Elite (Élite)

EN NETFLIX-SERIE

Her borte!

Synes du det er akseptabelt at søsknene dine ikke har besøkt meg ennå?

Hva er galt? Tror de fortsatt jeg er skyldig?

Det var et uhell,

Ari.

Og ja, da jeg så ham bevisstløs i vannet,

nølte jeg med å dra ham ut.

Jeg nølte bare.

-Jeg vet det. -I ett sekund.

Gjør ett sekund meg skyldig for alltid?

-Ingen av oss tror du er skyldig. -Ikke du, men…

Søsknene dine kan tro hva de vil.

Jeg sløser ikke mer energi på det. Jeg vil ut herfra.

For jeg er uskyldig.

Men jeg må ikke bare bevise det, jeg må se sånn ut.

Derfor må dere dra tilbake til Las Encinas.

-De vil ikke. -Det blåser jeg i.

Dere skal alle tilbake på skolen.

Dere lever ikke et normalt liv, og det gjør meg til et mål.

-Jeg skal prøve å overtale dem. -Prøve?

Håndterer du dem ikke?

Hæ?

Tving dem, Ari.

Tving dem.

Jeg snakket med advokatene og revisorene. Drar dere ikke på skolen igjen,

har de instrukser om å slutte å gi dere penger.

Er det forstått?

Så tving dem, vennen.

Du kan håndtere dem og alt sammen.

Jeg kan håndtere alt.

God morgen, elever.

Jeg heter Virginia.

Jeg er deres nye rektor

og håper å bli deres parter og allierte

på denne akademiske reisen som begynner i dag.

Uff. Jo kulere de later som de er, desto verre er de.

Red flag. Ikke glem det.

Skolen ønsker å bli deres andre hjem igjen.

Velkomne, gutter og jenter, til dette nye året ved Las Encinas.

Hva tror du, Ari?

Vi er her fordi han truet oss, ikke for ham.

Det eneste som knytter oss til pappa, er penger.

Hva ellers?

Gleder meg til å bli stirret på fordi jeg er mordernaziens datter.

Er du nervøs?

Ganske.

Bare husk at ingen fra i fjor er her.

Jeg mener Samuels venner.

Skal det være en trøst?

Sant nok.

For en kjip kjæreste du har.

Hva?

Det er første gang du har kalt deg selv det.

-Hva skal jeg ellers kalle meg selv? -Jeg vet ikke.

Jeg ventet ikke at du skulle kalle deg noe,

for det har du aldri, så…

Nå går vi inn sånn.

Sammen. Så du kan slappe av og vite at alt er i orden,

og at du alltid kan regne med meg.

Greit?

Greit.

Det går saftige rykter på denne skolen

om at den forrige rektoren var en nazi,

en skurk, og noen vil si en morder.

Men kanskje det bare er rykter.

Jeg skal finne det ut og holde dere oppdatert.

Jeg skal finne ut hvem barna hans er, siden de visstnok går her.

Det er alt, folkens. Ha det.

Hei. Jeg er Sara. Og du?

Drit og dra.

Det heter jeg.

Hyggelig å møte deg.

Kom inn.

Hei sann.

Jeg ville gi dere deres fars eiendeler.

For det meste personlige ting.

Bilder, pyntegjenstander…

Alt annet, som møbler og IT-utstyr…

-Det blir selvsagt her. -Ja.

Flott, takk. Patrick.

-Ha det. -Mencía.

Hva?

-Ariadna. -Å ja.

-Beklager. Du er Ari. -Ariadna.

Du må vite at til tross for hva folk sier, er Las Encinas fortsatt…

-Vårt hjem. -Ja.

Vi er velkomne, og du har pratet med advokatene våre

så alt går så glatt som mulig og sånt.

Flott. Tusen takk.

Vi ses. Kom igjen.

Hei.

Hei.

Så du er offisielt Nico.

Ja, endelig.

Gratulerer, kjekken.

Takk.

Du er Aris bror, ikke sant?

-Kjenner vi hverandre? -Jeg så dere i gangen i fjor.

