Entangled

Du kjenner vel til teorien om multiverset fra science fiction og seriealbum?

Man bør akseptere at uendelig mange universet eksisterer.

Og minst ett av dem er helt som vårt.

Flere enn ett. Et ubegrenset antall identiske verdener!

Nesten identiske.

Det må det være. For uendelig er uendelig.

En liggende åtte - verdenens kuleste tall.

Å skape kontakt med et identisk univers er vel umulig?

Men om man er dum nok til å forsøke så er en ting sikkert:

Et sted fins en kopi som prøver det samme i eksakt samme øyeblikk.

Snakker om lagarbeid!

Jeg installerte 8K-chipen i går kveld.

8K installert.

Kjente du det? Det var noe som gikk gjennom.

Vi sjekket UPS-en hundre ganger. Strømmen er ren.

Ifølge forskerne eter ikke fisk, de dør.

Hva gjør du?

-Jeg får opp noe! -Ja, en gullfisk.

-Partikler, tilbakevendende mønster. -Hold opp!

-Vannet! Partikkelfluks. -Jeg henger ikke med.

Hva skjer?

Vi prøver å nå et identisk univers, ikke sant?

Jo flere partikler som må matches, desto mer perfekt blir kopien.

Mer vann.

-Større fiskebolle? -Mye større!

-Er det jeg som kjører igjen? -Bare sett deg og kjør.

-Jeg må kunne se hele innsjøen. -Det fins en utkikksplass der.

For en spennende lørdagskveld. Herlige ungdom.

Skynd deg! Vinden er perfekt.

-Senk farten. -Vi skal jo gjennom tid og rom.

-Jeg får flammer! -Det må være kjærlighet.

Dere innser vel at konseptet multivers bare er en ide, én mulighet?

-Det er et matematisk faktum. -Det er en tankelek!

-Helvete, så dere? -Ja.

-Du kjører for fort. -Framskrittenes hjul snurrer fort.

Jøss!

-Herregud! -Du tok nesten livet av oss.

Håper at de er ok.

Hold deg unna, Loretta. Vi ringer politiet.

-Ikke gå for nær! -Det er farlig!

Rygg, Loretta!

Nei, det er...

Loretta!

FEM MÅNEDER SEINERE

Er du klar? Da setter vi i gang.

Suverent!

Jeg får hele følelsesregisteret her: Glede, tristhet, kjedsomhet, sexlyst, alt.

Det er som et vindu inn i hjernen din. Tenk at du tenner på grillet smørbrød.

-Hvem gjør ikke det? -Fokuser.

-Hva i helvete? -Unnskyld, det trengtes for kalibrering.

Ikke rør ham!

-Jeg er ferdig med denne dritten. -Vi ble enige om dette.

Vi pratet om dette.

Jeg vet at vi var enige, men det går ikke. Jeg er sen.

Ikke bra.

Tror du ikke at han tenker på det hver dag?

Han prøver å ikke gjøre det.

Han sier at han har det bra.

Interessant.

Akkurat da du rørte ved ham... Se.

Er dere to sammen?

Virkelig? Hvor lenge har det holdt på?

Jeg vet ikke om vi er et par.

Bare så at du vet, det er ok.

Han er en bra gutt og du er fantastisk.

Bare fordi man har mistet en elsket trenger man ikke sørge resten av livet.

Og dere er to nerder. Hvem ellers vil ha dere?

Loretta?

Loretta?

Unnskyld.

Loretta?

-Jeg vet ikke hvorfor jeg bryr meg. -Pappa elsket hagen.

Det er nok derfor.

Men hvor mye grønnsaker kan vi spise?

-Salat fra forretningen smaker likt. -Jeg liker salaten din bedre.

Savner du pappa?

Vet du hva jeg virkelig savner?

Husker du da vi så på baseball på søndagene?

Han bare satt og stirret på tv-en som om han var i transe.

Umulig å få kontakt med.

Savner du det? Pappa som drømmer seg bort?

Det føles litt tåpelig.

Men da det var kamp var det som om vi alle tre var døve.

Det likte jeg. Jeg vet det, det er dumt.

Hadde jeg visst at faren din skulle dø hadde jeg ikke førtidspensjonert meg.

Jeg trodde at det var drømmen din å få tid til å skrive.

Gjøre det beste ut av hver eneste dag.

Men problemet var at det ble så ensomt.

Alle dager blir like.

Men du er ikke alene.

Jeg vet det.

-Men jeg vil være klar når det er på tide. -Jeg vil ikke forlate deg!

Etter hvert. Jeg vil at det blir sånn.

Men...

ikke på en stund ennå.

Jeg kjeder meg. Vi pleide å drive med kvantesammenfletting.

-Vi husker nok alle den tiden. -Vi var banebrytende. Hvorfor sluttet vi?

Jeg tror det har å gjøre med at kjæresten min døde.

Hør på meg, det var hennes greie.

Partikkelobservasjon var hennes ide og hennes eksperiment.

Nå fins hun ikke lenger. Vi gjør andre ting, rett og slett.

Hva?

Vi kan vel se gjennom Lorettas notater og jobbe videre?

-Hun hadde villet det. -Jeg gjør det ikke!

Vi kan gå varsomt fram. Vi kan gjøre massevis når det gjelder matematiske...

