The Chemistry of Death

-Kan jeg få godteri? -Du må vente til vi er framme.

-Men jeg er sulten! -Gå den veien.

-Du endrer det hele tiden. -Gå dit, så får du godteri etterpå.

Sam?

Sam?

Hei! Sam!

Vil du fortsatt ha godteri?

Det høres ut som om dere fikk litt av et sjokk. Derfor ringte moren deres.

-Kan dere fortelle hva dere så? -De vil ikke si det.

Det er greit. Dere vet vel at dere ikke får problemer?

Men iblant hjelper det å prate om ting.

Det var en engel, hun hadde vinger.

-Engler flyr, din idiot. -Hun hadde kanskje falt.

Kanskje engelen sov.

-Husker dere hvor dere så henne? -Willow Hole, i skogen.

-Kan du gi dem noe? -Kan vi...?

Den beste medisinen er hvile. Hold dere til de faste rutinene.

Merker du at oppførselen endrer seg, ring meg, dag eller natt.

Vi får se hvordan det går, terapi er noe vi kan se på.

Du kan prøve å overtale Gary om det.

-Får vi gå ut nå? -Bare i hagen.

-Kom. -Ikke gå lenger, pappa er på vei.

De blir skitne igjen så fort han går ut på banen.

Men for Gary er overflaten viktig.

-Vi vet ikke hva de så. -Jeg tror at det var Sally Palmer.

Hvorfor sier du det?

Jeg drømte om henne. Hun sto ved busstoppet og gråt.

Jeg spurte hva det var, men hun sa ingenting.

Jeg så nedover gaten og da jeg snudde meg igjen, var hun borte.

Vi drømmer av en årsak.

-Miss Yates? -Ja, takk for at dere kom.

Kriminalbetjent Hodges. Vi må prate med sønnene deres om hva de så.

Det er nok bedre om dere prater med oss.

-Og du er...? -Dr. Hunter fra stedets legekontor.

-De må vise oss hva de fant. -Nei, de går ikke ut i skogen igjen.

Jeg vet hvor det er, jeg kan vise dem det.

-Takk. -Kom.

-Har du barn? -Nei.

De blir tøysete når skolen starter igjen. Det er nok et hjortekadaver.

Her er det. Stien går til venstre, der er Willow Hole.

-Blir du ikke med? -Nei.

Innen fire minutter etter døden begynner menneskelik å brytes ned.

En forvandling som fortsetter lenge etter at hjertet har stoppet.

Når forråtnelsen får kroppens egne bakterier til å ødelegge seg selv-

-frigjøres næringsstoffer og blir en fest for mange ulike organismer.

På den måten er døden langt ifra slutten, men faktisk en ny start.

Fortiden er ikke glemt, men skjult.

De fragmenterte mønster og følger døden medfører, blir nå ledetråder-

-for å forstå livets siste øyeblikk.

Hallo?

Sally?

Det er David.

Sally?

Det er David.

Hvor lenge siden er det du så miss Palmer sist?

-Det holder med omtrentlig. -For et par uker siden.

Det var en grillfest på The Black Lamb, en pub i landsbyen.

-Var hun sammen med deg? -Nei, men vi pratet sammen.

Etter å ikke ha sett henne siden da, bestemte du deg for å dra hit i dag?

Jeg var i nærheten, jeg tok med politifolkene dine til Farnham Woods.

Ja, jeg vet det. Prøvde du ikke å ringe henne?

-Nei. -Hva slags forhold har dere?

Venner, antar jeg.

-Hadde hun familie? -Ingen barn.

Ingen familie i nærheten, så vidt jeg vet.

-Andre kjærester? -Jeg var ikke kjæresten hennes.

-Jeg kjenner henne ikke så godt. -Godt nok til å gå inn i huset.

OK. Det holder for øyeblikket. Hvordan kan jeg få tak i deg?

-Manham Village legekontor. -OK. Takk.

-Beklager at jeg er sen. -Det er vel ikke et lovbrudd? Eller?

Janice, du er utrolig. Jeg må kanskje avlyse sabbatsåret ditt.

David, jeg tok pasienten din klokka 12.30.

Mistenkt blindtarmbetennelse. Jeg sendte henne til akutten.

Du ser ut som om du har sett et spøkelse.

Ikke jeg. Sam og Neil Yates trodde at de hadde funnet en engel...

...i Farnham Woods. Jeg...tror at det var et lik.

-Milde makter. -Hvordan har guttene det?

De har fått sjokk. De tar det inn. Jeg drar innom dem i morgen.

-Herregud. -Har de noen anelse om hvem det er?

Linda var urolig for Sally Palmer. Jeg dro innom henne.

Noe var galt der. Et knust krus på gulvet.

Et halvskrevet brev til Linda.

-Vi får se. Jeg... -Fryktelig. Ikke her i Manham.

-Du skal få notatene. -Jeg tar telefonen.

David, hvis du ser til guttene igjen, vær forsiktig.

Jeg har kjent Linda og Gary lenger enn deg.

-Gary har roet seg litt, men likevel. -Jeg gjør bare jobben min.

-Likevel. Jeg er urolig for deg. -Jeg klarer meg.

Jeg forstår hva du sier, George Mason i morgen klokka 16.00.

-Du vet hvor jeg er. -Takk.

