Martine

Britisk politi har fått et gjennom- brudd i etterforskningen av drapet-

-på den norske studenten Martine Vik Magnussen i London i 2008.

I dag ble en kvinne i 60-årene pågrepet, mistenkt for medvirkning.

Jeg er jo veldig glad for at det har kommet en ny vending i saken.

Det er derfor jeg nå føler det er riktig av meg å dra over,-

-for å være med på å dele de viktige begivenhetene.

Så er det jo klart at jeg gruer meg veldig til å komme tilbake igjen.

For jeg har jo veldig vonde minner derfra,-

de siste gangene jeg har vært der.

I dag ble det bekreftet at det var 23 år gamle Martine Vik Magnussen-

-fra Asker som ble funnet drept i en bygård i London i går.

Hun var voldtatt og kvalt.

Liket var delvis skjult under skrot.

Granskingen avslørte at hun sist ble sett da hun forlot Maddox nattklubb.

Sammen med en mannlig følgesvenn gikk hun inn i en drosje utenfor.

DRAP

Politiet etterlyser en 21 år gammel mann fra Jemen.

Farouk er sønn av en styrtrik forretningsmann.

Abdulhak-familien er en av Jemens mest hemmelighetsfulle og mektige.

Politiet mener han fløy til hjemlandet Jemen på lørdag.

Er det rett, når noe slikt skjer,-

-at man kan flykte og ikke vende tilbake?

Han bor her som en vanlig borger.

Alle er uskyldige til det motsatte er bevist.

Jeg tror ikke jeg har sett noe mer komplekst-

-i mine drøye 30 år som krimjournalist.

Hele denne saken skaper en oppskrift på hvordan "get away with murder".

Norske Odd Petter Magnussen leter etter rettferdighet og sannhet.

Det er derfor mistenkte skal tilbake til England og forklare-

-hva som skjedde med Martine. Og alt annet enn det-

-er fullstendig uakseptabelt og noe som jeg overhodet ikke godtar,-

-og som jeg heller ikke kommer til å la skje.

Det å bli mor er det største som har skjedd meg.

Jeg lå og så på henne-

-da jeg fikk henne ved siden av meg. Det var en helt merkelig følelse.

For det hadde gått så fort. Jeg var ikke sliten, men helt våken.

Det var nesten en euforisk lykkeopplevelse.

Det husker jeg veldig godt.

Jeg hadde fått en sønn litt tidligere.

Og jeg var jo da ekstremt lykkelig for å få Martine, altså en jente.

Siden fikk vi ei jente til, Mathilde. Livet er helt komplett.

-Vårt fruktfat. Is. -Karamell.

-Karamell. -Ja.

Martine var full av liv. Hun var høyt og lavt.

Hun trallet og sang og var et veldig livat og utforskende barn.

-Pappa, tror du denne er passe? -Ta den litt mer, Martine.

Men hun var en veldig blid, morsom jente allerede tidlig, syns vi.

Hun vokste opp på Nesøya.

Der kunne man stikke og møte venner og ha det veldig hyggelig.

Jeg tror at alle oss nærmeste på et eller annet tidspunkt-

-ville betegne henne som vår beste venninne.

Hun hadde en utrolig fin utstråling.

Hun var jo superpopulær.

Nå skal jeg synge "Det kommer en dag i morgen".

Det kommer en dag I morgen

Du må tro og håpe At i morgen

Det blir sol

Nå holder du kameraet altfor urolig.

Odd Petter og jeg ble skilt i 1999.

Vi hadde julaften annethvert år.

Julenissen, kan jeg få hilse på deg? Kan jeg få se på deg?

På den tiden hadde ikke Odd Petter og jeg noe godt forhold.

Vi snakket ikke noe godt sammen.

Martine syntes det var forferdelig å tenke på at mamma skulle sitte-

-hjemme alene på julaften. Så hun insisterte på jeg skulle komme dit-

-og feire julaften sammen med resten av familien.

