The first 200 lines.
Nei, det er dovent.
-Det fungerer bare ikke. -Det er for prosaisk.
Det minner meg om et enkelt fargehjul.
-På et hotell. -Det er problemet.
Bakgrunnen krever større kompleksitet.
Det sier meg ingenting. Jeg vet ingenting om kunstneren.
I forrige måned sa Peter noe om å kontrollere formene.
Hun har skrellet bort alt som var interessant.
Jeg er ferdig.
Det gjør meg litt forarget.
Det forstår jeg.
Det var nok alt for øyeblikket. Lykke til neste gang.
-Noen spørsmål? -Nei.
Jeg har ingen spørsmål. Takk.
Jeg er kanskje ikke en kunstner.
Jeg er kanskje bare datteren til to andre kunstnere.
Far begynte å male dyr i Albrechts Dürers stil.
Så malte han blomster for et plakatfirma.
Så utdannet han seg til medisinsk illustratør.
Han har illustrert 16 lærebøker.
Be ham om å tegne sine egne mitokondrier, da! Helsike!
Men han vil bare male ugler like godt som Dürer.
Mor formgir møbeltekstiler til herregårder i Connecticut, men-
-bor i en leilighet på Manhattan. Hun og far sover på en sovesofa.
Vi er kanskje ikke skapt for suksess.
Leiligheten ser ut som en klaustrofobisk Mondrian.
Mor og fars sovesofa er det røde rektangelet.
Min søsters og min køyeseng er det blå rektangelet.
Og brannstigen er det gule, og det er bare der man kan puste.
-Hei. -Hei.
Fran, jeg har hatt en helt vanvittig dag.
-Jeg også. -Kom hit.
-Skulle ikke du til Robert? -Jo.
Hvorfor er du hjemme, da? Har det skjedd noe?
Vi har gjort det slutt.
Beklager.
-Moren din gjør meg gal. -Levi, ikke snakk om meg!
Helt gal. Hva har skjedd?
For en hyggelig måte å si hei...
Jeg trodde du var i Roberts hus ved innsjøen.
Når man slår opp, er det ikke morsomt å bade lenger.
-Har han dumpet deg? -Hvordan hadde dere det?
De gjorde det slutt!
-Se her. -Dumpet han deg?
Hvorfor drar dere begge den slutningen?
-Jeg trodde at du dumpet ham. -Takk, Gaby.
-Visste du det? -Helsike!
Ro deg ned. Energien din er...
Du kan ikke bo her.
-Jeg venter på jobben i Tokyo. -Du skulle ha gjort det fra starten.
-Flytt deg. -Hvor skal jeg gjøre av meg?
-Stå stille. Hva er det der? -En blodigle.
Du har en blodigle. Kom hit.
Gå til oppvaskbenken. Hva sa jeg om den sjøen?
-Noe så ekkelt... -Tokyo vil aldri fungere, Fran.
-Ikke vær så hard mot Frances. -Glem at jeg sa noe.
-Hent teppet. -Hva kommer til å skje?
Jeg føler meg lettere optimistisk. Tokyo vil sikkert fungere.
Lydia Frank: Stillingen i Tokyo har gått til en annen kunstner.
Dra dem opp.
-Hva var det jeg sa? -Beklager.
Vil dere se noe veldig tragisk? Se på denne dritten.
-Har du malt det? -Selvsagt ikke! Hvorfor tror du det?
Det ser ut som en rigatone. Jeg skal vise deg.
-Denne er min. -Flott.
Hva har du i hånden? Hva holder du på med?
-Ingenting. -Herregud...
-Hva foregår? Mirela? -Har han fridd?
-Hva foregår? -Jeg har forlovet meg!
-Jeg har forlovet meg. -Med Scott Glennie?
Vi tok ferga til Staten Island for å spise middag med foreldrene hans.
Jeg poserte foran Frihetsgudinnen.
Da jeg snudde meg, hadde han tatt fram en eske.
Så fridde han. Vi skal gifte oss.
Bra, for moren deres og jeg skal separeres.
-Hva? -Det er bra, for du skal flytte ut.
Det samme gjelder deg, Frances.
-Levi! -Mor?
-Katta er ute av sekken. -Gratulerer.
Hvor skal de gjøre av seg?
Jeg vet ikke om de har noen plan,-
eller om det bare er følelser.
Jeg trodde aldri at de ville gjøre det, Fran.
En gang må han ha tatt henne med storm.
Tror du at kjærligheten kan vare?
Hvordan skal Scott kunne forsørge henne?
Hun studerer juss. Hun kan forsørge seg selv.
Scott Glennie er en tosk. Jeg vet hvordan dette vil ende.
Jeg har savnet stedet.
Det blir hyggelig å ha deg her i sommer.
Se. Hele veggen er din. Det er godt lys der.
Vi får tilpasse oss.
Vi får flytte litt på den.
-Jeg trenger ikke senga mi ennå. -Vår seng.
Jeg skal bo i atelieret en stund. Hvilken side vil du ha?
-Norge. -Norge?
Det er ikke Tokyo, men det låter veldig bra.
