Missing (Saknad)

–Hvordan føles det å møte Becky? –Det er litt stressende.

Jeg treffer henne ikke i kveld. Jeg tar det i morgen.

–Hvordan går det med hesten? –Han har ikke sparket.

–Så fint. Kjør forsiktig. –Vi ses om en stund.

–Jesus elsker dere! –Halleluja!

–Jeg hører dere ikke! –Halleluja!

–La Jesus høre deres kjærlighet! –Halleluja!

Jesus er stor!

Halleluja!

–Halleluja! –Herren trenger å høre dere!

Hei, du vet om at du har en ødelagt baklykt på bilen?

–Det må ha skjedd på veien. –Du får ordne det.

–Det skal jeg gjøre så fort jeg kan. –Hvor mange hester har du bakpå?

–Jeg har én hest. –Og den veier?

–Ja, den veier rundt 600 kilo. –Da må du ha E–kort for å kjøre.

–Det vet jeg. Jeg kjører lovlig. –Jeg vil gjerne se førerkortet.

Takk.

Dette er politilegitimasjonen din. Jeg trenger å se førerkortet ditt.

Oi, fikk du politilegitimasjonen? Det var ikke meningen.

–Bra, takk. –Du, jeg vil se din legitimasjon.

Jeg tror faktisk at jeg har den på stasjonen.

–Du har ingen uniform. –Men jeg kjører politibil.

–Det beviser vel ingenting? –Nei, selvsagt.

Jeg skal tenke på det. Kjør forsiktig.

–Hva gjør du her? –Brenner.

–Jeg brenner klærne hans. –Andreas' klær?

–Jeg skal sende dem til Bangkok. –Jeg trodde at han var i Australia.

Det trodde jeg også. Han følger etter som en jokkehane.

Hvis vinden blåser i riktig retning, så har han dem i Bangkok.

For en god idé! Hei, elskede!

En fin måte å bearbeide en skilsmisse på.

–Du kan ta den andre der. –Se, så fint!

–Hvordan har du det nå da? –Det er deilig å komme bort.

–Jeg forstår det. –Det har vært litt mye. Æsj!

Det er mye, sammen med slitsomme ting.

–Du må ha det gøy også. –Det har vært litt slitsomme ting.

Her skal du få. Her får du.

–Har det skjedd noe her? –Paven er her og spiller sjakk.

Danser Riverdance og byr på kaker. Nei, det skjer ingenting.

–Har du pratet med Becky? –Ja, men du har vel pratet med henne?

Hun er forbannet for at jeg ikke var i begravelsen.

–Jeg vet det. Hun... –Jeg gjorde det for hennes skyld.

Jeg gjorde det faktisk for hennes stemors skyld.

Alt jeg gjør føles som det er feil når det kommer til Becky.

–Hvordan går det med Jason? –Han startet Trolleribageriet.

Så vil hun plutselig slutte skolen for ingenting.

Han påvirker henne. Du påvirker meg. Det føles ikke bra.

–Hva mener du? –En annen ting må jeg ta opp.

Det er sånn, jeg har en følelse... Det er sånn jeg jobber.

Jeg har en følelse for... Jeg tror at hun er gravid.

Får man ikke en klem?

Du svarer ikke når jeg ringer.

–Du har blokkert meg på Facebook. –Har du fått sparken eller noe?

Jeg trenger ikke å få sparken for å komme hit.

Det har jo sett ut sånn. Jobben tar deg dit du er.

Akkurat nå fins det ingen jobb her. Det vil aldri være noe jobb her.

Det vet jeg også, ettersom du aldri har vært her.

Becky, vær så snill... Jeg vet det...

Jeg tok med hesten og får bo hos Liv.

Jeg bor der en liten stund i alle fall–

for kanskje å kunne treffe deg litt.

Jøss! Men du, begravelsen misset du. Den var skikkelig fin.

–Jeg forstår at du er forbannet. –Du forstår nok overhodet ikke.

