The Walking Dead

Det blir mørkt snart.

Det er ikke så langt igjen.

Vi har folk som kan lappe henne sammen.

- Hva gjør du? - Markerer veien tilbake.

- Til venstre! - Jeg tar meg av det.

Daniel. Colton.

Bra.

Vi har sett etter dere.

Og det ser ut som om dere har funnet folk selv.

Hvor lenge har jeg sovet?

To dager, mer eller mindre.

Hvor er vi?

Legen sier at du blir bedre.

Sa det kunne vært mye verre, men du har vært heldig.

Og sekken din med våpen ville de låse inne.

Siden de hjalp oss, kranglet jeg ikke.

De har den til vi er klare til å dra.

Jeg tenker det tar en uke til, -

kanskje litt mer, -

- og så kan vi dra tilbake til Alexandria.

- Hva slags sted er dette? - Folkene her...

De kaller det Kongeriket.

De hjalp deg, så jeg har hjulpet dem.

- Greier du det? Bra jobbet. - Hei.

Ja. Sånn.

Fortalte du dem om hva som skjedde med meg,

- om hvem vi er? - Hvorfor det? Hvem er vi, Carol?

Hva sa du til dem?

De så hva han gjorde med deg, -

og de så hva jeg gjorde med ham.

Vi ble adskilt. Du fant problemer. Jeg fant deg.

Det er alt han vet.

- Alt hvem vet? - Mannen jeg tar deg med til, -

- han som har ansvaret for dette stedet.

Har han et navn?

Morgan?

Ja. Han...

- Han heter kong Ezekiel. - Hva?

Ja.

Kong Ezekiel.

Og han gjør det han selv vil. Skjønner du?

Hva betyr det?

Tja...

Vi er fremme.

Ja.

Jeg glemte å si at -

Ezekiel har en tiger.

Shiva, det holder.

Den skjønne jomfruen har opplevd mange prøvelser.

De er gjestene våre.

Rolig, S. Rolig.

Jerry, du er en trofast tjener.

Men ordene dine gjør meg forvirret.

Jeg forstår at du er bekymret, Shiva.

Du har ikke møtt Carol. Det har ikke jeg heller.

Men om hun er en venn av Morgan, -

- så vi ser på henne som en venn av riket -

til det motsatte er bevist.

Det går bedre med henne, takket være deg og folkene dine, så...

Absolutt.

Jeg er glad for å se deg ute av senga, Carol.

Jeg er kong Ezekiel.

Velkommen til Kongeriket.

Du har blitt tilsnakket av kongen, -

men du er stille.

Aner jeg skepsis?

Kanskje du tror at jeg er gal.

Kanskje du ser dette stedet som intet mer enn en luftspeiling.

Si meg...

Hva synes du om Kongeriket, Carol?

Hva synes du om kongen?

Jeg synes du er fantastisk.

Det er fantastisk. Og Sheba...

Det er "Shiva".

Shiva. Fantastisk.

Jeg hadde vært målløs om jeg ikke allerede snakket.

Jeg vet ikke hva som skjer, og det er kjempeflott.

Som Morgan er klar over, oppmuntrer jeg dem som finner fristed her -

- til å nyte fruktene av storheten vår så lenge de vil, -

så lenge de bidrar.

Drikk av brønnen, fyll opp brønnen.

- Når du er frisk, så klart. - Så klart.

Så klart. Alt handler om brønnen.

Bra sagt.

Jerry...

Hvor er manerene mine?

Ta for deg. Vi har gode epler, -

nektariner, granatepler, -

alle dyrket her I Kongeriket.

Det er på tide med frukt.

- Jeg kan ikke. - Ta et granateple I det minste.

Jeg har alltid syntes at det er for mye arbeid.

Søt frukt omgitt av bitterhet.

De er en selvmotsigelse, men himmelske etter innsatsen.

Gi meg sjokolade, og se den forsvinne, -

men granatepler er ikke min smak.

Om du vil ha noe eller trenger noe...

Om du liker musikk, -

- har vi en gitarist med talent som gir en tårer I øynene,

- og vi har et lite kor. - Takk.

Jeg trenger bare mer hvile.

Og kanskje en børste.

Ingen sa at jeg skulle møte kongelige.

