Playing God

Iblant lurer man på hvordan tingene oppstår.

Begivenhetenes kjedereaksjon. A fører til B, C og Z.

Livet krever store valg, hver dag krever mange små.

Hva man tar på seg, hvor man ferdes, hva man spiser til lunsj.

Alt kan bli skjebnesvangert. Det er litt av et ansvar.

Man kan bli helt lammet. Man må stole på instinktene, karakteren.

Og håpe at ens karakter vet hva den gjør.

Jeg trodde jeg hadde karakter. Inntil jeg gjorde en feil. En stor en.

Derfor befant jeg meg i en smugbar for å kjøpe noe fentanyl-sitrat.

Syntetisk heroin, yndlings-dopen min.

Når jeg ble høy, forsvant begivenhetenes kjedereaksjon.

Ingen fortid, ingen framtid. Bare søt, svett nåtid.

Men så skjedde det noe. Jeg gjorde en god gjerning.

Og det startet en kjedereaksjon som jeg ikke var klar for.

- Hva skal det være? - Det vanlige.

- Ring 113. - Han holder på å dø.

- Ring til Raymond. - Han kan ikke hjelpe.

- Hva gjør du? - Ringer du til 113?

Så flytt deg.

Lungen er punktert. Hent rom, en ren kniv og håndklær.

Og en metallhenger. Og en meter plastslange.

Og noe tape. Få ham opp på bordet.

Skru ned musikken!

Press håndklærne imot her.

Hardt. Gi meg kniven. Sterilisér den.

Er den klar? Pyser kan se bort. Hold godt fast, nå spreller han.

Hold fast. Stikk tråden gjennom slangen og gi meg den.

Dra ut tråden. Gi meg noe tape.

Stikk den andre enden i flasken og lukk den så den er lufttett.

Klem den før du gjør den tett. Hold den lavt. Slipp den.

Han overlever. Men han må på et sykehus.

Jeg hadde ofte sett følgene av vold mot mennesker -

- men jeg hadde aldri sett noen bli skutt på kloss hold.

Jeg ble ikke så redd, kanskje fordi jeg kunne reparere skaden.

Men gleden uteble. Jeg saknet å være den jeg hadde vært.

Når en fange får en dag i sola, virker fengselet enda mer dystert.

Jeg ville ikke ta dop den kvelden, men det var håpløst.

- Det er bare deg her. - Jeg har jobbet i 28 timer.

- Det er deg eller ingen. - Jeg føler meg som en mekaniker.

En god mekaniker.

Jeg ber ikke Gud om å utrydde sykdom, bare om å sende noen nye.

Jeg har vært oppe i 28 timer. Men gjør henne klar.

- La oss prøve å redde livet hennes. - Er alt i orden, doktor?

- Ja, dr Frankenstein. - Frankensteen.

Skalpell.

Fjern det der. Forsiktig med de kanalene. Forsikitg!

Hvor fikk du diplomet ditt, Grenada? Flytt dere litt. Gi meg et rør.

- Pokker! - Er det noe galt?

- Gi meg klemmen. - Hvordan har du det?

Blås i meg. Tenk på pasienten.

Tørk av brillene mine.

- Har du det bra? - Gi meg noe tape.

Så lukker vi igjen. Faen, blodåren røk!

Sug. Hjelp meg. La meg få gjøre det ferdig.

Å, Gud! Unnskyld ... unnskyld ...

Hva er det med ham?

Han er stein.

Hvorfor kan de ikke spille ordentlig, med en rund ball?

Og de står i en klynge og hvisker. Hva faen skal det være godt for?

- De legger strategi. - Hvem kan høre det?

- Hva foregår? - Morn, kompis. Et øyeblikk.

- Jeg skjønner ikke rugby. - Hvem er dere?

- De bare svimer rundt på banen. - Teite amerikanere.

Livet må ses i perspektiv. Det lærer man som lege.

