Anne with an E

-Her. -Du må holde ut.

Elever, hent sakene deres og gå.

Skolen er over for i dag.

Greit, Billy, ligg stille. Ikke press for hardt.

Jeg er så fryktelig lei for det, Cole.

Alt jeg bryr meg om er borte.

Ingen flere skulpturer, ingen mer skole.

Jeg tror ikke det er plass til meg her.

Jeg tror ikke det er plass til meg i denne verden.

Det er ikke det verden gir deg, det er det du gir verden...

...og du gir så utrolig mye.

Vi skal finne ut av det, ok?

Vi skal det.

EN ORIGINALSERIE FRA NETFLIX

en perfekt kirkegård av begravde håp

sverger du å være min venn for alltid?

store ideer må uttrykkes med store ord

å sove i et tre i måneskinnet

Jeg liker ikke å bringe dårlige nyheter,

men jeg var nødt. Jeg så det jeg så, og du trengte å vite.

Det er mye å ta inn. Jeg må snakke med mannen min.

Det er nok ikke hans skyld. Miss Stacy er ubunden, som vi vet.

Snakker om sola.

Billy!

Du store, hva har skjedd?

-Fant du Cole? -Han er nok like knust som...

Ingenting blir som før.

-Pass fingrene. -Det er du som holder hammeren.

Sånn. Bra. Hva nå?

Sikker på at det går fint? Lista er lang. Det er mye som må gjøres her.

Du kan utnytte meg, det går fint.

Kanskje du kan gi meg rabatt, så jeg kan bli en natt til?

De lurer nok på vaskeriet. Har ikke gått glipp av en dag på seks år.

La dem lure. Hva nå?

-Det ryker noe verre fra pipa. -Jeg skal ta en titt, hvis du koker kaffe.

Hvis vi holder fortellerklubb igjen, skal jeg skrive om dette.

-Kommer du, Anne? -Jeg blir her litt. Jeg venter på reven.

Jeg er så fryktelig lei for det, Anne.

-Dette er min skyld. -Jeg ødela for Cole.

-Jeg var så egoistisk. -Jeg burde ikke dratt hjem til ham.

Jeg ødela alt.

Hvis bare jeg kunne ta det tilbake.

Vet du om...? Vil Cole bli straffet?

Det er åpenbart at Billys handlinger utløste det.

Jeg, derimot, er suspendert.

-Suspendert? -Ja.

I tillegg til mine tvilsomme metoder

-og mangel på klasseledelse... -Det handlet ikke om deg.

Så er jeg visstnok nå også en ekteskapsødelegger.

-Jeg forstår ikke. -Ikke jeg heller.

Folk tror det de vil.

-Jeg tror slutten er nær. -Hva mener du?

Jeg blir nok oppsagt.

Uansett, inntil de bestemmer seg, får jeg ikke undervise.

Hun blir så glad.

-Anne? -Falt hun?

Anne? Er alt i orden?

Takk, Matthew.

Så, så.

-Det går fint. -Nei, ingenting går fint.

Hva har skjedd? Hva er galt?

Så, så.

Jeg vet ikke hva jeg gjør her, pappa.

Hva burde jeg ville? Jeg skulle ønske du var her.

Hvordan skal jeg klare alt dette selv?

SKJØTE

Jeg er snart sent ute til jobben.

Men jentene klager vel ikke. Jeg kommer iallfall i dag.

Jeg kan følge deg. Jeg vil se hva slags jobber jeg kan få.

Tillat meg.

Er du ute etter en premie, eller?

-Tjener bare til oppholdet. -Så du tror at du får bli?

Hvordan har det seg at du fortsatt er ugift?

Vi må gå.

Ikke mye her.

Det er nok skuffende etter alt du har sett.

De eksotiske byene.

-Jeg har sett verre enn dette. -Men hvorfor velge dette?

-Du ønsker et bedre liv. -Ja.

-Du kan dra hvor som helst. -Ja.

Myra byr kun på motgang. Kun på besvær.

Men du er her.

Som jeg sa, besvær.

Se så vakker.

-Den sier meg at det finnes håp her. -Ja, eller iallfall litt trøst.

-Jeg må gå. Sees vi senere? -Jeg kjøper mat til middag.

Småskolebarna skal øve på kursivskrift

og starter med bokstaven A.

De eldre barna skal lese kapittel ni.

STILLHET

Vi leste det kapittelet med Mr. Phillips.

Det er via repetisjon vi lærer.

Ti stille nå. Jeg tolererer ikke flere avbrytelser i dette klasserommet.

Vent til du får høre.

Hvis du kan la være å skremme meg, blir nok samtalene bedre.

Det skal holdes folkemøte i morgen.

Vi skal stemme over Miss Stacy. Nå er det over for det ludderet.

-Ludder? For en slem ting å si, Rachel. -Men det er sant.

Hun red med Harmon Andrews, pen som bare det.

-Du vet jo ikke om noe skjedde. -Hun er peppermø og fruktbar.