Og faren deres er…

Jeg er Nico.

Jøss, det er offisielt Nico!

-Gratulerer. -Takk.

Det er supert.

-Gratulerer. -Takk.

Hva mener dere med "offisielt Nico"?

"Nicolás Alfonso Fernández de Velasco Viveros."

-Endret du navn til et langt et? -Gi deg.

Hva er det?

"Kjønn: M." Hva?

Å, jeg skjønner. Unnskyld.

-Alt i orden. -Beklager, jeg visste det ikke.

Jeg trodde dere valgte snålere navn, som Chaz, Dorian eller Greg.

-Hva mener du med "dere"? -Hvem?

Jeg mener, jeg trodde dere ikke valgte tradisjonelle navn.

Særlig ikke to av dem.

Den generaliseringen er så…

Så?

Latterlig.

Som alle generaliseringer.

-Du kan ikke benekte… -Slutt, Ari.

-Jeg sier jo ingenting. -Slutt, sa jeg.

Nicolás etter Le Petit Nicolas, som mamma leste for meg.

Og Alfonso etter min far. Han opererte meg.

Så kult. Si at han gjorde en god jobb. Han gjorde deg veldig kjekk.

Fy faen.

Greit…

Folkens!

Før jeg glemmer det. Åpningskvelden.

Nytt skoleår, nytt ID-kort,

nytt lokale, en ny forretning i imperiet mitt.

Gjør dere klar, for i kveld får dere

deres livs beste kveld.

-Bravo! -Selvsagt får dere det!

Ja!

PAPPA OG JEG GLEDER OSS TIL Å SE DEG I KVELD.

LIKESÅ.

Isadora House.

Masse house, men ikke så mye til hjem.

Du ser ut til å leve som en dronning.

Som en dronning?

Her? Alene?

Ari, foreldrene mine ga meg dette enorme nye leketøyet

for å distrahere meg fra rettssaken. Men jeg liker å fantasere

om at de jævlene blir buret inne.

La rettssystemet gjøre jobben sin. Med dem og faren min.

Hva er dette?

Ingen flere angstmedisiner.

-Når sluttet du å ta dem? -I forrige uke, tror jeg.

Jeg vet ikke.

På dagen?

Som med dop. Bang! Ha det.

Men dette er annerledes, Isa. Du kan ikke bare slutte.

Det kan fordoble angsten.

Jeg blåser i angsten.

Jeg bryr meg ikke. Det eneste jeg vil ha er

støtte.

Jeg vil ikke være alene mer. Jeg vil være med foreldrene mine.

"Ble dattera vår voldtatt? Ikke noe problem. Vi sender advokater.

Har ungen angst? Ikke noe problem heller.

Vi ringer en av de 300 legene vi kjenner og skaffer resept på piller."

Sånn har det alltid vært.

Siden jeg var liten, så stor.

Jeg ser dem bare på videosamtaler.

Du kan i det minste møte faren din.

Når jeg besøker ham i fengsel.

Ok.

Jeg dreit meg ut.

Livet suger, hva?

Amen, søster.

Amen.

Hva om vi pynter oss skikkelig

og later som om ingenting skjedde til vi glemmer at noe skjedde?

Det er en utmerket idé.

Denne veien, ok?

Vennen min!

-Hvor er pappa? -Opptatt med papirarbeid på øya.

Du kjenner faren din.

Hva er galt? Er du ikke glad? Jeg er her!

Hei!

Hva er det med håret ditt? Kom.

Vi må begge se fantastiske ut.

Interiøret ble så fint!

Kom! Vi pynter oss!

Kom igjen!

Ok, si "meu".

Meu.

"Amor."

-Amor. -Flott.

Det er fransk, ikke sant?

Vennen din vet hvordan man holder fest, hva?

Jøss!

Toalettet?

Hva er det?

Det er en fest.

Det er det vel alltid?

God kveld!

Damer og herrer, velkomne til innvielsen av Isadora House.

I kveld har vi æren av å ha VIP-gjester.

Blant dem er Cruz.