Shirley

LOTTERIET

De steiner henne, Fred.

-Leser du en av Shirleys historier? -Hele byen.

Til og med hennes egne barn. Alle steiner henne.

Ekkelt.

Det er strålende!

Bevegelig mål - bonuspoeng!

-Det ser deilig ut. -Takk.

Velkommen til vår hellige del av verden, gutt!

-Velkommen til Bennington. -Godt å se deg, professor.

Og hvem er denne vakre due?

-Rose Nemser, professor Hyman. -Stanley.

Stanley. Jeg spår intet. Kom, kom.

Du må jo få noe å drikke. Jeg skal bringe ham trygt tilbake.

Ja vel.

Jeg trasker oppover bakken, forbanner både rygg og føtter.

Hele menneskeheten forbanner jeg. Og så slår det meg.

Alt sammen.

Jeg satte meg ved skrivebordet, og to timer senere:

Den mest utskjelte novelle New Yorker noen gang har trykket.

Jeg tolket den som en antisemittisk parabel -

i tradisjonen til Isaac Babel.

Så vi kaller kona mi antisemitt?

Hun hatet aldri en eneste jøde før hun giftet seg med meg.

Vi hadde en skjønn forlovelsestid.

-Ikke sant, kjære? -Han ba meg ut på osteburgere.

Kunne jeg takke nei til noe så romantisk?

I neste øyeblikk slaktet han en av novellene mine.

For så å være frekk nok til å si han hadde mistet lommeboka.

Den lommeboka har vært mistet i over 20 år.

Den novellen var den mest bemerkelsesverdige jeg hadde lest.

Jeg visste jeg skulle gifte meg med kvinnen som hadde skrevet den.

Jeg skulle tvinge henne til å gifte seg med meg.

Skål for våre lidelser, kjære.

Det fins ikke nok whisky i verden til det.

Shirley, hva skriver du på nå?

En kortroman jeg kaller "Det raker deg faen ikke".

Unnskyld, jeg er Rose.

Rose Nemser.

Betty, Debbie, Kathie... Dere er alle samme ulla for meg.

Jeg er kona til Fred, som hjelper professor Hyman dette semesteret.

Vi er invitert hit noen dager, til vi finner et sted å bo.

Ingen sa du var gravid.

Vi har ikke sagt det til noen ennå.

-Jeg leste novellen din. -Jeg har skrevet flere.

"Lotteriet."

Da jeg leste den, føltes det...

...pirrende fryktelig.

Det var Lead Belly.

Huddie Ledbetter.

Dette er Myte og folklore.

Jeg er professor Hyman, deres fryktløse leder de neste 12 ukene.

Vi skal stige til guders høyder, -

- stupe ned i menneskers aller verste fordervelse.

Hei.

-Er han ikke bra? -Fantastisk!

Skulle ønske Chaucer-kurset jeg tar ikke gikk samtidig.

-Det kommer flere semestre. -Ja da.

-Tør jeg be om en tjeneste? -Hva da?

Shirley får noen anfall.

Så hun klarer ikke -

- husrengjøring, handling og alt, og hushjelpen vår har sluttet.

Dårlig rygg eller lunger, husker ikke helt. Kanskje podagra?

Det ville være til enorm hjelp om du kunne gjøre litt rent.

Kanskje hjelpe til med klesvask og matlaging?

Nei, nei.

For mye å be om.

Ikke tro jeg tar deg for hushjelp, vi er bare i en knipe nå.

Jeg kan hjelpe til mellom forelesningene.

Vi står selvsagt for kost og losji. Det insisterer jeg på.

Kan dere bli? Bare til vi...

...har kommet oss i orden?

Er du flink med oksestek?

Jeg elsker varm mat i varmt vær.

Han er i en knipe. Det kan jo bli artig også.

Eller vi sier nei.

SAVNET

Jeg teller ned fra tre.

Tre - to - én.

Kle deg til middag, elskling.

Er du snill.

Prøv.

Gå vekk!

Jeg tror at de to vil funke. Så du kjøkkenet vårt?

Et rent hus er bevis på mental tilbakeståenhet.

Så takk og lov for de enfoldige. Hadde vi fått rent sengetøy ellers?

Har du hyrt inn spioner?

Jeg prøver å hjelpe deg, så du kan vie deg til skrivingen din.

Jeg vil ikke ha fremmede her. Jeg liker dem ikke.

Vi har alt diskutert det, kjære.

Fred tar forelesninger for meg, så jeg kan være mer hjemme.

Er ikke det bra, da?

Du tror ikke jeg vil finne meg i dette?

At du holder senga hele dagen?

Den festen ble for mye for meg!

Du må tilbake til skrivebordet!

Du legger for mye press på meg. Må dulle med deg når jeg skal jobbe.

Du vil vel ikke at dette skal gå ut over min jobb også?