Uansett... Deres Majestet.

- Skal jeg kalle deg det? - Du kan det.

Takk, Deres Majestet. Hyggelig.

Gleden er på min side, Carol. Bli frisk.

- Hei. - Hei.

- Jeg vet det. - Nå kødder du vel?

Det er mye. Han er...

- Jeg vet ikke. Det... - Kutt ut.

Stedet er et sirkus. Hele greia.

Disse menneskene... Dette er fri fantasi.

Det er en lek. Og du bare...

Jeg klarer ikke dette. Jeg kan ikke være her.

- Carol, de fant... - Jeg kan ikke, Morgan. Jeg nekter.

Jeg kan vente.

Når du ikke er der til å stoppe meg, når ingen andre er det, drar jeg.

Du vet at jeg ikke kan la deg gjøre det.

- Jeg... - Du gjør hva?

Binder meg fast som den ulven? Er det sånn å forstå?

Det er ikke opp til deg.

Det var ikke det I kjelleren eller biblioteket, og ikke nå heller.

Jeg driter I om du har funnet livets hemmelighet...

Nei. Jeg gjør ikke det. Jeg har ikke det.

Og jeg vet hva jeg har begynt.

Men jeg nekter å la deg dø der ute.

Det er det jeg ikke vil gjøre.

Det betyr ikke noe hva du gjør.

- Hvor skal vi? - På jakt.

- Etter hva? - Det som før var fanget på gården, -

løper nå fritt I byen.

Her! Kom igjen!

- Kom igjen! - Kom igjen!

- Kom igjen! - Kom igjen! Snu!

- Gå. - Kom igjen.

- Gå. - Kom igjen.

- Gå. - Kom igjen.

- Bra jobbet, Richard. - Akkurat det vi trengte.

Hvorfor er vandreren der?

Vi gjeter dem inn. Hvorfor trenger de åte?

Fordi jeg vil at magene deres skal være fulle av råte.

Derfor.

Skyter du med maskinpistol I skogen, skjer ingenting.

Hoster du I byen...

Dianne, hent bilen. Vi drar.

Ben, det er din tur.

Bruk macheten, akkurat som dere har øvd på.

Ja. Som vi har øvd på.

Ikke vær redd, Benjamin. Neste gang.

Ingen hjemme trenger å vite om dette.

Mener du grisene? At de spiser de døde?

Alt.

Måtte vi en dag frigjøre alle fra forbannelsen!

Frem til da, vit at vi lever videre I deres sted...

Mette, glade, trofaste og fri.

Bare halv-fri.

Hvor skal de?

Et annet sted.

Ferdighetene dine med staven...

Hvordan fikk du dem?

Det var en ostemaker, en venn.

Kameraten din ville nok vært stolt av deg I dag.

For at du reddet Ben med ett eneste slag.

Det finnes et ordtak: "Pessimisten ser ned og slår hodet."

"Optimisten ser opp og mister fotfestet."

"Realisten ser fremover og justerer retningen etter det."

Jeg tror unge Benjamins retning må justeres.

Kan du lære ham opp, slik vennen din lærte opp deg?

Jeg vet ikke om jeg er...

Benjamin har ikke vist talent for hverken kniv eller skytevåpen.

Kanskje fiaskoen hans ligger I våpnene, -

- kanskje det er læreren, og kanskje det er begge deler.

Hør her.

Mannen jeg skjøt for å redde Carol, -

staven kunne ikke ha reddet henne.

Har den reddet deg?

Ja.

Unge Benjamin skal bli et viktig medlem av hoffet mitt.

Jeg trenger at gutten...

Jeg trenger at han overlever.

Vær så snill.

Greit.

Kongeriket nyter godt av å ha deg her nok en gang.

"Drikk av brønnen, fyll på brønnen."-K.E.

Det var for fort, ikke sant?

- Nei. Jeg kan holde følge. - Nei.

Det er for fort.

- Over hodet? - Over hodet.

Der. Og igjen.

Sving den tilbake og opp.

Det var smak oppå smak.

Det var som en drøm.

Frokostpai?

Det er...

Vi spiste klatrepungrotte der ute.

Jeg liker lunsjpaien.

Har vi lunsjpai?

Vi har pai til alle måltid.

Jeg er bare så...