–Det er veldig komplisert. –Det er ikke det, mamma.

Det er en kjempedårlig unnskyldning. Som alltid.

Du har ikke villet ta noen unnskyldning. Du svarer ikke.

Hvorfor skulle jeg svare når du ikke kom i begravelsen?

–Jeg trodde at det var det beste. –Slutt å tro og still et spørsmål!

–Jeg tror ikke at faren din ville... –Han er død og hadde ikke brydd seg.

–Men jeg... –Så har vi Gitt, og hun ville ikke...

–Ringte du, da? –Hun vil ikke snakke med meg.

Gitt hadde aldri stoppet deg i å gå i min fars begravelse.

Jeg ville gi den stunden til dere. Jeg sørget på mitt hold.

Hva gjorde du? Jobbet for ikke å måtte tenke på det?

Hallo, Ragnar. Jeg er i byen. Tro det eller ei.

Det tok ikke lang tid... Jeg er her for å møte Becky.

Jeg er her for å treffe datteren min. Jeg kan treffe deg også.

Er du på jobb? Jeg kommer, så får vi snakkes.

–Hei. –Hei, Jason.

–Moren min. –Tro det eller ei.

–Ja, hun lever. –Ja.

–Hyggelig å møte deg. Vil du ha noe? –Vi har ikke satt i gang maskinene.

–Er han på rommet sitt? –Fortsett ned i korridoren.

–Takk for hjelpen! –Vær så god.

–Jøss, der er du. –Hei, der var den.

Jeg tror at en av døtrene mine...

–At? –...kanskje lekte med den.

Du hadde jo glemt den på stasjonen. Erik Wester, da vet jeg hva du heter.

Jeg søker Ragnar. Jeg skal ikke tyste.

–Pent halskjede. Har du laget det? –Nei, døtrene mine.

Vi ses.

–Nei, der er han jo. –Der er hun jo.

Får jeg en klem? Du tråkker vel ikke på hunden?

–Hva er det for en ny stjerne? –Ziggy. Og Anders.

–Hun startet karrieren sin her. –For en liten en du har valgt.

Vent til han reiser seg. Han er passe for meg.

–Er han oppdratt? –Vi går inn til meg.

Han er ikke oppdratt. Nei, nei.

Hyggelig å se deg. Hvor mange dager har du igjen?

–Fem. –Jeg får litt...

–Panikk? –Å komme tilbake til stasjonen...

Hvorfor kom du ikke i begravelsen?

Jeg trodde at det var det beste, men Becky er dypt skuffet.

–Hva man enn gjør, så blir det feil. –Sånn kan det føles innimellom.

–Og du, da? –Panikk.

–Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. –Kan du ikke bli noen år til?

–Har du spurt? –Jeg vil ikke spørre om sånne ting.

Du har alltid vært så stolt. Vil du være her... Det fins ingen som deg.

–Jeg ville ikke vært der jeg er... –Går det bra i Stockholm?

–Angrer du på at du flyttet? –Herregud, som du snakker.

Du bare prater og prater. Får jeg se på deg? Hvordan har du det?

Dritt. Jeg vil ikke slutte, men det er ingenting å snakke om.

–Kan du ikke spørre om du får bli? –Jeg vil ikke.

–Hvorfor vil du ikke det? –Man har sin stolthet.

–Du er så forbannet jævla stolt. –Skal det komme fra deg?

–Ragnar... –Ola.

Man har funnet en død kvinne ved jernbanetunnelen.

Under den høye klippen. Kanskje det er fint om du kommer.

–Blir du med? –Jeg er ikke i tjeneste.

Hvor ligger hun? Hodet? Har hun ramlet ned?

Vi vet ikke om hun har blitt påkjørt.

Han ba om at jeg skulle bli med. Jeg skal ikke forstyrre dere.

–Eller livet mitt igjen, håper jeg. –Hva sa du?

Det forklarer merkene på kroppen.

–Hvordan går det, Ragnar? –Hvordan går det?