-Norge er ikke problemet. -Hva er problemet, da?
-Nils Auermann. -Jeg trodde han var død.
Han sparket nettopp assistenten sin. Nå trenger han en som maler en låve.
Bare i gult.
Ok, jeg vil bare vekk herfra.
-Kan jeg male i Oslo? -Ikke i Oslo. I Lofoten.
En øy langt opp i nord.
Hvor langt opp da?
Mr Auermann?
-Jeg heter Frances. -Nils.
Det er hyggelig å treffe deg.
Jeg gleder meg til å se hvor langt du har kommet med prosjektet.
Alle her virker veldig vennlige.
Det er så vakkert. Nesten som et dårlig maleri.
Jeg mener... Det ser ut som et maleri du ville lage...
Ikke du.
Men hvis man prøvde å skildre det, ville det bare bli tåpelig.
Det er magisk at sola aldri går ned. Lyset er forbløffende. Se!
Jeg har aldri sett et mektigere landskap.
Men du maler ikke landskap. Jeg elsker dine tidlige verk.
Det er som om alt er så...
Det er et mirakel å ha så mange ulike farger.
Ikke trå på midten. Treverket er råttent.
-Så mye skrot... -Ikke skrot. Jeg gjenvinner.
Toalett. Dusj.
Rent sengetøy, håndklær... Resten av huset er forbudt område.
-Forstår du? -Ja.
Det var en gammel fiskefabrikk.
-Hvor mange kunstnere bor her? -Jeg.
Denne er din.
Sove, lage mat... Her er alt du trenger.
Det er en ære å få være her med deg.
Det er en ære å få være her med deg.
VELKOMMEN TIL HELVETE
Nils Auermanns verk har blitt kalt de samme tingene som mine.
Dovne, kalde, ikke fungerende...
Det er hit man drar når man forvises. Til verdens ende.
Man sendes til arktisk internering. Man får sove i sol-internering.
Hei. Husvogna di trenger tykkere gardiner.
-Ikke spør meg om søvn. -Det er for lyst til å kunne sove.
-Kan du arbeide? -Ja.
-Hva er det? -Vikingmuseet.
VIKINGLANDSBYEN
Ok, da kjører vi.
Din offisielle tittel er "lærling".
Det er fantastisk å få være lærlingen din.
Ikke bruk ordet "fantastisk". Det er hardt arbeid, du vil avsky det.
Kult.
Du får ansvaret for interiøret.
Bruk denne veggen som eksempel. Ok?
Her har du bøtter med nummer. Bruk en viss bøtte for en viss bjelke.
-Ok. -Forstår du? Bra.
Jeg maler eksteriøret.
Om en måned vil det norske kunstinstituttet inspisere verket.
Hvis de liker det, setter de meg på kartet.
-Bokstavelig talt. -Et faktisk kart...
Jeg vil at du maler på heltid.
Jeg vil gjerne male noen egne verk denne sommeren.
Det var ikke det jeg ansatte deg for.
-Det var derfor jeg kom. -Her maler vi ikke som vi vil.
Vi jobber 07-19.
Fins det et sted jeg kan male kl 20.00?
Nils' prosjekt var i prinsippet et enormt "mal etter nummer".
Det var en malebok, men jeg hadde alltid malt med fingrene.
Dette var Nils' verk og Nils' slag, ikke mitt.
Ja da, jeg kan også kjempe.
Hei.
Gå ned.
Lyset må være vakkert.
-Ja, det blir aldri mørkt. -Føler du deg ensom?
-Jeg har sluttet med dating. -Menn syns du er pen.
-Hvorfor sier du det engang? -Kom igjen, mor deg.
-Kroppen din er som best nå. -Jeg vil ikke diskutere det.
Ikke trekk deg unna, Fran. Jeg vil at du har det bra.
Du ser annerledes ut. Hva spiser du? Du er mager.
Jeg spiser mye brunost. Man legger den på en kjeks.
-Det låter lite fristende. -Det er hva det er.
"Kattunge."
"Kattungen Rambo reddet en annen kattunge på en gård nær Tangstad."
-Står det det? -Ja.
Han heter Rambo.
"Han heter Rambo."
Du heter Frances. Jeg heter Nils.
-Jeg heter Frances. -"Kjempefint."
-Hva betyr det? "Kjempefint?" -Kjempebra.
-Du heter Nils. -"Kjempefint."
Takk for vinen.
Helvete.
-Kan vi gi ham skyss? -Vi ligger langt etter i arbeidet.
Vi kan dra inn til byen og handle senere.
I kveld skal jeg lage mors hemmelige oppskrift.
Bra for deg...
Du kan gjøre meg selskap på kjøkkenet.
Jøss...
Sarkasme kler deg dårlig.
Hei.
Arbeider du her inne?
Hun så ut som en renessanseengel,-
-men levde på det mest vidåpne av steder.
Hun arbeidet i en svart kube, like trang som fars atelier.
Følte hun seg også internert?
Kanskje jeg bare så det sånn, siden jeg ikke ville lide alene.
Feil ost.
No comments yet. Be the first to leave one.