Clarkson's Farm

PRESENTERER

Velkommen tilbake til Clarkson's Farm.

Det er nesten et år siden filmfolkene var her sist,

men selv om kameraene sluttet å rulle, fortsatte livet på Diddly Squat.

Og blant de kjente tingene har det vært noen endringer.

De rådyre sauene blir nå passet på

av en ekte sauebonde borti veien.

Jeg står for utstyret og sauene, han gjør jobben,

og så deler vi tapene.

Vi dyrker en ny avling, durumhvete, som brukes til å lage pasta.

Vi har millioner flere bier.

Og apropos pollinering,

det er et nytt medlem av Diddly Squat-fellesskapet.

JULI 2021

Og så er det gårdsbutikken,

som viste seg å være mer populær enn vi hadde forventet.

Det blir £ 6,72. Tusen takk.

Hei, står til?

Se. Den er full.

Det er tre plasser igjen.

-Det er alt. -Det er alt.

Og i forrige uke ble det kork på hovedveien.

-Jeg sto i køen. Ja. -I tre timer.

Folk kunne ikke vaksinere seg på helsestasjonen.

De fikk ikke bemannet brannstasjonen.

-Det er vel ikke bra? -Nei.

-Hvis dette fortsetter... -Vi sitter fast.

Derfor måtte vi klippe åtte dekar hvete for å lage parkeringsplass,

og selv det var ikke nok.

Jeg kommer til å gråte mens jeg klipper.

-Vet du det? -Jeg vet det. Jeg òg.

Skal vi la være?

Du er sjefen.

Du sa på ITV at du var sjefen.

Jeg er sjefen for gårdsdriften, men du tar dette.

-Kan du ikke ta litt her? -Du må flytte alle tilbake.

Jeg tenkte ikke gjennom det.

Jeg trodde ikke det ville komme så mange.

Når sant skal sies, måtte butikkproblemene takles av Lisa,

fordi jeg var opptatt med en tidsinnstilt bombe

som tikket på alle gårder i landet.

KAPITTEL 9

OVERLEVELSE

Men først var det innhøsting.

Yeo Valley

Vi endret spillet Nå blir vi aldri de samme

Brystet frem Representer Vesten

Dette er ekstra jordbruk Mer ekte enn ekte

Du finner ikke...

Her er vi.

Min andre innhøsting.

I fjor ga 2100 dekar bygg, hvete og raps

et overskudd på 144 pund

Denne gangen håpet jeg åpenbart på mer

da vi begynte i byggåkrene med den viktige fuktighetstesten.

Jeg håper vi blir ferdig med byggen i dag.

Det ville vært bra.

Når du ikke åpner supermarkeder og er på Celebrity Love Island?

Ingen Love Island. Kona liker det ikke.

-Hva er det da? -I'm a Celeb.

Jeg vil gjerne se deg i Australia.

Det er det verste.

Det er det jeg vil være mest redd for, å dra.

-Vil du ikke til Australia? -Akkurat.

Hvis de kommer hit...

-Da er jeg med. -Jeg er kjendis,

og jeg er i Chipping Norton, der jeg bor.

Klar?

15,9.

Siden vi ikke var langt unna det magiske tallet 15,5,

ringte vi Simon.

Og da han ankom i en helt ny skurtresker,

målte jeg igjen.

15,3.

-Det er bra, ikke sant? -Flott, vi er i gang.

Greit, solbriller. Vi er klare.

Besten min, som gikk bort, dette er melodien hans.

The Who. Han spilte dem for meg.

Det er et år siden jeg gjorde dette.

Hvis jeg husker noe.

Der er det.

Kjør!

Står han i veien for deg, Simon?

Ja. Det er mye trafikk i dette området.

Målet var å ta det meste av byggen i dag, men vi hadde bare tatt

et par lass da Kaleb var på radioen.

Fuktigheten er på 15,8.

15,5 er nivået vi trenger. Vi vil ikke gå over det.

Siden tallene virket ganske marginale for meg,

søkte jeg råd fra Storbritannias muntreste landagent.

-Hei. -Charlie, hei. Det er meg.

Siste lass vi tok inn var 15,8.

Ja.

Det er ganske høyt.

Så vi må slutte?

Ja. Det er frustrerende. Definitivt.

Greit. Takk, Charlie. Snakkes snart.

-Vi ses. Ha det. -Greit. Ha det.

Faen ta.

Jævlig irriterende.

Hva har vi? Tre lass, det er alt. 36 tonn.

Jeg har ikke mentaliteten til å være bonde.

Jeg ligger i sengen og tenker:

"Byggen er der ute, over sitt beste, og jeg får den ikke opp."

Altså byggen.

Kaleb og jeg tok den siste lasten til lagerområdet,

som irriterende nok hadde fått nok et besøk fra de lokale vandalene.