Fint.

Det passer bra til bildet ditt, ikke sant?

Ja, det er bra.

Frøken Jenny! Frøken Jenny!

Neil? Neil?

Neil, hører du meg? Neil?

MANHAM FUGLERESERVAT

-De har tatt eggene til rørdrumen. -Nei!

De jævlene tok seg gjennom tre jævla gjerder. Du får holde stillingen.

-Finn søknadsskjemaene for tilskudd. -Hva vil du gjøre?

Jo mindre du vet, desto bedre. Wifien er nede igjen, sjekk det.

-Dan, kan du laste dem på. -Ja.

Går det bra med deg? Ja?

-Hei. -Takk for at du kom så fort.

-Dette er Neil. Han besvimte. -Hei igjen. Hvordan har du det?

-Jeg har det bra. Det går bra. -Skjedde det noe?

-Ble det sagt noe, eller... -Som jeg sa til frøken, det går bra.

Bra. Får jeg ta pulsen? Takk. Hvordan gikk det for Norwich i forrige uke?

-Jeg heier på Ipswich. -Unnskyld. Ipswich, da?

-De fikk bank av QPR. -Neil er stjernespiller.

Jaså? Hvor spiller du? I angrep?

Midtbanen. Spissene scorer, men midtbanespillerne er viktigst.

Ja. Du er nok kampklar, unge mann. Du blir bra.

-Er foreldrene på vei? -Faren hans.

Kan du vente her litt? Vi skal ta en rask prat utenfor. Flink gutt.

-Vi holder et ekstra øye med ham. -Bra. Hvordan er det med Sam?

Han har det bra. Men det må være et sjokk for alle.

Jeg er fremmed i Manham. Det er bare mitt andre semester.

-Hvor er Neil? -Her inne.

-De burde ikke vært på skolen i dag. -Sam, går det bra med deg?

-Jeg tar dem med på fisketur. -OK.

-Ha det. -Det er faktisk en god idé.

Ja, fisketur. Er det legens råd dersom rektor spør?

Ja, hvorfor ikke?

-Jeg håpte å få en prat med deg. -OK.

-Kom inn. -Takk. Fint sted.

Det er en herlig landsby, Manham.

-Litt forandring fra London. -Ja.

Jeg sjekket litt etter praten vår.

Du har en imponerende CV, dr. Hunter. La meg se...

Etter medisinsk embetseksamen tok du doktorgraden i rettsantropologi-

-fulgt av en tid ved University of Tennessees likfarm.

Litt av en karriere. "Entomologiens rolle i analysen av tid etter døden".

"Den menneskelige forråtnelsens kjemi".

Ja, jeg skrev dem.

Men her er du og later som om du er en landsbylege.

Jeg kan ikke la være å lure på hvorfor du ikke nevnte det.

Det fins mange rettsantropologer. Jeg kan gi deg noen telefonnummer.

Ja, men du er her nå. Vi sjekket samtaleloggene.

Sally Palmer har ikke sms-et eller ringt noen siden grillfesten.

-Uten bekreftelse sitter jeg fast. -DNA.

-Det tar én uke. -Fingeravtrykk.

-Ingen hud igjen. -Pårørende.

Hun har en bror vi prøver å finne.

Hvor lenge hun har vært død, vil være en god start. Du er spesialist i det.

-Vær så snill, du må ta en titt. -Det var et annet liv.

Beklager, jeg kan ikke.

OK. Jeg legger igjen mitt private mobilnummer.

Du kan ringe meg når som helst. Dag og natt.

Takk.

-Takk, Andrew. -Jeg betaler.

Greit, kompis. Skål.

Kan vi sette oss? Jeg skadet kneet da jeg jaget tjuvjegere.

-Det er sesong. -Skal jeg ta en titt?

Nei, det er ikke så ille. De vil trenge deg om jeg får tak i dem.

-Prater du med noen spesielle? -Hva sa du, Shane? Ikke bry deg.

-Sitter noen...? -Hei, Tina? Får vi klemme oss inn?

-Hvis du har dusjet. -Han har det, for oss begge.

-Hei. Doktor. -Hei. Vil du...?

-Nei, takk. -Hvem er det?

En journalist fra Norwich, Kamal. Han har spandert mange drinker.

-Brenner-gutta gir sin versjon først. -Rolig, kamerat.

Vet du hvor vanskelig det er å få rørdrumer til å hekke?

-Kan du spille dart? -Ikke egentlig.

-Topp, da slår jeg kanskje noen. -Sikkert?

-Ja, kom. -Lykke til.

Nesten. Skal jeg forklare reglene igjen?

Jeg blir bedre.

Appen min krangler når jeg drikker mer enn to øl.

-Diabetiker? -Ja, type 1.

-Jeg er stabil, men... -Jeg har det.

Jeg er dårlig til å gå med armbåndet. OK.

Pent.

Det er veldig sprøtt. Et lik er blitt funnet og ingen prater om det.

Ja, det er en engelsk spesialitet å stikke hodet i sanden.

-Det er derfor alle er her i kveld. -For å overse det? Jeg forstår.

Å ikke vite noe, er verst. Hvem det er, hvordan de døde. Var det drap?

-Jeg håper politiet har svar snart. -Ja, landsbyen trenger å få vite det.

Ro deg ned, for pokker.