Caddo Lake

Har du det, Paris?

- Ja. Beklager. - Kom igjen.

Gir det etter? Ser ikke slik ut.

Hadde ikke engang sett det om ikke vannet var så grunt.

Hvor skal det?

Altfor langt. Jeg mister det.

Iallfall til Hog Wallow.

La den være. Vi tar ikke inn alle disse rørene i dag.

Kom.

Hvis vannet holder seg så lavt, fortsetter vi å finne slikt.

Jeg drar hjem.

Greit.

Fra da de begynte å bore.

Det tar dere nok litt tid å rydde det ut.

Ja. Vet ikke hvor langt det går ennå.

Skal du i gamle Billys begravelse?

Ja, hele byen kommer.

Sées der.

Takk, Zed.

Jeg stikker.

Sées, Zed.

Det irriterer vettet av meg.

De har rotet med innsjøen for lenge med den demningen.

Den burde aldri ha eksistert. Det er ikke naturlig.

Jeg bare slipper deg av.

Har du ombestemt deg?

Mange har ikke sett deg på årevis, Paris,

siden din mors begravelse.

Det hadde gjort dem godt å se deg på beina.

Hun er kanskje ikke der engang.

Det er en lang kjøretur fra Houston.

Tror ikke hun vil se meg, pappa.

Jeg bare slipper deg av.

Du trenger ikke hente meg eller noe.

Jeg kommer meg hjem.

Og jeg har legetime i morgen,

så jeg er på Gemini om ettermiddagen.

Skjønner.

Sées der.

Ta vekk denne...

- Jeg gjør det. - Sikker?

- Vet du hvor den skal? - Ja.

Jeg tar tiden på deg. Løp.

Tolv dollar og ti cent.

Skal du sove hjemme i natt?

Kanskje. Vet ikke.

Skal du til Claire?

Kan du ikke komme hjem?

Claire bor nærmere skolen.

Men du har vært borte i en måned.

Mimi har glemt tallerkenene.

Dere trenger ikke krangle.

Hun er moren min. Vi har lov til å krangle.

Hvordan det? Sa hun noe?

Ja. Hun sa at du er veldig vanskelig.

Hun sa at siden du var liten,

ett år gammel, var du alltid veldig vanskelig.

- Ja vel? - Ja.

Hun er en drittsekk.

Ellie, hun er moren din!

På skolen lærte vi om alle stedene på Caddo.

Over 200 har navn

urinnvånerne kalte den lenge før vi kom hit.

Selv før du ble født.

Hei, Saphire!

Hei, Anna!

Saphire fortalte hele klassen vår at hun så ulver i går.

Men Miss Henderson sa det ikke er mulig,

for de bor ikke her lenger.

- For grunt? - For grunt.

- Vil du kjøre? - Ja, jeg vil kjøre.

- Vil du? - Ja.

Greit.

- Hold deg på midten. - Vet det.

Carter's Chute kommer til venstre.

Vet det.

Greit.

Ta hånden ut av munnen.

- Slutt. - Hva er det?

- Kom og si hei. - Jeg må fortøye.

Kan du si at vi ikke fikk melk?

Klart det.

- Anna! - Hei, Lizzie!

Se på innvollene.

Ikke rør den. Flytt deg.

- Den spiste halvparten av skjellene. - Se, den blør fortsatt.

- Anna! Kan du flytte deg? - Ganske snålt.

Bare et dyr.

Det er perfekt skåret.

- Ja, jeg tror det. - Og det er bare en...

- Hva heter hun igjen? - Ellie.

Hvem la denne her?

Onkel Jason fant den ved innsjøen.

Se på øyet.

- Noe spiste den. - Hva da?

Det tok den sikkert opp av vannet, bet av beinet...

- Hva gjør du? - Blir kvitt denne.

ANFALL PÅ VENSTRE SIDE.

BLE STUM. BLOD I BEGGE ØRER.

Unnskyld meg, dr. Mitchell. Hei.

Beklager at jeg overfaller deg slik.

Resepsjonen sluttet å sette meg over til deg.

Ja. Beklager, gutt.

- Paris. - Ja.

Jeg ga deg navnet på den spesialisten i Dallas.

Ja, jeg snakket med ham.

Han var ikke til mye hjelp, men jeg hadde notater fra faren min

om mammas anfall, og det er mye...

Moren din hadde kroniske myokloniske anfall.

Myokloniske pasienter. De mister bevisstheten, ikke sant?

Det kan skje hos noen.

Hva med blødningen i ørene?

Jeg har ikke funnet et eneste tilfelle av det.

Jeg har et sitat fra deg...

Det som skjedde på broen var grusomt.

Moren din visste risikoen ved å kjøre.

Det gir bare ikke mening.

Hun hadde ikke hatt anfall på seks år.

Det er mye ved hjernen vi ikke forstår.

Jeg vet du skulle ønske du kunne gjort noe,

men hun fikk bare anfall på feil tidspunkt.

Jeg skal møte deg og faren din igjen,

men i kontortiden.

Ring kontoret og bestill time.

Men ikke slik.

Takk. Beklager.

Hvor lenge har du ventet?

Ikke lenge.

Hei, vennen. Hei, Wally.

- Flink bisk. - Beklager at jeg ikke kom.

Han var en god bestefar for deg.

Kondolerer så mye. Kom hit.

Ja.

Jeg drar til Houston i morgen.

Selvsagt.

- Så du kjører? - Jepp. Kjører.

Ja. Jobber også. Ved innsjøen.

- På demningen? - Ja.

Eller motorveien over den.

- Så flott. - Ja.

Veldig bra, Paris.

Har ikke rørt det.

Mye av treverket har råtnet.

Er dette stua?

Kjøkkenet.

Det er planløsningen din.

Det er en stund siden.

Hva er dette?

Kjøkkenøya.

- En kjøkkenøy? - Ja.

En overraskelse.

Hvordan høres pasta ut?

Ta ut tomatene til meg.

Og boksåpneren. Den skal være der i skapet.

Gi meg boksåpneren.

- Hvor er den? - Den er der.

I skapet til høyre.

Tror den er i en skuff, ikke et skap.

- Vannet koker. Flytt deg. - Det er en boksåpner.

Herregud.

En klype salt, litt oregano,

noen chiliflak...

Du store.

Herregud.

Du må prøve dette.

Jeg har overgått meg selv.

Her.

Nå?

Det er veldig godt.

- Det var det jeg sa. - Veldig godt.

Hvorfor er du så skitten?

Herregud, Anna. Har du gått ut alene?

- Fra innsjøen. - Hva er all gjørma?

Så vanskelig å få av.

Du vasker det bare ikke ordentlig.

Du må gni så hardt du kan.

Sånn.

Ser du?

Hvordan klarte du det?

Magi.

Gå og spytt.

Vask munnen på kjøkkenet.

Føles rart.

Kjære Jesus, jeg tror du har testet oss med denne tørken.

Men vi vet at mange sliter med verre ting enn oss.

Så jeg ber om at du åpner himmelen

og lar innsjøen og markene våre blomstre igjen.

I Jesu navn. Amen.

Amen.

Hva feiler det deg?

- Ikke legg igjen rester. - Jeg tror vi kan lage en kano av det.

Ville ikke vært mye tørke...

Beklager at noen måtte spise av papirtallerkener.

Men dessverre har jeg ikke nok servise for tiden.

Ja, hent maten din.

Herregud! Det glemte jeg.

- Nei. Hva? Få det av bordet! - Anna!

Men de er så kule. Ville du se?

Ja, la meg...

Fortsett å spise, folkens.