Det er Martines ære at hun brakte oss litt sammen igjen som familie.

Slik at vi kunne omgås uten at det ble for vanskelig.

Skal jeg danse?

Utseendemessig fikk hun alltid høre at hun lignet på meg.

Faren hennes er en mer utforskende type,-

-så akkurat der tror jeg kanskje hun ligner mest på faren sin.

Jeg forsøkte tidlig å fortelle alle hva de kanskje bør tenke på-

for å få et lykkeligst mulig liv.

Ærlighet, høflighet og flinkhet.

Men ikke flinkhet i den betydning at de skulle være best på skolen.

De skal alltid gjøre så godt de kan.

Jeg er ikke helt sikker på når hun fikk følelsen av at London-

-var så veldig spennende. Hun hadde nok tatt noen turer dit.

Så fant hun ut at hun skulle begynne på Regent's Business School.

Jeg heter Jeff Smith og leder Regent's University i London.

Vi er en liten privatskole, men vi er ambisiøse.

Vi mener at vi har et viktig oppdrag med å skape morgendagens ledere.

Martine flyttet jo til London i 2007.

Når du begynner på en skole der det går prinser og prinsesser,-

det syntes Martine var kult.

Folk fra hele verden.

Det var veldig spennende å få oppleve det.

Man kommer fra et annet sted, og man får oppdage verden.

Det er kjempeartig å få treffe nye folk.

Alt er jo så mye større.

Jeg husker at jeg spurte henne om hun ville studere i London,-

verdens største fornøyelsespark.

Jeg kunne ikke tatt mer feil, for det viste seg at hun ble best i klassen.

Hun drømte stort og hadde store tanker.

Det skjedde alltid noe. Hun hadde mange baller i luften.

Denne filmen skal jeg vise når vi er 50 år og gamle og skrøpelige.

-Å, du filmer nå? -Ja.

Herregud, hun driver og filmer.

Si noe hyggelig til meg, da.

Jeg er så glad i deg, min kjære bestevenninne.

Jeg er veldig glad i deg også.

Du er verdens beste lille elskling. Du må besøke meg i London.

Jeg skal besøke deg.

London er og var en by som passet Martine,-

-med tanke på hvordan hun var som person.

Det er mye liv. Det er mye energi i byen.

Folk var pengesterke. Om du var ung, var London et godt sted å være.

Det var en god feststemning om kveldene.

De unge var ute og hygget seg.

Det var en optimistisk og en god tid.

Det var jo de andre jentene fra Norge òg.

Det var ikke bare Martine som var i London.

Thale var jo der.

Fire jenter på tre soverom, med et lite kjøkken og liten stue.

Det var fullt liv hele tiden i denne leiligheten.

Leiligheten som Martine og de bodde i, var kjempekoselig. Loftsleilighet.

Alltid en varm følelse å komme hjem til den norske gjengen.

De hadde en stor og fin vennegjeng. De hadde det gøy.

De hadde dårlig råd, men hadde det gøy likevel.

Torsdag den 13. mars sitter jeg hjemme og er megastressa.

Jeg har en skoleoppgave som jeg sitter og skriver.

Jentene har gjort seg ferdige med sine ting-

-og levert eksamen, så de skal ut og feire at de er ferdige.

En perfekt kveld var at man tok drinker et sted,-

-og siden spiste vi middag og så var det en utekveld med dans og moro.

Jentene har litt jentevorspiel.

De løper rundt, de tar seg et glass vin.

Veldig billig vin fra matbutikken.

Martine har vel krøllet håret sitt.

Hun prøver forskjellige antrekk og kommer inn og spør:

"Skal jeg ha på meg de eller de øredobbene?"

Jentene har booket en taxi, og de flakser og flyr ut døren-

-i 22-tiden. De drar da i retning Maddox.

I 2008 var det fremdeles ganske livlig i London.

Vi var på vei inn i nedgangstider og krakk.

Men klubbene og London yret fremdeles av liv.

