrike, og det er byer stablet på toppen av byer stablet på toppen av landsbyer,

på toppen av en manns hus,

bygget på toppen av en manns hule.

Skulle ønske det ikke var slik, men det er det.

Fiendene dine må være så livredde...

at deres frykt er større enn deres grådighet.

Jeg ga de mennene en sjanse,

fordi jeg ville at de skulle fortelle verden hva som skjedde...

da de svek meg.

La oss få litt søvn, gutter.

Det er ikke lett å si hva morgendagen vil gi oss.

"Mennesket vil alltid søke å ta fra andre det han kunne lage selv."

Det er de ordene som har styrt denne familien.

Eller kanskje er det vår avvisning av å overgi oss som styrer oss.

- Hva er det? - Hundene bjeffet på noe.

Sover Elizabeth?

Hun er ovenpå og synger «All the Ways He Loves Me».

Du kan høre føttene hennes valse over gulvet og øve for mottakelsen hennes.

Å, å være nitten igjen.

Man skulle tro å vokse opp på en ranch ville ha herdet den litt.

Hun vokste opp i Boston, sommerne her ute var liksom som en hytte i parken.

Plaske rundt i elvene, rase avgårde med hesten sin over åkrene.

Det eneste hendene hennes har berørt med hensikt, er et piano.

Er sikker på at sønnen min vil bøte på det, om han ikke allerede har gjort det.

- Emma. - Jeg beklager.

- Jeg vet du ser det. - Jeg ser det.

Jeg hadde bare ikke tenkt å nevne det.

Jeg vet ikke hvor hensynsløsheten i ham kommer fra.

Ikke fra meg. Og John er den mest bevisste mannen jeg noen gang har møtt.

Jeg håpet... at kona hans ville ta noe av ilden ut av neste generasjon.

Det ser ut til at sønnen din gifter seg med bensin, min kjære.

Og brannen vil bare bli større.

Heldige meg.

- Jeg skulle ønske vi hadde to hus. - To?

Et mindre for når de er borte.

Dette føles tomt.

Det er derfor jeg sitter her ute.

Kom hit.

Hei, gutt. Kom hit.

Det er gutten sin.

Kom igjen. Det er gutten sin.

Jeg er her for å se tilsynsføreren.

Har du en avtale?

Sitt ned.

Har du en avtale?

Hvor lenge har du ventet?

To dager.