The Lord of the Rings: The Rings of Power

Ingenting er ondt i begynnelsen.

Her borte.

Og det var en tid da verden var så ung

at solen ennå aldri hadde stått opp.

Men selv da var det lys.

Er den ferdig?

Selv ikke du kan tro at det skrotet der vil flyte.

Det skal ikke flyte.

Det skal seile.

Slutt!

Nei, ikke gjør det!

Slutt, dere ødelegger den!

Slutt!

-Kom igjen. -Stopp, dere ødelegger den! Slutt!

Jeg sa at det ikke ville flyte.

Slipp meg!

Mistet du fotfestet igjen, Galadriel?

Det var et godt skip, søster.

Jeg laget det slik du lærte meg.

Vet du hvorfor et skip flyter, men ikke en stein?

Fordi steinen bare ser nedover.

Vannets mørke er stort og uimotståelig.

Skipet føler også mørket

som hele tiden søker å beseire henne og dra henne under.

Men skipet har en hemmelighet.

For i motsetning til steinen ser hun oppover, ikke nedover.

Mot lyset som leder henne

og hvisker om større ting enn mørket noensinne visste om.

Men noen ganger skinner lysene like sterkt

speilet i vannet som de gjør på himmelen.

Det er vanskelig å si hva som er opp og ned.

Hvordan vet jeg hvilke lys jeg skal følge?

Men det virker så enkelt.

De viktigste sannhetene er ofte det.

Men du må lære å skjelne dem selv.

Jeg vil ikke alltid være her for å fortelle deg.

Vil du ikke?

Kom igjen. Mor og far venter.

Vi hadde ikke noe ord for døden.

For vi trodde våre gleder ville vare evig.

Vi trodde at lyset vårt aldri ville blekne.

Så da den store fienden, Morgoth,

ødela selve lyset i vårt hjem...

...gjorde vi motstand.

Og en veldig hær av alver gikk til krig.

Vi forlot Valinor, vårt hjem, og reiste til et fjernt rike.

DE SKILLENDE HAV

Et fylt med usigelige farer og talløse merkelige skapninger.

Et sted kalt Midgard.

Valaron kalanen!

Firuvantë!

De sa det snart ville være over,

men krigen la Midgard i ruiner.

Og den skulle vare i århundrer.

Nå lærte vi mange ord for døden.

Til slutt ble Morgoth beseiret.

Men ikke uten mye sorg.

For orkene hans hadde spredd seg over hele Midgard...

...og blitt stadig flere

anført av hans mest hengivne tjener,

en grusom og listig heksemester.

De kalte ham Sauron.

Broren min sverget å finne og ødelegge ham.

Men Sauron fant ham først...

...og brant sitt merke inn i ham.

Et hvis betydning selv våre viseste ikke forsto.

Og der, i mørket,

ble hans ed min.

Så vi jaktet.

Vi jaktet på Sauron til verdens ende.

Men sporet forsvant.

Årene gikk.

Århundrene gikk.

Og for mange alver svant smerten fra den tiden

fra tanke og sinn.

Stadig flere av oss

begynte å tro at Sauron bare var et minne.

FORODWAITH - NORDENS ØDEMARKER

Og at trusselen endelig var borte.

Jeg skulle ønske jeg kunne være en av dem.

Galadriel, vår anfører.

Denne flokken har fulgt deg til verdens ende.

Men ingen som våget å lete etter denne siste festningen,

har noen gang funnet noe.

Det er mange år siden noen sist så en ork.

Er det ikke mulig at de andre flokkførerne har rett og fienden er vekk?

Natten nærmer seg.

Hvor lenge kan de levende holde ut der selv sollyset ikke våger seg?

Kanskje vi gjør klokt i å slå leir her.

Og begynne reisen hjem i morgen.

Solen går snart ned.

Galadriel, vent!

Nei. Vi fortsetter.

Galadriel, stopp!