De var ferdige med eksamenene, og stemningen var høy.

De gikk ut med i en vennegruppe til nattklubben Maddox,-

-som var et populært og trendy utested-

-der vakre, unge mennesker og kjendiser vanket.

Dette var et sted som mange fra Regent's gikk på på torsdager.

Etter hvert fikk vi inntrykk av at disse venninnene-

-hadde fått kontakter, slik at de kom seg inn på slike litt eksklusive-

private klubber og så videre.

Jentene kommer til Maddox og henger fra seg i garderoben-

og går inn som vanlig.

De har jo da flere venner som allerede er på plass.

De andre norske vennene, en svensk gjeng.

Og Farouk og vennene hans.

De studerte sammen. Han var Martines venn fra før av.

Han gikk i Martines parallellklasse, tror jeg.

Martine introduserer Farouk for Nina, som aldri har møtt ham før.

Og Cecilie, som har møtt ham før.

Martine var i slag og hadde det kjempegøy.

Hun var vel bare glad for at venninnene hennes traff Farouk.

Jeg sitter og febrilsk skriver denne oppgaven.

Og sitter vel med den omtrent hele natten.

Jeg går og legger meg i femtiden. Da er jeg endelig ferdig.

Og står opp i 10-11-tiden neste dag.

Ser at Nina er hjemme, titter inn. "Hvor er Martine?"

"Hun ville ikke hjem."

Nina sa: "Jeg tror hun er hos Farouk. De skulle på nachspiel der."

Så går jeg og legger meg igjen etter dette. Jeg er supertrøtt.

Jeg står opp sånn i 16-tiden.

Da har vi fortsatt ikke fått kontakt med eller hørt noe fra Martine.

Jeg husker ikke om det var Thale eller Nina som ringte meg,-

-men én av venninnene ringte og sa at Martine ikke var kommet hjem-

-etter Maddox. De hadde ikke hørt noe, og spurte om jeg hadde det.

Martine var sånn som person. Hun kunne sove over hos en venninne-

-og dukke opp: "Mobilen døde." Det var ikke noe rart.

Vi snakket med Martines nærmeste venner.

"Har dere hørt fra henne? Har noen fått meldinger?"

Da var vi en gjeng som lette etter henne.

Vi lette også etter Farouk.

Legg igjen en beskjed, så ringer jeg tilbake.

Legg på etter opptaket.

Jeg tenkte: "Hvorfor kan du ikke bare svare?"

"Men hvor er hun egentlig?"

Og så: "Hvorfor svarer ikke han?"

VI ER UROLIGE. HAR IKKE HØRT FRA DEG I HELE DAG. SVAR, ER DU SNILL.

Jeg fikk en dårlig magefølelse. Jeg følte sterkt at noe var galt.

ER MARTINE SAMMEN MED DEG?

Legg igjen en beskjed, så ringer jeg deg tilbake.

Legg på etter opptaket.

Den kvelden skal vi bare treffe noen venner på en bar.

Vi er litt ukomfortable, for vi har ikke hørt fra Martine.

Vi har sendt henne flere meldinger, og til Farouk, der vi sier:

"Vi er der. Kom og møt oss hvis du vil. Håper det går bra med deg."

Så er det vel i 12-tiden natt til lørdag at vi sier:

"Det føles ikke greit å være her. Vi må dra hjem og se-

-om hun er hjemme. Vi klarer ikke å slå oss til ro-

med at vi ikke har hørt fra henne.

Vi løper inn døren. "Nå ligger hun i sengen og ler av oss-

-fordi vi er så hysteriske. Med den hese, morsomme latteren sin."

Ingen Martine. Leiligheten er helt tom og mørk. Hun er ikke der.

"Nå. Vi må gjøre noe. Vi må si ifra."

Da ringer vi til politiet. "Vi vil melde noen savnet."

London-politiet ble først involvert i Martines forsvinning-

-da vennene hennes meldte ifra at hun ikke tok telefonen,-