Unnskyld, men det var en jente som så akkurat ut som Loretta.

-Der borte? -Hun gikk akkurat. Danny!

Han er ikke frisk. Det hjelper ikke.

Jeg sa bare at hun så ut som henne. Jeg var ikke...

-Du hadde ikke trengt å bli. -Jeg vil være en støtte for deg.

Takk. Jeg klarer meg.

Nei, du er ikke ok. Du kan vel bli med inn?

-Hva sier moren din? -Hun sovner tidlig.

-Tenk om vi vekker henne. -Hvordan? For mye bråk?

Akkurat.

Danny.

Loretta er død.

Jeg vet det.

Hun kommer ikke tilbake, og det er ikke din feil.

Det var kanskje det, eller kanskje ikke.

-Det spiller ingen rolle lenger. -Hva er det med deg?

Jeg vet ikke.

Jeg så en jente i dag som så akkurat ut som henne.

Så så Gerry henne.

Jeg er her. Jeg er virkelig.

Jeg vet det. Jeg vet det.

Det har bare vært en rar dag. Unnskyld.

Ville du likt meg bedre om jeg var hørende?

Nei! Selvsagt ikke.

Hvorfor sier du det?

Jeg liker deg akkurat som du er.

-Da ville det ikke vært du. -Hvem skulle jeg være?

Jeg vet ikke, men du ville vært annerledes.

Og jeg liker den du er.

-Hallo? -Gerry. Det er Lor. Er Danny der?

-Hvem er dette? -Loretta. Han kom ikke hjem i går kveld.

-Er Amy med deg? -Nei. Dette er faktisk ikke morsomt.

Jeg er sen. Jeg prøver å få tak i ham etter forelesningen.

-Er du ok? -Ja, hvorfor skulle jeg ikke være trist?

Jeg vet ikke.

Det føles faktisk kjempebra. Jeg vet ikke hvorfor jeg var så dum.

Herregud!

Jeg trodde aldri at jeg skulle måtte uroe meg for deg.

Har du ikke noe å si? Ikke et eneste jævla ord?

Hva med deg?

Si noe, da!

-Hva mener du "død"? -Død. Borte fra det jordiske liv.

Hva er det som er så morsomt?

-Husker du ikke kvelden ved utsikten? -Det var nifseste kvelden i livet mitt.

-Men jeg døde ikke! -Vent litt.

Hvor faen har du vært de siste fem månedene?

Hvorfor tuller dere sånn med meg?

Jeg treffer dere hver eneste dag!

Du sier altså ikke at du bare forsvant, fikk hukommelsestap eller noe sånt?

Det du påstår er at ingenting har forandret seg.

Du påstår at alt er som vanlig. Du har gått på skolen og vært sammen med oss?

Akkurat som før?

Hvorfor gjør dere dette?

Hvorfor prater du ikke med meg?

-Dette er helt sykt. -Hvorfor gjør du tegnspråk?

Du skal være min beste venn.

Du vet at hun ikke forstår om du ikke snur deg mot henne.

Så dumt! Hold opp!

Helvete!

Det virket!

Man bør akseptere at uendelig mange univers eksisterer.

Og minst ett av dem er eksakt likt vårt.

For uendelig er uendelig.

Liggende åtte - det kuleste tallet.

Har jeg forstått det rett? Du ble sugd ut av et parallellunivers inn i vårt?

-Er det så utenkelig? -Ja, det er det!

Maskinen ble programmert til å finne en perfekt match.

Derfor tok vi med oss utstyret til innsjøen - for å se mye vann.

Maks antall like partikler. Observere en partikkel og dens tvilling påvirkes.

-Kvantesammenfletting. -Akkurat!

Poenget var å finne den mest identiske matchen.

Sånn ja, jeg tilhører resultatet. Og også versjoner av dere på min side.

-Tvillinger blir påvirket. -Vi tullet jo bare.

-Det var bare på gøy! -Vi kjedet oss og uredde.

-Det var likevel tåpelig. -Hva om vi fortsatte kjedet oss, uredde?

-Hva om vi fortsatte forsøke. -Det gjorde vi ikke. Vi sluttet.

Dere ja, men ikke vi på min side. I mitt univers.

Der jeg ikke døde. Vi fortsatte å forsøke, alle sammen.

Vi hadde bedre chiper, bedre oppløsning, partikkelkollisjon, flere matcher.

Om vi antar at energi kan forflyttes ved kvantesammenfletting...

Tenk om observatøren kan komme til å suges med i prosessen?

Stakkars Arthur kom til å bare svømme midt i hårkorset

og plutselig er han bare borte! Og dere fikk en ny fisk.

-Takk. -Jeg visste ikke hva som hadde hendt.

Jeg gikk gjennom samme trinn hele natten, men ingenting fungerte.

Men jeg gikk over uten å vite om det. Jeg kjente det ikke engang!

Jeg trodde at maskinen var i stykker, men da var jeg alt her.

-Det er helt galt. -Det er mer galt at jeg er her.

I live.

-Hva sier hun? -Multivers er science fiction.

-Og du er en gærning. -Unnskyld.

Og så har vi denne.

-Hva er det? -Jeg fikk den for seks uker siden.

-Hvorfor? -Jeg var full. Det var vi alle.

Vi tok alle samme tatovering.