Har man koldbrann, er man glad hvis man bare mister en finger.

Så hvis livet var godt, kunne disse typene ødelegge dagen for en.

Mr Blossom kommer straks.

Men når ens liv er gått i dass og man har fentanyl-skallebank -

- kan man si: Hva faen ... Jeg er på stranda.

Dr Eugene Sands?

- Hvordan vet du det? - Jeg følger med.

- Jeg heter Raymond Blossom. - Vil du gjøre meg noe?

- Er du redd eller ber du meg? - Jeg vil bare vite det.

Saken er at jeg er imponert over det du gjorde i går kveld.

Annet er det ikke. Legekunst fascinerer meg.

Kidnapper du alltid folk?

- Blir du ikke en stund? - Nei, jeg må hjem.

- Sulten? - Nei. Hva vil du?

Ikke noe. Prate. Spise litt lunsj.

- Har du nok dop? - Ja.

- Si fra hvis du mangler. - Vil du være langeren min?

Hils på Tammy. De andre kjenner du.

Eugene, har du tenkt over at enhver liten handling -

- fører til en reaksjon? På en eller annen måte.

En sommerfugl slår med vingene i Tibet, en mann får sex i Bangkok ...

Men alt henger sammen, selv om man ikke forstår det før etterpå.

- Claire. Se hvem som er her. - Bar-legen.

Vær så god. Her er 10.000 dollar.

- Hvorfor det? - For å redde en venn av meg.

En plastflaske og en slange ... utrolig.

- Claire var imponert. - Hun var en stor hjelp.

Var hun? Hun er svært hjelpsom.

- Hyggelig å treffe deg. - I like måte.

Liker du basketball? Vil du være med på en Lakers-kamp i kveld?

Jeg godtar ikke et nei.

Har du bra plasser?

- Kom igjen. Få den i hølet! - Jeg elsker når du er grov.

Kom igjen!

De sitter der nede foran.

Hippien heter Raymond Blossom. Han er storsmugler.

Selger alt fra merkevarer til dataprogrammer.

De to russerne er kunder. De er spenna gærne.

Blossom er på vei opp. Kineserne har meldt seg på banen.

Derimot vet jeg ikke hvem det nye rasshølet er.

Hvor mange rasshøl kan én mann trenge?

Kom igjen. Gi ballen videre!

Kast dere!

Det var flott at du reddet Isaac. Raymond passer på ham nå.

- Passer Raymond ofte på folk? - Ja. Takk.

- Vi må snakke. Dimitri er sur. - Det var leit.

De siste videoene var gyselige. Med alle de feite, stygge fyrene.

- Så du dem? Du har for mye fritid. - Vi må ha kvalitet. Vi er i 90-åra.

Kan jeg få armlenet?

- Du kødder ikke med Dimitri. - Bra navn på en sangtittel ...

Ricky, hent en flaske til oss.

- Liker du klubben? - Den er vel siste bulgarske mote.

Den fins ikke bulgarsk. Kom bort hit.

Slapp av, Vlad. Jeg bare tuller.

Ler jeg?

Raymond ...

- Skal vi danse? - OK.

- Nancy Sinatra. - Ja, pene bein.

Vet du hva jeg tror, Raymond? Jeg tror du har lurt oss.

Dimitri vet om kineseren. Vi er ikke idioter.

- Hvorfor kan vi ikke bare more oss? - Fordi Dimitri er forbanna.

- Du hadde et problem i klubben din. - Ja, men det ble ordnet.

Hva gjør jeg her? Det kan knapt kalles å danse.

- Jeg vil ikke forhandle. - Vil du snyte oss i stikken?

- "La" oss i stikken, heter det. - Jeg gir faen i hva det heter!

Sånn gjør vi tingene i Vesten. Velkommen til den fri verden.

- Faen ta den fri verden! - OK, Andrei. Faen ta den fri verden.

- Og faen ta deg! - Nei, faen ta deg!

