Odd Thomas

Jeg heter Odd Thomas. I disse tider, da alle dyrker berømmelse-

- vet jeg ikke hvorfor dere skulle bry dere - jeg er ingen kjendis.

Har ikke vært gift med, blitt slått av, gitt nyrer til en kjendis

Men jeg lever et uvanlig liv.

Penny Kalisto.

Jeg heter virkelig Odd. Mor sa fødselsattesten ble feil.

Jeg skulle hete Todd, etter en litauisk onkel.

Far sier jeg skulle hete Odd og at onklene mine er bulgarere.

Far sier at mor er gal. Mor er selvsagt helt uenig.

Evnene mine er en gave fra Gud!

Far vant den diskusjonen.

Jeg var 12 da de låste henne inne og kastet nøkkelen.

Jeg har innsett at mor og jeg deler visse...evner.

Siden jeg ikke vil bli stengt inne, så holder jeg det for meg selv.

- Odd Thomas. - Hallo, Harlo.

Lenge siden sist. Nei, ikke ta på noe!

- Beklager. Jeg elsker denne bilen. - Synd den ikke kan gjengjelde det.

- Kan jeg gjøre noe for deg? - Nei, du har alt gjort det.

- Kutt ut! Gi meg nøklene. - Du har blodet hennes i lommen.

De fleste ville synes det er sprøtt å si noe sånt, men det gjør ikke du.

Den kvelden tok du en bit hvit filt...

Da du hadde drept Penny, tørket du opp litt av blodet hennes.

Nå er det tørt og stivt og sprøtt som en kjeks.

Og det ligger fremdeles i lommen din.

I sånne øyeblikk river medlidenheten i meg.

En besettelse tvinger meg til å jakte på slike som Harlo-

- som jeg ikke eier medlidenhet for.

Unnskyld, mrs Curtees!

Jeg beklager, Saleen!

- Hva pokker gjør du? - Hva er det som skjer, mamma?

Løp!

Kom hit!

Livet mitt er fullt av typer som Harlo Landerson.

Og siden jeg liker ansiktet mitt,-

- har jeg lært å ta vare på meg selv.

Vel ser jeg døde mennesker, men jeg gjør noe med det også.

- Ro deg ned! - Det er jeg ikke i stand til.

Be en lege ta en titt på det.

Har politiet lov til å grisebanke folk?

Nei, konstabel Varner. Men det er et frynsegode i jobben.

Jeg tror på en høyere makt. Og på et liv etter døden.

Bare si jeg er rar. Andre gjør det.

Han er så rar.

Ikke vær redd.

Du kommer til et hjem for sjelen som er fylt av godhet-

- og av under. Jeg beklager, Penny.

Jeg beklager at livet ditt ble så kort.

De døde snakker ikke. Jeg vet ikke hvorfor.

På'n igjen. Smadrede møbler og knust glass overalt.

Mesteparten var ikke min feil. Bare pandalampen.

- Og klovnespeilet. - Hvorfor kom du ikke til meg først?

Og ga meg en sjanse til å få Harlo til å røpe seg?

- Mer effektivt, mindre destruktivt. - Jo, men han måtte stoppes nå.

Ellers hadde han gjort det igjen. Derfor hadde ikke Penny dratt.

Du gjør livet mitt så vanskelig.

Hør her...

I tillegg til blodet, hadde Harlo bilder av Pennys lik i lommeboka.

Spør de hvordan du avslørte ham, så si at han åpnet lommeboka-

- for å satse på gårsdagens kamp. Bildene falt ut.

Han stakk av og jeg fulgte selvsagt etter.

Selvsagt.

Redd meg!

Redd oss! Redd oss!

Redd oss!

Redde dere fra hvem da?

Hvem er det?

Ondskapen er på vei. Jeg må finne ut hvem det blir som skyter.

God morgen, Elvis.

Det er mye jeg ikke har kontroll over, så jeg må forenkle ting.

Jeg har ikke noe kjøretøy, jeg har ikke bolig,-

ikke forsikring eller ambisjoner.

- Mine damer. - Egg! Knus og strekk dem!

"Knust" betyr eggerøre, "strekt" betyr et ekstra egg.

- Infarktsmørbrød og hash browns! - Ristet brød med smør.

Hash browns er vanlige hash browns. Alt er ikke kode.

Slik alle kokker ikke er spanere for døde folk.

Dukk.

Det der er Stormy Llewellyn.

Stormy og jeg er skjebnebestemt til å være sammen for evig.

"Dere er skjebnebestemt til å være sammen for alltid."

Politisjef, her kommer din Tummy Tickler.

- Du kunne blitt drept i går. - Jeg er ikke redd for døden.

Men jeg vil ikke gå på date med den.

- Hopper du utfor et stup for meg? - Ja da.

Ned i en elv av barberblad og sitronsaft?

Absolutt. Jeg vil selvsagt først vite hvorfor.

Heldigvis oser du av intelligens og integritet.

Og du oser av ferskensjampo. Akkurat sånn som jeg liker deg.

- Politisjef. - God morgen, Stormy.

- Hvorfor ser du så fornøyd ut? - Det er date-kveld i kveld.

- Du tror du skal få deg en beta? - Jeg ville ikke si det sånn.

- En Stormy Special. - God morgen.

Jeg kaller dem bodacher. Men ikke så de hører det.

Jeg har aldri møtt noen som kan se dem.

- Ikke jeg heller. - Alle sa jeg inbiller meg det.

- Ikke si det til alle, da. - Jeg sa det til foreldrene mine.

Hadde jeg gjort det, måtte jeg spådd lottotall resten av livet.

- Kan du se lottotall som går inn? - Nei, hold deg til saken.

