Ida

SOLOPAN presenterer:

Hun heter Wanda Gruz. Hun er din tante.

Vi har skrevet mange ganger og bedt henne om å ta deg.

Men det gjorde hun aldri.

Kanskje hun aldri fikk brevene?

Det gjorde hun. Til slutt svarte hun og sa hun ikke kunne komme.

Du burde møte henne før du avlegger eden.

Hun er din eneste levende slektning.

Må jeg, moder?

Ja, Anna.

Du skal dra og besøke henne og bli så lenge det er nødvendig.

Er du Wanda Gruz?

- Jeg er din niese. - Jeg vet det.

Kom inn.

Er du sulten?

Nei, takk.

Sett deg ned.

Hva har de fortalt om meg?

At du er min tante.

Det er alt?

De fortalte ikke hvem jeg er, hva jeg gjør?

Nei.

Hvorfor hentet du meg ikke ut fra barnehjemmet?

Jeg kunne ikke, ville ikke. Du ville ikke blitt lykkelig med meg.

Jeg drar.

Gud velsigne deg.

Velsigne deg.

Du er altså en jødisk nonne?

Du er jøde.

Fortalte de aldri det?

Dit virkelige navn er Ida Lebenstein.

Du er datteren til Haim Lebenstein og Róży Herc.

Du ble født i Piaski, nær Łomża.

Vent.

Dette er Róża...

Og her er du.

Vi hadde en liten gjenforening...

Jeg må kle på meg. Jeg er seint ute.

Når går toget ditt?

Jeg tar buss om kvelden.

Trenger du penger?

Nei.

- Farvel da. - Må Gud være med deg.

Det er godhet.

...en seng full av røde tulipaner...

...plantet av sosialistiske pionerer for å ære...

...de tiltalte flyttet dem ned...

...med denne sabelen...

...arvet etter hans bestefar...

...medlem av Pilsudski's Legion.

Róża var en kunstnersjel. Jeg likte eventyr.

Vi var veldig forskjellige.

Hun laget alltid noe av tøybiter eller glasskår.

En gang laget hun et vindu i glassmosaikk -

- og satte det i fjøset for å gjøre kyrne lykkeligere.

Her er faren din.

Uinteressant mann. Litt primitiv. Jeg likte ham ikke.

Hele deres familie var herfra. Vi var fra Lublin.

Det var på grunn av ham at hun endte opp i det hullet.

Må du alltid bære det skautet?

Du er rødhåret også, ikke sant?

Hadde jeg en bror?

Nei, du var enebarn.

Jeg vil til Piaski i morgen. Jeg vil besøke gravene deres.

De har ingen graver.

Verken de, eller andre jøder.

Ingen vet hvor kroppene deres ligger.

Kanskje i skogene eller vannene.

Jeg kan spørre meg for.

Hva om du drar dit og oppdager at det ikke finnes noen Gud?

Gud er overalt, det vet jeg.

Jeg kan kjøre deg dit. Vi drar sammen.

Du er snill.

Du har så fine smilehull.

Tre, når du smiler.

Mennene vil gå amok.

Har du syndefulle tanker noen gang?

Ja.

Om kjødelig lykke?

Nei.

Så synd.

Du burde prøve å...

Hva slags offer er disse løftene dine?

Å prise Jesus kristus. Til evig tid.

Vet du hvem som bodde her før krigen?

Nei.

- Hvordan da? - Ikke noe.

Mannen min vet...

Han kommer tilbake senere.

Kan vi se oss omkring?

Hvorfor det?

Ikke vær redd, vil skal ikke stjele noe.

Å, jeg vet ikke.

Kom etter teen, rundt klokka fire.

Unnskyld meg.

Kunne du velsigne min datter, søster?

Én til, takk.

Og en til herren der borte.

Kjente du Lebensteins?

De bodde her før krigen.

Jøder?

Nei, Eskimoer.

Róża og Haim Lebenstein.

Vi hadde mange jøder her.

Men jeg kjente ikke dem, dessverre.

Hvorfor dessverre?

Jesus, det er bare et uttrykk.

Kjente du dem?

En til, takk.

Og regningen.

Vår familie bodde i dette huset.

Det har aldri bodd jøder her.

Jeg sa ikke at de var jøder.

Det er mitt hus og min jord.

Vi vet begge hvem det tilhørte.

Din far skjulte Lebensteins under krigen.

Hvor?

I skogen? I en hytte?

Jeg vet hvem som fordømte jødene, og hvem som hjalp dem.

- Far gikk aldri til tyskerne. - Jeg vet det.

Hvordan døde de?

Szymon Skiba, faren din. Hvor er han?

Det vet jeg ikke.

Jeg vet når noen lyver.

Jeg kan ødelegge deg.

Du har barn.

Hvor er faren din?

Jeg vet ikke.

Dette er typisk Róża.

Glassmosaikk tett på kumøkka.

Her er de...

Gode kristne... naboene dine.

Vennene dine er her.

Når begynte du å drikke?

Da jeg var rundt tolv år.

Hør nå, du kan gjøre det lett for deg selv - eller vanskelig.

Hør, kompis...

Det ville vært mye greiere hvis du viste litt respekt.

Du må la meg gå. Jeg er immun, jeg er en dommer.

Lås henne inne.

- Går det bra med deg? - Kom nå.

De slipper meg ut i morgen.

Immunitet...

Nei, jeg kjente dem ikke.

Jødene holdt seg mest for seg selv.

Var du her under krigen?

Ja, det var jeg.

Har du noen forbindelse til dem, søster?

Nei, ingen.

Beklager, men det er alt jeg kan by på.

- God natt, søster. - God natt.

- Gud være med deg. - Gud være med deg.

Takk.

Jeg håper du kan akseptere vår beklagelse, kompis.

- Det var til ditt eget beste. - Dra til helvete.

God reise.

Hvem er du?

Ingen, nå om dagen...

Men jeg var en gang statsadvokat.

Store, offentlige rettssaker.

Jeg har til og med dømt folk til døden.

Hvem?

Fiender av folket.

Det var tidlig på femtitallet.

Red Wanda - det er meg.

Borte vekk.

Skal det være en smultring?