Det er det de brente i fjor, og de prøvde å brenne denne i år.

Jeg snakket med politiet om det...

Kriminalpolitiet på landsbygda har mistet sin Mitsubishi L200,

som de kunne jage skurker i, og de har fått en Vauxhall Corsa.

Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland,

det sjette rikeste landet i verden.

Hvordan i helvete skal de ta noen i en Corsa?

Enda mer irriterende, på grunn av landets mangel på lastebilsjåfører,

hadde vi bare klart å booke én lastebil for å kjøre vekk byggen.

Derfor måtte noe av det bli liggende utendørs.

Og i morgen var det meldt regn.

Jeg er forbanna. Hvor mye har vi her? Fem tonn?

Fire-fem tonn. Ja.

Det kommer til å ligge her og råtne.

Bygg verdt nærmere 750 pund

-ligger her og blir ødelagt. -Ja.

Værmeldingen kan ta feil. Kan bli fint i morgen.

Man vet jo aldri.

Dagen etter visste vi det.

Helvete heller.

Jeg fikk en melding fra kornhandleren.

-Det er derfor vi stoppet i går kveld. -Ja.

Lasten fra i morges var 16,5 % fuktighet.

Det blir et tørkegebyr på 9,75 pund.

-Per tonn? -Per tonn.

Og et vekttap på 4,5 %.

Så halvannet tonn de ikke betaler for.

De tar betalt for vannet, det er derfor vi stoppet i går kveld.

Så hvor mye penger har vi tapt?

Det vil være 450 pund

-i avgifter. -Og de 750?

-Som ligger... Ja. -Sitter og blir fuktigere. Helvete.

Men så frustrerende som innhøstingsproblemene var,

var de ingenting mot problemet som nå ventet meg

og alle andre bønder i Storbritannia.

Et som hadde vært under utvikling siden omveltningen i juni 2016.

Det britiske folket har talt, og svaret: "Vi er ute."

Bønder visste at Brexit betydde slutt på EU-tilskudd og -subsidier.

Men den britiske regjeringen sa at vi ikke skulle bekymre oss.

Vi garanterer støtte til britisk landbruk på dagens nivå, 100 %.

Denne regjeringen har gitt større grad av sikkerhet

om fremtidig støtte til landbruk enn noen regjering i EU,

eller noen andre land i verden.

Imidlertid har disse løftene så langt vært tomme.

Regjeringen har store ambisjoner, men bøndene sier

penger og detaljer er mangelvare for tiden.

Kunngjøringene er veldig vage.

Vi vet ikke hva de skal betale for, hvor mye.

Hvilket system er jeg i

om ett år, om to år, om fem år.

Det er så mange detaljer å finne ut av.

-Etter Brexit. -Ja.

Bønder. Bedre eller verre stilt?

Verre stilt.

Dette enorme problemet krevde handling fra Charlie og meg.

Vi vet at du vil miste subsidier på 82 000 pund i året.

De neste årene vil du få 0 pund per hektar.

Alle de direkte subsidiene utgår.

Så det kan bli tilskudd og subsidier,

men vi vet ennå ikke hva de blir.

Nei. Vi vet at de har sagt "Offentlige penger til offentlige goder".

Så de skal betale bøndene for å gi offentlige goder.

Det betyr ingenting. Det er bare et slagord.

Det er ingen substans i disse ordene for øyeblikket.

Alle bønder jeg snakker med, sier: "Hva skal vi gjøre?

"Hva vil dere vi skal dyrke? Hva skal vi ikke dyrke?

"Skal de forby glyfosat? Vi vet ikke."

-Vi vet ikke hva de skal gjøre. -Akkurat.

-Ja. -Det slår meg.

Det er som om FIFA skulle innført nye fotballregler,

og alle lagene sa: "Hva? Skal vi ikke ha keepere?

"Skal vi ha to baller? Er det blandet, menn og kvinner?

-"Hva er det?" -Vi har nye regler.

De sier: "Vi vet ikke. Det kommer nye regler.

"Vi vet bare ikke hva." "Men sesongen starter neste uke."

Ja. Så det er litt frustrasjon.

Uansett, hør nå.

Vi lar regjeringen drive på, ha komitémøtene sine

og utredningene sine og alt det tullet.

Faen ta alle sammen.

Så her er planen min.

Ja?

Kyr.

Kyr?

Jeg vet at sauene var en katastrofe.

-Ja. -Men kyr...

Ja.

-Fordi de gjør nummer to. -Det gjør de.

Det er bra for jorda.

-Er det bra for jorda? -Dagen etter setter du høns

der de bæsjet, og hønene spiser mark

-fra kumøkka... -Ja.

...og tråkker sin avføring og kyrenes avføring ned i jorda,