Romulus

ROMA 753 F.KR.

I dag er begynnelsen på et nytt århundre.

Krigens tid er over...

...og rettferdighetens sol står opp for alle. Dette landet tilhørte Elea.

Men navnet Elea vil glemmes sammen med navnet til dets konger.

I stedet vil minnet om oss to-

og våre dåder leve for alltid.

Du og jeg er brødre, Wiros.

Vi er de rettmessige arvingene til kong Numitor.

Hunnulven fant oss i skogen og oppdro oss.

Rumina gjorde oss til barna sine.

Sammen har vi mottatt varsler, og vi har valgt dette stedet.

Vi har gravd en fure der murene våre vil bygges.

Et omsluttet land, hellig for gudene-

-som vi alle sverger å forsvare til døden.

Denne byen er viet til deg, moder Rumina.

Ditt hellige land skal aldri mangle salt og korn.

Og byen din blir et tilfluktssted-

-for de som ikke har rikdom, land eller familie.

Ulvekvinne, du er vår mor og gudinne. Derfor skal byen hete Roma!

-Roma! Roma! -Roma! Roma!

Roma!

Roma!

CURES SABINERNES LAND

Vi fant dem én dags gange herfra.

De flyktet fra Cures til latinernes nye by.

Roma, de to kongers by.

Siden Ruminas sønner grunnla den, har De 30 folk delt seg.

Kongen av Alba ga gamlebyen Elea til de nye kongene-

-og mistet dermed sine alliertes tillit.

Nå kommanderer ingen, og Roma fortsetter å vokse.

Når kan jeg møte kongene?

Budbringerne har allerede levert invitasjonen din. De kommer snart.

Du har ikke vasket dem. De er skitne.

Fortell meg hva dere vet om den nye byen.

Ikke skad dem, Sabos!

Jeg ber om tilgivelse, ikke skad meg.

Ikke vær redd.

Jeg vil bare at du skal være ærlig. Hva lette dere etter i Roma?

De sa at de som var slaver, kunne være frie der.

Og hva vet du om gudinnen deres?

Jeg vet at hun beskytter dem som ikke har noe.

Dere trenger ikke lenger å flykte, min far, guden Sancus...

...vil slippe dere fri nå.

Vil dere ikke være frie? Gå, gå, gå.

Gå.

Gå.

La oss gjøre dem glade.

De vil være frie.

La oss finne ly for natten. I morgen er vi i Cures.

Det sies at Titus Tatius er sønnen til guden Sancus.

Og at du aldri sover.

-Hvem da? -Soldatene dine.

Det er dine soldater.

Om natten sender gudene drømmer.

Jeg foretrekker å holde meg våken.

Hvorfor er du med oss?

Helt siden vi forlot Alba, har du villet trene soldatene våre.

Vi så en kraft i deg som ingen kvinne noen gang hadde hatt.

Men du har ikke vist noe, ingen tårer, ingen glede.

Det dere ser, er det jeg er.

Det er ikke noe annet.

Om du ikke snakker om det som er inni deg, vil tankene forgifte deg.

Jeg mistet gudinnen min, moren min...

...faren min og min elskede.

Jeg har ikke noe igjen der inne.

Jeg har ikke flere tårer igjen.

Jeg er nå laget av jern, som et sverd.

Dette i seg selv gir meg styrke.

Jern?

Du snakker om blod, Ilia.

Blod som mitt, som alle andres.

Sancus, himmelens gud-

-når himmelen mørkner og stemmen din lyser opp mørket-

-vis oss vei, vi skal lytte til stemmen din.

Sønnen din lytter til deg.

Roma er som en ulvevalp, ikke vent til den vokser.

Bind den til deg med blod om du ikke vil at valpen skal vokse-

og sette tennene i årene dine.

Dette er gudens budskap.

Er du bekymret?

Jeg visste at det var en stor by, men trodde ikke den var så stor.

Kong Titus Tatius, sønn av guden Sancus-

og sabinernes herre-

-hilser kongene av Roma og takker dem for å ha akseptert invitasjonen.

Vi takker også kong Titus.

Vi har med bygg og vin som tegn på fred.

Mitt navn er Sabos, jeg leder Den hellige garden.

Dere kan legge igjen gavene her, kongen blir glad for å ta imot dem.

Vi setter vognene her. Koble fra hestene.

-Hva ser du på? -En mann stirrer på meg.

-Hvilken av dem? -Han var der, ansiktet var tildekket.

Ingen mann har ansiktet tildekket.

Loven forbyr oss å ønske utlendinger velkommen innenfor murene-

men her vil dere finne mat og ly.

-Når får vi møte kong Titus? -Ved daggry, vi feirer unionen...

...mellom folkene våre, og fred vil bli stadfestet.

-Han spurte når vi kan møte ham. -Veldig snart, det lover jeg.

Vask hendene, fremmede.

Det er ingen hast.

Landet du går på er hellig.

Jeg liker ikke oppførselen deres.

-For mye honning på leppene deres. -Honning har aldri drept noen.

Du er for intelligent til ikke å forstå.

Siden vi kom, har de vist oss soldater og våpen.

De sier til oss at vi må være redde for-

at de er flere og sterkere enn oss.

Er du redd dem? Jeg er ikke redd noen. Det bør ikke du heller være.

Du har kommet deg hit med din egen styrke.

Ingenting kan stoppe oss nå.

Dagen vil komme når alle andre kommer til oss med gaver.

Jeg vil ikke ha gaver, Wiros.

Jeg elsker deg, Deftri.

Hva vil du?

Bli med meg, vi må forberede feiringen av alliansen.

Kvinner skal renses for troskapsritualet separat.

-Kvinner er ikke annerledes enn menn. -Det er loven vår.

Vil dere bli ønsket velkommen, ber vi dere respektere det.

-Du også. -Ilia trener soldatene våre.

-Hun skilles ikke fra meg. -Bare menn kjemper her i Cures.

La oss gå.

-Hva vil de? -Jeg vet ikke.

Vi er her for å forene byene våre.

Guden Sancus ønsker å kjenne dere, det er dette han ber om.

Vil dere ikke dette, kan dere forlate tempelet, dra hjem-

og bryte alle bånd til oss.

-Kom igjen. -Vent!

Hvis de prøver å skade oss, kan vi forsvare oss.

Ingenting vil skje med oss.

Den feiteste av sauene ble drept for dere.

Spis fra hendene mine.

Aksepter denne vennskapsgesten.

De var slaver, de ville til Roma uten min tillatelse.

Jeg spurte hvorfor, og de sa de ville være frie.

Jeg vet at det kan virke skrekkelig-

-men dette skjer aldri igjen, for fra i morgen av vil byene våre forenes.

Vi har akseptert invitasjonen din, hva vil du ha fra oss?

Sett dere.

Det er ikke jeg som vil ha noe.

Det er guden Sancus, min far, som snakket til meg med lynene sine.

Sabinere og latinere må leve i fred.

Kong Numitor har alltid respektert Cures-

-men nå er Det latinske forbund borte-

-og byen deres har blitt den mektigste, er det sant?

Vi har viet byen vår til Rumina, og snart er den som du sier.

Etter alliansen blir det aldri krig mellom folkene våre igjen.

Vi respekterer ditt folk og forstår styrke.