Self/less

Han er kommet.

- Carl. - Martin. For en ære, mr Hale.

Jeg tok vare på Time-forsiden: "Mannen som bygde New York."

- Jeg begynte i bransjen pga deg. - Sett deg.

Gratulerer med kontrakten for sentrum.

Takk. Er det alt offisielt?

Vanskelig å holde en kontrakt verdt 200 millioner dollar hemmelig.

- Du smurte borgermester Clark bra. - Bare med noen middager.

- Jeg tenkte ikke på kobebiffen. - Martin...

- Du kalte Hale Group en fossil. - Kanskje ikke rett ut...

Nei, du sa: "Gamlingen lever ikke så mye lenger."

Sånn husker i alle fall rådmannen det.

- Så du får kontrakten? - Jeg vil ikke ha den.

Tror du 200 millioner dollar betyr at du er noe?

Jeg vil gi deg et råd. Fra en gammel mann, helt gratis.

Vi pratet med Simon og Cohen, de har sju styreplasser til sammen.

- De støtter meg. - Nå foretrekker de noen med erfaring.

Noen som husker at Clarks første valgkamp ble finansiert av Hale.

Prøv å se ironien i det, mr Baldwin.

Du sa at jeg fikk deg til å begynne i bransjen.

Nå får jeg deg til å slutte også.

Din jævel! Om et år er du død, og da bryr ingen seg om deg.

Der tar han feil.

Jeg overlever ikke et halvt år. Jeg har metastaser i lever og lunger.

- Onkologen snakker om innleggelse. - Så trist.

Nei da.

Du og Judith mistet et barn, det er en tragedie.

Når en gamling dør, er det en del av livet.

Det føles likevel som et ballespark.

- Har du sagt det til Claire? - Har ikke kunnet, hun ringer aldri.

- Herregud, Damian. Om hun visste... - Hun har all rett til å være sint.

- Peanøtter! - Jeg klager.

Kreften eter meg opp, og så bekymrer jeg meg for allergi.

Kanskje jeg skulle ta et smørbrød med peanøttsmør.

Nei.

På 70-tallet ville jeg rive alt dette og bygge leiligheter.

- Nå, da? - Nå er det et kulturminnesmerke.

Martin... Har du hørt om "avkasting"?

- Som når slanger skifter skinn? - Nei, det var ikke noe. Glem det.

Det var bare noe jeg leste om.

Hei, det er Claire. Legg igjen beskjed.

DE KAN HJELPE DEG

Hvor mange har gjort det?

Færre enn et dusin.

- Avkasting er eksklusivt. - Dyrt, mener du, doktor Albright.

Klientene våre er velstående, men velges fordi de er enestående.

Visjonære som det ville være et stort tap for samfunnet å miste.

Vi gir de beste hjernene mer tid til å utnytte sitt potential.

Husene dine, yachten, jetflyet...

De er alle spesialbygd av ypperlige håndverkere, slik din nye kropp blir.

Genetisk fullkommen. Moden og atletisk.

Hver lille anatomiske detalj skal gi deg best mulig opplevelse.

- En refleks. - Lever den?

For så vidt som det er organisk vev, men ennå er det et tomt kar.

Om det virkelig fungerer, hvorfor har dere da ingen lab?

Hvorfor alt hemmelighetskremmeriet?

- Du stiller feil spørsmål. - Å ja? Hva skal jeg spørre om da?

Du har bygd opp et imperium fra grunnen av.

Du har jobbet hver dag for å skape noe ut av ingenting.

Nå, som du er på vei bort...

... vil arbeidet ditt bli kalt din "arv".

De vil hevde at bygningene dine gjør deg udødelig.

- Hvor vil du hen? - Føler du deg udødelig?

Alle må vise respekt på møtet, vi vil vinne folks tillit.

Pappa?

Skal du ikke presentere meg?

Unnskyld. Jeg ville være sikker på å få tak i deg.

- Jeg er opptatt. - Vi drar til stedet ved Macy's.

- Du liker jo iskremen der. - Ja, da jeg var åtte år.

Er noe galt? Du ser ikke helt frisk ut.

Alt er bra med meg.

- Kom, bli med meg. - Det passer dårlig nå.

- Kanskje vi kan treffes senere. - Nei. Revolusjonen kan vente, Claire.

Jeg forstår meg ikke på deg. Det kan gå måneder, år...

- Jeg jobber, pappa. - Dette er ingen jobb.

Det er bare en gjeng sinte ungdommer.

Jeg kom ikke hit for å krangle, jeg kom for å ordne opp i ting.

- Hva mener du med det? - Jeg vet dere har lite penger.

- Bare ta dem. - Iblant er du en manipulerende dritt.

- Jeg gjør så godt jeg kan. - Nei, du gjør som alltid.

Du dukker opp når det passer deg og tror at penger skal løse alt.

AVKASTINGSNEVROLOGI

Jeg snakker om en framtid-

- der de gamle og svake kan kaste sine lenker.

En framtid der skjebnen til et friskt sinn-

- ikke skal avgjøres av en døende kropp.

Albright.

Jeg føler meg ikke udødelig.

Gjør vi det, er det ingen vei tilbake, ditt gamle liv er over.

- Du må ignorere alle du kjenner. - Dere har deres vilkår, jeg mine.

Jeg betaler etter operasjonen. Jeg er døende, men ikke dum.

Avslutt det som trengs og kom til New Orleans på tirsdag.