Hvordan går det? Ragnar, åpne luftveiene.

Ragnar, Ragnar? Fins det hjertestarter her?

Sånn, Ragnar.

Åpne luftveiene.

Her er det full aktivitet som alltid. Det er ikke et jævla begravelsesbyrå.

Camilla, like smidig som vanlig. Froskene hopper ut av munnen på deg.

–Hva faen gjør du her? –Jeg kom for å møte Ragnar.

–Han fikk et hjerteinfarkt. –Han er borte.

Jeg tar hånd om ham. Kom.

Kom.

–Hei. Det er ingen problemer. –Malin kommer i åttetiden.

Vi ses. Kom, så går vi inn og ser på kattungene.

–En kopp kaffe? –Ja. Får jeg osten?

–Jeg sølte på duken igjen. –Skal vi be bordbønn?

–Jeg skal ikke be bordbønn. –Hvis noen skal be, så er det du.

–Du er faen meg... –Nå er det bra. Det holder!

Kan vi spise nå? Takk.

Kjære, kjære Gud, velsigne maten. Amen.

–Hallo der! –Er det deg, Gitt?

–Det var lenge siden. –Becky sa at du skulle komme.

Jeg skulle være her i to uker. Jeg bor hos Liv, tremenningen min.

–Hvor lenge blir du? –Nå har jeg fått meg hund her.

Det er egentlig ikke min. Jeg vet ikke om du kjenner Ragnar Holm.

–Han gikk hastig bort. Det er hans. –Tragisk.

Vi får se. Hvordan lever livet med deg?

Ja... Vi klarer oss.

Man gjør som man... En dag av gangen, vet du.

Jeg ville prate med deg om en ting.

Jeg vil at du kanskje kunne snakke med Becky om skolen.

Jeg hørte at hun hadde tenkt å slutte.

–Vet du hvorfor? –Hun har jo truffet noen.

–Jeg har møtt Jason. –Han virker helt ok.

Det er noe som jeg ikke kan sette fingeren på.

Kan ikke du... Du vet.

–Du kan vel prate med henne? –Absolutt. Vi ses igjen.

–Det var fint å se deg igjen. –Det samme.

Du vet hva det handler om. Du vet hvorfor jeg har innkalt deg.

Jeg fikk en telefon fra sjefen min: "Du skal innfinne deg på stasjonen."

"Jeg har ferie," sa jeg. "Du får avbryte den."

–Nå sitter jeg her. –Ville du avbryte ferien?

Det var ikke akkurat dette jeg vil avbryte ferien min for.

Ikke? Løse Ragnars siste sak.

Jeg gjør det for Ragnars skyld.

Ziggy, gå og legg deg. Bra.

Kan vi samles her et øyeblikk?

Dette er en veldig tøff dag for oss alle.

Egentlig skulle vi bare ønske å være hjemme, men...

Vi har et oppdrag. Jeg har vært i kontakt med Noa i Stockholm.

Vi har bestemt at Maja Silver overtar dette.

Det gjør hun fra og med i dag.

–Får jeg fem minutter med deg? –Absolutt, kom.

I går sa jeg at jeg ikke ville komme tilbake. Vi har et oppdrag.

Vi prøver å jobbe hardt med å få dette løst.

–Vær så snill, hva holder du på med? –Maja Silver er perfekt for jobben.

–Jeg takler ikke noe av dette... –Du takler dette om du roer deg.

–Vi har samarbeidsproblemer. –Det kan du komme over.

–Nå kommer hun. –Ziggy, kommer du? Han lystrer ikke.

–Det kommer til å gå bra. –Ziggy, kom her.

–Sånn, gå og legg deg. –Skal jeg ta over dette rommet?

–Det ville vært bra. –Jeg vil sette i gang og jobbe.

–Har vi noe mer å si? –Jeg hører fra meg.

–Jeg kan prate videre med deg. –Vi snakkes, Camilla.

–Her. –Takk. Så lett den er.