-Gud forby. -En attraktiv kvinne

-som fartet rundt med en gift mann. -Og du som sprer rykter.

Jeg så det selv. Og jeg gikk rett til kona hans og sa det.

Anne måtte skrive om faren ved sladder. Du kunne også dratt nytte av det.

Du forstår ingenting om ektemenn.

Så klart ikke. Hva vet vel en peppermø som meg?

-Jeg skal ikke unnskylde meningene mine. -Hva med fordommene dine?

-Fordommer? Du fornærmer meg. -Det er vel min tur.

Min mening er at ditt perspektiv er begrenset grunnet et begrenset liv.

Så uten mann er jeg som invalid å regne?

Hvis du av og til gikk ut, hadde du visst hva som skjer rundt deg.

-Hva skal det bety? -Uten meg ville du aldri visst noe.

Her du sitter i kisten din på Bjørkely.

Du liker sannelig å besøke kisten min uten advarsel og invitasjon.

Jeg har holdt ut dine fordommer og antagelser.

-Så du holder ut med meg? -Sladringen, mobbingen.

-I 50 år... -Mobbing?

Jeg satte deg aldri på plass for slik du snakket til Anne.

-Hun var uforskammet. -Du var slem! Og det er du nå også.

Vel.

Kanskje du sitter i din egen kiste. En mental kiste. Du er trangsynt, Rachel.

Vet du hva jeg skal?

Jeg skal dra.

Greit for meg.

Jeg skal be om skriftlig tillatelse før jeg kommer igjen. Hvis jeg kommer.

Lukk kisten på vei ut.

Vi må redde Miss Stacy. Hvis dette var en fortelling, hva ville helten gjort?

Men vi er ikke helter, Anne. Vi er jenter.

-Ikke vær latterlig. -Jeg er ikke det.

En helt er en person, og det kan være hvem som helst.

En helt tar imot utfordringer. Vi må få byen til å godta Miss Stacy.

Ikke nå, Moody.

-Folkemøtet er i morgen. -Etter å prøve og vinne,

så er det beste å prøve og feile. Så vi må prøve.

Jeg vil også hjelpe. Alt gikk galt etter at jeg mistet lyspæren.

Jeg har det.

Jeg vet hva vi må gjøre. Kom.

Dette er planen:

Du kan ikke la andres trangsyn styre livet.

Du pakker.

Kom inn.

Tro meg, jeg ville blitt om jeg kunne, men folket er mot meg.

Jeg kjenner tilfeldigvis en ung, rødhåret pike

som har mye å tilby dette samfunnet,

men som også ble dømt og klandret og plaget.

Hadde Anne det så vanskelig?

Folk sa alt mulig slemt om henne og hadde ingen tiltro.

Men hun ga aldri opp.

-Jeg burde nok gå. Vi sees på folkemøtet. -Jeg ble ikke invitert.

En sterk kvinne jeg kjenner til sa at motgang kan være en velsignelse.

Cole.

-Hva? -Cole er her.

-Han er lite frekk. -Jeg ordner.

Hva er det du vil, frik?

Jeg ville si unnskyld.

Jeg beklager det jeg gjorde.

Beklager det som skjedde.

Det er ikke slik jeg vil være.

Det var bare det jeg ville si.

Flott. Bra. Så stikk.

Billy?

Tenk på hvorfor du liker å ødelegge andres ting.

-Jeg trenger ikke å tenke. -Nei, det er åpenbart.

Jeg synes at vi burde tilbringe livene våre sammen. Nei.

Hvis du føler for meg det jeg føler for deg,

vil du gifte deg med meg, Mary? Ikke bra.

Jeg savnet deg sånn.

Jeg kan ikke si hvor redd jeg var da du ikke kom hjem.

Jeg elsker deg, kjære.

Bash?

Bash!

Hvem pokker er det?

-Greit. Er alle klare? -Ja?

-Jeg vet ikke om jeg er redd eller glad. -Vi kommer til å få kjeft.

-Hva er krigsropet? -Aner ikke.

Redd Miss Stacy.

Redd Miss Stacy!

Bli med til Charlottetown.

-Nå? -Ja.

-Hvorfor? -Bare kom.

Du må treffe Miss Barry. Hun kan hjelpe deg. Jeg bare vet det.

-Skal dere kjøre? -Vi tar toget.

-Jeg har ikke penger. -Ikke vi heller.

-Så hvordan...? -En fantestrek. Det går fint.

-Jeg har nok vansker som det er. -Hvor mye verre kan det bli?

Alle om bord!

-Skal vi hoppe om bord? -Jeg får ikke puste.

-Vi kommer til å dø. -Nei da. Alle gjør det. Jeg har lest det.

-Lest? Du har aldri gjort det? -Hvor vanskelig kan det være?

Vi må få til timingen.

Jeg går først.

Det går fint.

Anne.

Nå, Ruby.

Nei, nei.

Kom igjen nå.

Vær forsiktig.

Klarer du det? Ok.

Kom igjen.

Din tur.