Du må erklæres død.

Spis lunsj på Commanders. Jeg anbefaler sikorikaffen.

Du har ringt Martin og Judy, legg gjerne igjen beskjed.

Beklager at jeg forstyrrer deg hjemme, Martin.

Kan vi møtes til en lunsj i New Orleans?

Tre poengs ledelse og fordel New Orleans på hjemmebane.

Blir du værende? George vil gjerne det.

The Hale Group uten Hale? Nei takk.

Judy er for det meste ved kysten, på ranchen.

Det er nok på tide jeg gir meg og er hos henne på heltid.

Det ville vært hyggelig om du kunne komme på besøk.

Om hushjelpene slutter å si opp, kan vi snart ta imot besøk.

Er alt bra med deg, Damian?

Hva er det?

Ring etter sykebil!

Damian! Damian!

Har du adrenalinsprøyte på deg? Han får ikke puste!

- Fem minutter. - Mr Hale?

Du har ikke fått allergisjokk, det føles bare sånn.

Dessverre vil du ankomme død til sykehuset om 20 minutter.

Gap opp. Er alle plombene dine fjernet?

- Er metallplombene fjernet? - Ja.

Maskinen er som en stor magnet. Metall forstyrrer prosessen.

Sikkert at vi ikke har oversett noe?

Bra.

Hva var det?

- Det stopper hjertet. - Hva?

Det stopper hjertet.

Det virket ikke.

Hva heter du?

- Det virket ikke. - Hva heter du?

Damian.

Damian.

Det tar noen dager, men det kommer til å bli lettere.

Jeg lukter ny kropp.

Damian...

- Damian? - Ja.

- Føler du deg bra? - Ja.

Å dø har en del bivirkninger.

Her har du beviset.

Eiendomsmagnaten Damian Hale ble 68 år

Du skal få besøke graven om noen måneder om det er viktig.

Men nå...

...skal du prøve å hvile.

I morgen begynner skolen.

Nå, hvordan føler du deg?

Fantastisk, med fysikk som en unge.

- Det var 250 vel anvendte millioner. - Du har humor, det er bra.

Det er viktig å holde desperasjonen på avstand.

- Så derfor gir dere meg plastkniver? - Selvmordstanker er ikke uvanlig.

Det kan være ganske overveldende å ta bolig i en fremmed kropp.

- Hva er det? Prozac? - Nei, ikke akkurat.

"Glippene" du har beskrevet, er hjernen som tilpasser seg.

Det første året kan man få mindre hallusinasjoner.

Se det som antiavvisningsmedisin alle får etter en transplantasjon.

- Hvordan arter avvisningen seg? - Migrene, svimmelhet, forvirring...

- Og til slutt...døden. - Ikke noe mer?

Rent hypotetisk. Én om dagen, til å begynne med.

Jeg er født 20. september 1980 i Phoenix, Arizona.

Foreldrene mine og storesøster omkom i en bilulykke.

Foreldrene mine og søsteren min omkom i en bilulykke da jeg var 10.

Jeg var hjemme med mageknip etter å ha spist for mye sjokoladeis.

Jeg er født 20. september 1980.

Jeg er født 20. september 1980.

Foreldrene mine omkom i en bilulykke.

Jeg var hjemme med mageknip etter å ha spist for mye sjokoladeis.

Jeg har ikke spist sjokolade siden.

Jeg vokste opp hos onkel Frank i Chicago.

Jeg utdannet meg i datavitenskap.

Jeg er ikke gift, har ingen barn.

Jeg heter Edward Kidner.

- Hva er det? - En eksamensgave.

Ikke gå for langt før du har orientert deg.

Vi har ordnet bosted, bil og en bankkonto.

- Det var ikke mange. - Sju.

- Du får flere i ukemøtene våre. - Det inngikk ikke i avtalen.

Jeg vet det er bakvendt-

- men siden alt er så nytt, lærer vi noe hele tiden.

Det er bare foreløpig.

- Hvordan kontakter jeg deg? - Jeg tar kontakt med deg.

- Privatlivet er viktig for meg. - Greit.

Om et par måneder kan vi snakke om hvor du vil gjøre av deg.

Men inntil da syns jeg du skal roe ned litt.

Det fortjener du i din alder.

Hva er det med deg?

Kom igjen, da!

Du, NBA-proffen...

- Er det noen talentspeidere her? - Jeg liker å vinne.

Da vil du bli skuffet.

- Du er ikke herfra, hva? - Liker dere å tape?

- Veldig morsomt. Jeg heter Anton. - Edward.

- Hvordan føles håndleddene? - Ungene mine er sterkere.

- Har du barn? - Ja, du skal få se.

- Den eldste fylte nettopp sju. - Det er en herlig alder.

Til de får klør og hvasse tenner.

- Du da, Eddie? - Hva da?

Er du i byen for å høre på jazz og sjekke damer?

- Nei, jeg leier en leilighet her. - Jeg bor rett rundt hjørnet.

- Jeg skal hit. - Hyggelig å treffe deg, Anton.

Jeg må ta deg med ut en kveld, en velkomst til nabolaget.

- Takk, men du har jo barn. - De bor hos mora.

Vi treffes en gang i måneden. Drikker du heller alene?

Nei, det gjør jeg ikke.

Takk.

Hva har han på seg?

- Står du i kø? Takk. - Etter deg.

- Eddie! Hvordan går det? - Edward.

- Dette er Leah og Andrea. - Hyggelig.