Nei...

Jeg skal skjerpe meg.

Jeg lover at jeg skal det.

-Fra i morgen av. -Nei, fra nå av.

Du skal ta på deg rene klær og sette deg til bords og spise.

-Jeg klarer ikke. -Jo. Dessuten...

Det er tid for en drink. Opp, opp, opp!

Det blir så kjedelig.

Jeg ba deg ikke oppføre deg pent ved bordet.

-For et herlig stykke kjøtt. -Ikke noe å snakke om.

Ja da, gutt, kast jakka. Vi er ikke så formelle her i huset.

Jeg har ofte vurdert å delta -

- i det uramerikanske ritualet med svettebu.

-Ofte? -Ja visst, kjære.

Så fant jeg ut at man må krype -

- gjennom en jordtunnel under bakken.

Og sitte naken, bak mot bak med et dusin andre menn -

- mens en sjaman fyrer opp et røykfylt bål til 50 grader der -

og sender rundt -

- en te av røtter som frambringer hallusinasjoner.

Når har du termin med barnet?

Barnet?

Skulle det være en overraskelse? Det burde du sagt, kjære.

-Jeg håper det er ditt. -Selvsagt er det hans.

I februar. Ikke sant, elskling?

-La oss heller snakke om noe annet. -I februar?

Fortalte du ham at du var på tjukka før bryllupet?

Kjære, jeg er redd kopulasjonsprat fjerner matlysten rundt bordet.

Hun har en sjette sans om graviditet.

Hun vet om det blir jente eller gutt. Vi skal ikke skuffe Freddie, vel?

-Greit, skal jeg... -Bli sittende.

Du lovet å ordne det der.

Som du vil, kjære.

Rose, du sa du var gravid da du giftet deg.

Unnskyld meg...

Jeg bør vel... se til henne.

Føles som vi er med i en skotsk tragedie.

"Jeg, herren av Cawder, -

- med en morderisk spådom hengende over meg.

Og du...

Lady M, på randen av vanvidd.

Hva vil skje?!"

Jeg har en tittel: "Heng en mann."

-Det handler om hun som er savnet. -Welden-jenta?

-Hva syns du? -Tja, du har ikke fortalt stort.

Det er bare en idé foreløpig.

Om forsvunne studiner... Litt trivielt og trashy, men kjør på.

Så leser jeg det før du vasser for langt uti.

-Det vil ta litt tid. -Gi meg det om et par dager.

Det er en roman.

Å nei, kjære...

Du er ikke...

Det klarer du ikke.

Du tar feil.

Du har ikke vært ute av huset på to måneder.

Du klarer knapt å ta på deg sokker. Ro deg ned, er nå mitt råd.

Hvis telefonen ringer én gang til under middagen...

Da tar jeg saken i egne hender.

Jeg er klar over avtalen vår.

Avtalen vår omfatter ikke tøyter som forstyrrer middagen min.

Jeg skal snakke med henne.

Og fortelle deg alt, slik jeg alltid gjør.

Du er virkelig nede på bunnfallet for tiden.

-Ikke noe av det han sa er... -En uke. Det holder, greit?

-Kanskje hun roer seg etter hvert. -Nei. Hun er et jævla monster.

Så, så.

Se på meg.

Se på meg.

Ikke ta sånn på vei.

Dette er en stor mulighet for oss.

-Liker du studentene dine? -Jeg liker deg.

-Syns du de er smartere... -Nei.

-...enn de i klassen min? -Nei.

Bare rikere.

"...gikk alltid i rød jakke.

Sist sett ved skogsstien.

Paula var 17 og allerede skuffet. Frykten for college..."

Nei.

"Hun var 17, en alder som åpnet for alle muligheter i livet..."

Faen.

"...vekket en nagende frykt for at livet kunne gå fryktelig..." Faen!

Jeg fant noe som knytter druide-kvad til appalachianske sørgeballader -

i samlingen til Francis Child.

-Topp! Helt topp. -Jeg har en kryssreferanse til det...

-Melk? -...i kapittel 7 i avhandlingen min.

-Vet ikke om du har lest den ennå. -Kan jeg få drikke kaffen min i fred?

Hold øye med kona for meg, er du grei.

Selvsagt, professor.

Dropp det der straks. Fru Nemser, Stanley.

Stanley. La meg slippe å si det igjen.

Greit.

Vil du se hva en forfatter gjør?

Absolutt ingenting.

Kom hit!

Se etter alt mulig med fruktbarhet, moderlighet -

- eller fullmåne i tittelen. -Ja vel.

Jeg er heks. Har ingen fortalt deg det?

En trylleformel som gir en sunn og frisk baby er det vi trenger.

Om du ikke ønsker det motsatte?

Hvordan... Hvordan kan du si sånt?

Det har sin pris å bli mor, vet du.

Her.