It's Nifty in the Navy (Flådens friske fyre)

Så er det kurs Lynæs!

lytt til Annes hjerteslag når hun nå gir det glatte lag

og pulsen banker av elskovsglød

hun er ung og uerfaren men har oss dog i sine garn

vi kaster anker i hennes skjød

hun er vår kjærlighet til sjøs de er så våte, hennes kyss

og hennes midje er uten feil

hun er vår fiskerflåtes skrekk hun er så feminin og frekk

men hun er sta, stolt og steil

når hun setter alle seil

ser de andre bare hennes akterspeil

heldigvis er hun et skip og ingen jomfrutidsfordriv

som kunne falle for en husar

da hun fikk en liten båt som hele tiden gjør seg våt

så syns vi alle at vi ble far

hun er vår kjærlighet til sjøs de er så våte, hennes kyss

og hun kan glede og gjøre gavn

hun er vår fiskerflåtes fryd og vi beundrer hennes dyd

jeg er så hes som noen ravn

av å hviske hennes navn

hun er kroken, vi er agn

og vi åpner vår favn

for hun fyller oss med savn

helt fra for- til akterstaven

hun vil legge oss i graven

før vi når til fastelavn

hun kan vrinske som en hest

derfor skal hun tas i kraven

for at hun kan bli bragt i sikker havn

Faller han ikke av?

Man kan merke at det er første dag De er her.

Ikke etter at De har fått ny kutter. Det er en avtale vi har.

Karlsen!

Den kutteren blir min død.

- Vil du gifte deg med meg? - Nei, ikke i dag heller.

Ta imot.

Hei, Hanne!

- Ta og smør motoren. - Ja.

Kan du ikke spyle dekket? Du er kamerat.

Jeg tar meg av fiskene. Du får gå hjem og muntre opp far.

Han er ikke alltid så lett. Hvorfor gifter du deg ikke med Svend?

Det er alltid feil gutter som frir.

Selv den største tosk biter før eller senere på kroken.

- Var det noe fisk i dag? - Masser, men det er snart termin.

- På de vanlige betingelser? - Ja, du får 150 forut som vanlig.

Minst. Jeg har snart betalt halvparten av deres nye båt.

- Kommer du over og sier "hepp"? - Jeg skal bare se til den gamle.

Skål, du gamle.

Hvordan går det?

300.

Her ligger man uvirksom, bundet til sengehalmen, -

mens dere andre...

Nei, jeg husker engang.

Det var vel i nittenhundrede...

- Enogtredve. Hva sa doktoren? - Badesanatorier.

Medisinske bad. Vekselbad. Det er mitt eneste håp.

Hvis ikke det skjer noe uforutsett, skulle terminen snart være hjemme.

Så kan vi tenke på det sanatoriet.

Postens Jan har akkurat vært her med et brev. Det ligger på bordet.

Det er nok en innbydelse til marinen.

Men så se hva det er da.

For noe dritt.

- Hva er det? - Det var det.

Da tror jeg det har skjedd med deg. Synd man ikke kan få litt motstand.

- Hei, Svend. Jeg har brev til deg. - Ser du ikke at jeg arbeider?

Det er ellers en innkallelsesordre.

Hei! Valdemar!

Valdemar!

Valdemar!

Hei!

Valdemar, du er innkalt!

De skylder 10 450 kroner, og de skal være betalt innen terminen.

Vi har ikke en kjangs til å skaffe de pengene.

Det skulle dere ha tenkt på før Dere kjøpte kutteren.

Ja, men vi kunne jo ikke vite at vi ikke kunne få utsettelse igjen.

De vet godt at staten kan trå til og stille garanti.

Ja, for da Hans Jacobsen ble innkalt i fjor...

Takk!

De glemmer bare én ting: At kutter H187 ikke tilhører Dem.

Den tilhører Peter Hansen.

Den står bare i min fars navn fordi vi brukte hans båt som utbetaling.

Deres far er vel neppe innkalt til marinen.

- Søte frøken Mortensen... - Jeg er aldeles ikke søt!

Nåh...

Nå holder det! Banken har visse regulativer og bestemmelser.

- Kan jeg snakke med bankdirektøren? - Han har ikke tid.

De kunne kanskje orde en bitteliten samtale?

Bankdirektøren vil ikke forstyrres.

Frøken Mortensen?

Å! Mine papirer. Nei!

Det var vel synd.

Får jeg lov å hjelpe til? Sånn. Nå skal vi se.

Så. Obligasjonene faller nok.

Hvis jeg hjelper dere, kan enhver komme og be om henstand.

Dessuten er jeg jo ikke enerådende. Jeg må ta hensyn til ledelsen.

Et stykke med ost?

- Er det smør på? - Nei, skulle det være det?

Nei. Takk.

- Kan De slett ikke foreslå noe? - Jo.