Det er ingenting her ute. Vi burde vært der nå.

Vi er der.

Det er her.

Det var her orkene samlet seg etter Morgoths nederlag.

Langt flere må ha unnsluppet enn vi forestilte oss.

Jeg har ikke følelse igjen i hånden.

Nei.

Dette stedet er så ondt at faklene våre ikke gir varme.

Denne veien.

Hvordan kan du vite det?

Det er kaldere her.

En dør ble fylt igjen her.

Slå den ned.

Hva slags djevelskap er dette?

Disse orkene påkalte krefter fra Den usette verden.

Mørk trolldom fra gammelt av.

Men hva ville de oppnå?

Det er nok tapt til tiden nå.

Hva som enn skjedde her, er lenge siden.

Vann.

Selv stein kan ikke skjule merket

til en hvis hånd er brennende flamme.

Han var her.

Sauron var her.

Be de andre hvile mens de kan.

Ved soloppgang går vi videre. Vi leter lenger mot nord.

Lenger mot nord?

Dette merket ble etterlatt som et spor orker kunne følge.

Sist jeg så det, var på broren min.

Vi må følge det.

Merket er flere hundre år gammelt.

Den som etterlot det, kan være død.

Eller venter, samler styrke

og forbedrer sine mørkekunster.

Vi overskred ordrene for måneder siden.

Vi må da vel først dra tilbake og søke høykongens råd.

Jeg lover deg at det ikke er en sjel i flokken vår

som lengter hjem mer enn jeg.

Jeg kan fortsatt føle lyset fra Trærne i ansiktet.

Jeg kan fortsatt se det.

Og til vi er sikre på

at ethvert spor av vår fiende er utslettet...

...kan jeg aldri dra tilbake.

Snøtroll!

Vi burde ikke ha kommet hit.

Vi drar snart.

Ordren er gitt.

Vi drar ved daggry.

Da må du gjøre det alene.

MAKTENS RINGER

RHOVANION VILLMARKEN ØST FOR ANDUIN

Noe er galt her. Ingenting å jakte på.

Ulver i hvert kratt.

Synes du ikke det er det minste rart?

Verden er rar.

Hadde jeg latt den forvirre meg,

hadde jeg aldri kommet ned fra barkrakken.

Gå videre.

Hvorfor?

Så ut som en grevling. Kanskje en rev.

Mer sannsynlig en hærfot.

En hærfot?

De liker ikke å bli sett,

men pass deg om de blir det.

De er farlige skapninger.

Du finner på det.

Kom igjen. Opp med farten!

La oss bare komme oss til sjøen før solnedgang.

Klart.

Nori.

Nori.

Nori.

Nori.

Reisende? På denne tiden av året?

-Det er et jærtegn, sier jeg. -Et dårlig et.

-Så dårlig som de blir. -Rolig, Malva.

Sist det kom reisende så tidlig, hadde vi Den store frosten.

Og alle husker hvor ille den tiden var.

De gikk seg nok bare vill. Det må være grunnen.

Du ødelegger middagen.

Jeg har lett høyt og lavt.

Ungene er fortsatt der ute.

De klarer seg, Gullet.

Nori er med dem. Du kjenner Nori.

Ja. Det gjør jeg.

Kan vi snu nå?

Det er 110 ting her ute som kan drepe oss.

Hundre og elleve hvis du regner med at du bekymrer deg i hjel.

Du vet at vi ikke skal være så langt ute.

Hvis vi ikke gjorde alt vi ikke skulle,

ville vi nesten ikke gjort noe.

Jeg først!

Kom igjen. Se opp for dammen.

Pass på hodet.

Denne veien!

Nori!

Jeg har deg.

Det er...

Nori!

Fortryllende.

Kom igjen.

Kan vi snu nå?

-Men du har ikke engang sett det ennå. -Sett hva?

Bra sted for et troll å gjemme seg, spør du meg.

Du store min prakt.

Nori!