Anne with an E

EN ORIGINALSERIE FRA NETFLIX

en perfekt kirkegård av begravde håp

sverger du å være min venn for alltid?

store ideer må uttrykkes med store ord

å sove i et tre i måneskinnet

Det hadde vært himmelsk om jeg får gå i tante Josephines selskap.

Beklager å skuffe deg, men jeg sa nei.

Jeg vil ikke at du skal bli spent og syk.

-Spenning er ikke farlig... -Anne, da.

Vi har snakket om dette. Jenter på din alder hører ikke hjemme der.

Du er altfor ung til å holde selskap med voksne.

-Jeg har aldri vært i selskap før. -Det får du mange muligheter til senere.

Hodepine?

-Det er en stund siden sist. -Ikke si det til Anne.

Det går snart over, som de andre.

Jeg har god arbeidsmoral, og jeg har valgt mitt yrke.

-Medisinstudiene. Jeg vet det passer meg. -Fengende.

Jeg håpet at du ville hjelpe meg.

Så jeg kunne ta igjen det jeg har gått glipp av.

Du kan også motbevise alle de som ikke tror du bryr deg om å undervise.

-Jeg ber bare om litt av din tid, sir. -Jaså? Bare litt tid?

Burde faren din gi avlingen sin bort fordi noen har lyst på den?

Fordi de føler seg fortjent?

Nei, det burde han ikke. Tid er penger.

Faren min er død.

Ja.

Men metaforen består.

Hvor var du? Jeg ventet!

Far er forkjølet. Vi skal heller ikke i tantes selskap.

Hva? Men...

Ok, mine skarpe små. Slå opp i leseboka. Vi fortsetter der vi sluttet.

Er ikke det meningen med livet? Å finne spenning?

Må man smile til døden?

Foreldrene mine har aldri blitt invitert før.

Men Gud forby at far skal ut mens han snufser.

Det er absurd at kvinner ikke kan reise uten en mann.

Enig.

Og har jeg sagt det? Det kommer en verdenskjent pianist.

-Hva? -Ja, en verdenskjent...

Cole, hva er det du gjør?!

-Kjære vene. -Hva gjør du?!

-La den ligge. -Nei.

La den ligge!

Hvorfor gjorde du det, Cole?

Jeg burde vært frisk nå.

Du blir det. Du trenger bare...

Jeg tok skinnen av for flere uker siden. Det er ikke som før.

-Jeg kan ikke tegne lenger. -Cole.

-Det er... -Cole, da.

Vent, Cole.

Cole!

-Du kan ikke bare gå... -Jeg vil ikke snakke om det. Bare...

Passer ikke vinterkulden perfekt til humøret vårt?

Det er derfor tante holder selskap.

En sommerfest for å jage bort vintermørket.

Finnes det noe mer perfekt? Det er det vi trenger. Særlig Cole.

Cole er en mann! Hva om vi kan overtale foreldrene dine til å la Cole følge oss?

Da må Marilla gi etter. Hvis dere skal, er det jo et selskap for barn.

-Ja, Cole er jo høy. -Cole, er det ikke dette du trenger?

-I denne tunge tiden? -Å gå i selskap?

-I et rom fylt med fremmede? -Nye omgivelser.

Tenke på noe...

Foreldrene mine trenger meg på lørdag.

Hvis jeg finner på noe, lover du å hjelpe?

Ok.

Den tvetydige penn.

Et perfekt redskap til å dikte den perfekte løgn.

En hvit løgn. Til en god sak.

Les replikkene nøye. Vi har bare én mulighet.

"Ettersom Cole skal et ærend i Charlottetown..."

"En perfekt ledsager..."

Hvorfor trenger din familie min sønn i Charlottetown?

Vi er underbemannet for tiden, jeg...

Ettersom Cole har et ærend der...

Det gjør ham til den perfekte ledsager for oss.

-Han blir betalt, så klart. -Så klart.

-Du har løpt ærend der før? -Ja. Ingenting er bedre

-enn en vellykket jobb. -Du er ansvarsbevisst?

Dette kan føre til en fast inntekt?

Og nå, siden Cole og Diana får gå,

siden deres foreldre ser fordelen ved en pianokonsert,

så håper vi at du revurderer.

Det er opp til deg, Michael.

Matthew.

Dere får lov.

Vi skal dra!

-Vi skal dra! -Jeg vet!

Kom og hjelp meg å pakke så ikke puffermene blir flate.

Ettersom du er syk, tenkte jeg det var best slik.

-Gi deg tid til å... -Det går fint. Det er så lite.

Takk og lov at Miss Jeannie ga den tilbake.

-Tenk om jeg ikke hadde den? -Jeg har ikke festklær.

Det går nok fint.

Kanskje du føler for å stå opp i morgen, mor. Hvil deg.

Jeg får så mye å fortelle dere. Jeg lot noe ligge, så dere husker meg.

Glad i dere.

Anne!

Velkommen, mine kjære. Det er her det skal skje.