- Se og skaff pengene. - Ja takk.

- Tjener man ikke penger i marinen? - Jo. Fem kroner dagen pluss kost.

- Kan dere ikke hyre et mannskap? - Jo, men de skal jo også ha penger.

Dere kan regne med meg. Uten hyre, naturligvis.

Jeg kan også bli med ut, men jeg kan ikke være skipper.

Nei, nei.

Nei, dessverre. Hadde det vært for 30 år siden.

Men nå... Gikten har tatt makten fra meg.

Jeg kommer aldri ut av denne sengen.

Hanne, gi meg romglasset.

Ja, far.

Har jeg noensinne fortalt dere om det store åleeventyret?

Det var i nittenhundredeog...

Enogtredve!

Det var andre gang jeg opplevede det. Nå skal dere høre.

Akkurat som første gang så var det første fullmåne i juni.

Vinden var "sydøst" med kraftig fallende barometer.

Havet luktet så ramt den natten.

Svake tåkebanker samlet seg langs kysten.

Så kom de, de store blankål.

Millioner. Opp i overflaten.

På vei til Saragossahavet for å yngle.

De gikk opp langs med klinten.

Jeg sto i stevnen, jeg luktet dem.

Vi rigget til garn. Jeg sprang i jollen, -

- spente garnet ut mellom kutteren og jollen.

Jeg rodde til. Vi samlet dem opp alle sammen.

Tusen pund ål på fire timer!

Hva var nå det for noe?

Ja, det var den gang, før gikten ødela alt sammen.

Vi utnevner deg hermed til midlertidig skipper på Anne II.

Hanne, gi meg romen.

Nei, far. Neste gang jeg tar imot ordrer, blir det om bord.

Du er en guttejente.

Hvis han klarer det, så skal han få kuroppholdet sitt.

Om vi så skal stjele pengene.

Skal du til å fiske igjen, Peter? Jeg trodde du var syk.

Ja, det trodde jeg også.

Men det må skaffes penger til terminen, mens guttene er inne.

- Dere kan vel få henstand i banken. - Har prøvd.

- Men da båten er min, vil de ikke. - Trist nok.

Sånn er det når fedrelandet kaller.

Og nå er de altså i den kongelige danske marine.

Jeg kan se dem for meg.

Stormomsuste med skum for baugen på det store, bølgende hav.

Akter om babord! Tred an!

Ta tauene!

Første mann klar til å kaste.

- Neste! - Nå skal du se her.

Neste.

- Venstre om! - Bra. Neste.

Neste!

Neste.

Fire. Ett, to, tre, fire. Ett. To.

Høyre om!

33. Ja takk, 25 øre.

- Jeg skal hente beværet. - Gevær. Det er også 25 øre.

Takk.

Se så å komme i gang. Det er ikke et hvilehjem!

- Jeg er lei av Peters vekselbad. - Bare puss. Det er 3,25 i kassen.

- Skal De ikke hilse? - Nei.

- Skal De ikke hilse? - Jo, hei.

- Skal De ikke hilse? - Fra hvem?

Deling rett! Høyre om!

Deling marsj!

Lynæs!

Inn og kle om til perm! Tred av!

Kan De ikke se Dem for? Hvor kommer De fra?

- Lynæs. - Jeg er fra Balle.

Forsvinn!

Papirer, papirer, papirer.

Og så er man barnepike for en samling sivile landkrabber.

Er det et liv for en sjømann?

- Far, kunne vi ikke gå... - Nei, vi drar hjem.

Jan, sving unna!

- Sving unna. - Ifølge sjøfartsreglene...

Det er jeg som er skipper her!

Det var som pokker.

Det var ikke mye. Alle de andre hadde masser av fisk.

Jeg forstår det ikke. Fisken er ikke der den var i gamle dager.

Vi har vært på alle de gode plassene.

Hvorfor bruker du ikke ekkoloddet?

Jeg kjenner ikke noe til den moderne dritten.

Kunne du ikke lære meg det?

Jo. Kom.

Altså: Det øverste er overflaten.

Bunnen. Og strekene i midten er fisk.

- Og radioen kjenner du jo. - Ja. Vet du hva...

- Hvordan har dere det egentlig? - Vi? Vi har det bra.

Sånt noe vil jeg ikke se mer.

- Er det ikke noe dere savner? - Jo, deg.

For du lager verdens beste frikadeller.

- Ta av blusen. - Det kan jeg da ikke.

Nå.

Da må vi jo finne ut av det.

...to, ett, to, ett, to...

Høyre om. Dere snur på høyre fots hel og venstre fots fotballe.

Armene ned langs siden. Hendene holdes knyttet inntil låret.

Se opp. Følg så med!

Altså om igjen. Håndflaten inntil lårene.

Vi prøver det en gang til. Høyre om!