Hold kjeft!

Hvordan mistet du legebevillingen?

- Jeg opererte en pasient som døde. - Var det din skyld?

Jeg var påvirket av narkotika, så det kan man godt si.

Hvor lenge siden var det?

- Ti måneder og fem dager. - Hvorfor er du fremdeles påvirket?

Vi får se hvem som blir latt i stikken. Vi har vært i krig før.

Ja visst. Husker du Afghanistan?

- Så bohemaktig. - Hjem, kjære hjem.

Trenger du noe, så bare ring meg. Hva som helst. Jeg er din venn.

- Jeg mener det. - Jeg tror deg.

- God natt, Claire. - God natt.

Har du hørt fra Cyril? Har han det bra?

- Han har det ekstremt fremragende. - Hva betyr det?

Ingenting, skatt.

Hva er det med den legen? Er han vennen din?

- Tenner han deg? Bør jeg uroe meg? - Ikke fortell ham hva vi driver med.

Liker du ham? Stoler du på ham? Hvorfor ikke?

- Han er avhengig. - Vi liker at folk er det.

Ray likte meg virkelig. Jeg vet ikke hvorfor.

Jeg dømte ham ikke. Det var ikke opp til meg.

Jeg hadde vært bortført og på bar og danset med jenta hans.

Så jeg kjedet meg ikke.

Hallo, Dimitri, det er meg.

Vil ikke Ray handle med oss, skal han ikke handle med noen.

Ikke tenk på det. Han lurer oss ikke igjen.

OK, da sier vi det. Raske på, folkens!

Finn et nytt hotell og noen jeg kan snakke med.

Vi vil snakke med deg.

Til helvete.

- Du skulle ikke skyte ham. - Man kan ikke løpe i den sanden.

Godt å se deg. Nå kan jeg gjøre noe for deg.

- Hva da? - Gjøre deg til lege igjen.

- Har du en tryllestav? - Nei, jeg har en overraskelse.

- Her har vi legen. - Hva har hendt?

Mageskudd. Han får saltoppløsning med litt morfin. Skal han dekkes til?

- Ja. - Send ham til et sykehus.

- Snakk til meg. - Er du redd for at han blir utvist?

- Han åker tilbake i fengsel. - Hva så?

Han fortjener det ikke. Han har bare hatt uflaks, sånn som deg.

Jeg har forbud mot å praktisere. Jeg risikerer å havne i fengsel.

Jeg gir deg lov til å praktisere. Du kan gjøre en god gjerning her.

- Hva hvis ikke jeg var her? - Da ville han dø.

- Ikke gjør dette til mitt ansvar. - Nei, det er mitt.

Men du er kirurg.

Du kan gjøre som på nattklubben, eller du kan la ham dø.

- Kanskje han må på sykehus. - Avtale.

- Blødningen starter der. - Jeg skulle ha vært lege.

Gi meg en svamp. Mellomgulvet er skadd.

Sårhake.

- Har vi Goretex eller noe vev? - Det går jo fint.

- Hvem har mistet en knapp? - Dér var den jo.

En sånn kule tar mye dritt med seg inn.

Har vi antibiotika? Det er alt mulig jævelskap her.

Han våkner.

Beklager, doktor.

Ray, du må hjelpe meg. Er du klar?

- Hent noe kaffe. - Så klart.

Man kan bli slave i himmelen eller stjerne i helvete.

Jeg var kirurg, og det kan være som å være jetpilot og jagerfly samtidig.

Jeg sakner det. Og helvete ser ikke alltid ut som helvete.

Det kan se ut som L.A.

Tørst ...

Jeg er tørst.

Det er bedøvelsen. Slik var det også da jeg fikk trukket visdomstennene.

Jeg drakk bøtter med vann etterpå. Hvordan går det?

Jævlig. Men hva bryr det deg?

Jeg reddet livet ditt. Og det var ikke billig.