Kjære vene.

Jeg har drømt om selskap før,

og selv om jeg mener at jeg har god fantasi...

...så har den aldri diktet opp noe sånt.

Jeg gleder meg til å høre Cécile Chaminade spille.

Miss Barry sparer ikke på noe for å hjelpe folk gjennom vinteren.

Så fantastisk.

Jeg kan ikke ta æren for Gertrudes idé. Dette var hennes kveld.

Jeg klarte ikke å holde festen i fjor. Uten henne.

Men tiden går videre, hva?

Hvordan ble du fanget i denne fiaskoen?

-Cole var helten vår. -Uten ham, hadde vi ikke fått komme.

-Kunstneren i deg elsker nok... -Anne.

-Det er den du er. -Ikke nå lenger.

Det er en glede å være her.

La oss få i dere noe mat, så er det leggetid.

Det er en stor dag i morgen.

Kom, Cole.

Dette blir favorittselskapet mitt.

Ja? Kom inn.

Er noe i veien, barn?

Jeg har aldri vært i selskap før.

Kan du si hva jeg kan forvente,

og hvordan jeg burde oppføre meg og... være?

Du burde forvente å hygge deg.

Og du trenger ikke å være noen andre enn deg selv.

Men vanligvis er jeg det, og da går alt skeis og jeg havner utenfor.

-Jeg er ikke som alle andre. -Da har du kommet til riktig selskap.

Jane Eyre.

Jeg husker at du leste den i fjor.

-Får jeg låne den? -Gertrude har nok ikke noe imot det.

Det var hennes bøker. De ligger hvor hun gikk fra dem.

Det var det du mente da du sa at du var gift, på en måte.

Ja.

Jeg har aldri lest kapittel ti. Det har føltes som et hull i sjelen.

Hun likte visst den delen godt. Hun kunne sitere mange forfattere.

Hun var en åndsfrende.

Hun resiterte alltid noe på denne festen. Det ville være en ære om du tok over.

Noe som dere begge likte?

Bra.

Kom, Diana.

Jeg er så glad på dine vegne. Cécile vil treffe deg.

Cécile?

Det var... praktfullt.

Oppløftende fra ende til annen.

Så flott at du likte det, Miss Barry.

Kall meg Josephine. Dette er min niese, Diana.

Hyggelig å møte Dem, Mademoiselle Chaminade.

Flott! Takk i like måte.

Diana er en kommende pianist. Gi henne et innblikk i livet ditt, hva?

Jeg får se verden og dele mine komposisjoner.

Det er et fantastisk liv hvis du liker hardt arbeid og å reise.

Er det noe du ønsker, Diana?

-Ønsker? -Med din musikk?

En karriere, kjære. Pianoet.

Nei.

Men jeg kan vel fortsette på fritiden.

-Hvis mannen min godtar det. -Se deg rundt.

På tross av det du har hørt,

trenger ikke livet ditt å være en kopi av dine foreldres.

Ekteskap er flott hvis man gifter seg for kjærlighet.

Men kanskje du ønsker noe mer enn å styre husholdningen?

Jeg...

Du må spille noe for oss, ma chérie.

Nei, jeg... Jeg er ikke...

Ha meg unnskyldt. Hyggelig å møte Dem.

Unnskyld.

Unnskyld.

-Beklager. -Jeg liker frisyren din.

Takk.

Hva har vi her?

En bondegutt. Du må være en bondegutt.

En trist bondegutt.

-Kledd i brunt. -Av og til tenker jeg

at jeg kunne gitt opp alt og blitt bonde.

Dagen starter og slutter med sola.

-Så hvorfor er du så trist? -Jeg...

Det er nok brunfargen.

Du, unge mann, er ikke kledd for en sommerfest.

Diana, er ikke dette en flott ansamling av mennesker?

-Jeg vet ikke hva jeg skal tro. -Nei.

Jeg burde nok øve meg.

Unnskyld?

Unnskyld?

Kan du hjelpe en gammel blomst og hente en drink?

-Jeg kommer visst ikke opp. -Ja, så klart.

-Jeg tok visst litt hardt i. -Nei da.

Du har gjort dagen komplett. Jeg har snakket med blomster hele livet,

men aldri før har noen svart meg.

Hyggelig å kunne hjelpe.

God aften.

Det er en glede å være her blant deres ansikter.

Men vi kjenner på tapet av et.

Og for et ansikt hun hadde. Jeg husker det ennå.

Leste over skulderen på meg, eide ikke folkeskikk.

Det var slik vi møttes. Hos en bokhandler i Paris.

En kvinne introduserer seg som Gertrude

og sier at jeg ikke ønsker å kjøpe boken jeg ser på,

ettersom den er ufattelig dyster, og hovedpersonen blir myrdet.

De neste tiårene leste jeg alt i skjul,

fordi hun ikke kunne motstå å avsløre hvordan alt endte.

Hun forsøkte også å tappe meg: Brukte alle pengene mine på kultur.