I går, da jeg så en... Jeg ga ham fingeren.

Skjønner du ikke at de dreper deg om de vet at du kan se dem?

De dreper deg.

Vil du ha et råd? Karla vil heller ha konfekt enn blomster.

- Og skaff noen stearinlys. - Stearinlys?

Takk, god idé.

Det var nære på. Det ville vært litt pinlig.

Dere to er virkelig spesielle. Helt spesielle.

Vi er rare og helt sprø, men det er greit.

Du er...så kul.

Benekter du at jeg er rar?

Jeg skjønner. Det kan være artig og kult å være sprø.

Men ikke å være gærn.

Du er ganske sprø...

- Jeg godtar unnskyldningen. - Jeg må dra. Vær snille.

- Det er ikke jeg som er problemet. - Vet det.

Jeg må også på jobb, Oddie. Vi ses, min elskede.

Stormy!

Jeg savner deg alt.

- Han lever opp til navnet. - Hver dag.

Det kan gå måneder uten at jeg ser en bodach.

Når de dukker opp, er det et tegn på kommende blodsutgytelser.

De forårsaker dem ikke, men får næring fra dem.

Jo flere bodacher som viser seg, desto større blir festen.

De trekkes til ondskap som bier til blomster. De vil se døden.

De viser seg ikke ved vanlige dødsfall. De vil ha ekstrem vold.

Penny Kalistos død var ikke fæl nok til å lokke fram en bodach.

Denne byen ligger sabla tynt an...

- Ha det! - Vi ses.

Nicoline! Levanna!

Er jeg en dårlig mor, Odd?

Forrige mora deres var narkoman, overlot dem til deg da du var 18,-

- så jeg syns du er fantastisk. Vi ses senere.

Jeg skal samme veien. Jeg skal til Madame Pearl.

Jeg tror ikke på spådommer og teblader tetter bare til sluket.

- Jeg hadde en rar drøm i natt. - Tipper jeg kan toppe den, altså.

Jeg har aldri sett meg selv i en drøm før.

- Så du ditt eget ansikt? - Jeg og en fyr lå der døde.

Som om vi hadde blitt skutt.

Ikke vær redd. Har noen av drømmene dine gått i oppfyllelse?

Nei. De fleste, unntatt Stormy, syns at du er rar,-

- men det er noe mer her. Du har en hemmelighet.

Du er synsk, kan se inn i framtiden.

Eller du har god kontakt med høyere makter. Si meg:

Ser du døden i meg?

Nei. Jeg ser bare min egen ufølsomhet.

Og et langt, lykkelig liv for deg.

Du... Hvordan var den døde fyren i drømmen din kledd?

Kledd? Ikke vet jeg... Jo! En rød og svart skjorte-

med svarte bowlingkuler på.

En av mine merkeligere evner er at når jeg må finne noen,-

- kan jeg gå planløst rundt og så støte på vedkommende.

Vet ikke hva det kalles. Stormy kaller det "psykisk magnetisme".

Tom Jedd, treneren min på knøttelaget.

Han holder til ved Tire World, men ble ikke drept av et dekk.

En så vakker jente

Det er noe urovekkende med en død som prøver å spøke.

Kanskje fordi vi selv i døden har et patetisk behov for å bli likt?

Og vi har fremdeles evnen til å ydmyke oss selv.

Hvor er du?

Hvor er du?

Jeg skal ikke ha teite uniformer når jeg får min egen butikk.

- Du ser bedårende ut. - Bedårende?

Valper er bedårende. Hva gjør du her så tidlig? Savner du meg?

Alltid. Jeg leter etter en fyr. En nifs fyr.

- Så klart, når du leter etter ham. - Magnetismen min førte meg hit.

- Den fyren? - Ja.

Du er bedre enn en blodhund. Hva har han på hodet?

- Hår? - Det ser ut som en gul kalott.

- Nei, det er hår. - Er bodachene med ham?

Flere enn jeg noen gang har sett.

Det er ikke isen som får deg til å gyse, hva?

- Jeg vil se hva han vil. - Vent, Stormy.

Sett deg.

Pønsker fiskene på noe?

Alt fisker gjør, er å ete, bæsje og hore i samme vann. Ekkelt.

- Har aldri tenkt på det før nå. - Han kjøper sommeriskremen.

- Har smaken betydning? - Det avgjør du. Jeg rapporterer.

- Kirsebærsjokoladekokosknekkk? - Kokoskirsebærsjokoladeknekk.

Ja vel. Jeg visste ikke det var så nøye i iskrembransjen.

Nå vet du det.

- Dette er dårlig butikk. - Hvorfor? Kun jeg kan se dem.

Kan onde ånder og en fyr som ser ut som en sopp være god butikk?

Soppfyren skremmer meg. Kan du ikke glemme ham?

- Jeg må bruke gaven min. - Det er ingen gave.

- Jeg har ennå esken den kom i. - Ta nøklene mine.

Kom til middagen levende, for jeg kan ikke se de døde.

Skal noen utøve ekstrem vold i massiv skala,-

- så blir bodachene der til siste blodsdråpe.

Men de mistet interessen for Soppfyren.

Winston, Camel og Marlboro.

Soppfyren har venner.

Nå ville det være lurt å dra.

Bodacher!

- Hei. - Står til?

Jeg har nok satt pers i å hoppe og trekke pusten.

- Ikke vær så lettskremt. - Jeg fant en port til helvete.

- Jeg er på vei dit nå. - De fleste ville dra motsatt vei.

- Jeg er ikke som de fleste. - Ikke i det hele tatt.

Den er borte nå.

- Eller så er den skjult. - Er Soppfyren menneske, eller?

Jeg vet ikke.