Mission Blue

For alle vender tilbake til havet - til Okeanos, havelven,

som tidens evige strøm, begynnelsen og slutten.

- RACHEL CARSON FORFATTER, DEN TAUSE VÅREN

EN DOKUMENTAR FRA NETFLIX

To måneder etter det verste oljesølet til havs i USAs historie

ble en gruppe hvalhaier observert i Mexicogolfen,

under 100 km fra oljestrømmen.

Oseanografen Sylvia Earle

leder et forskerteam som sporer haiene

Se på dette.

Havet er fullt av hvalhaier.

Jeg kan ikke engang telle antallet finner.

Er vi våkne eller...drømmer vi fortsatt?

De har bodd her i mange millioner år.

Vi er nyankomne i nabolaget deres.

Jeg elsker å ta del i verdenen deres.

De er helt uskyldige i alt mennesker gjør.

Siden oljeutslippet har ikke denne gruppen med hvalhaier,

den største som noensinne er observert i den nordlige golfen...

blitt sett der igjen.

Vi får vel legge inn dette lille...beistet.

Sånn, ja. Takk.

De siste årene har jeg vært på reisefot... sikkert 300 dager i året.

Og jeg holder mange foredrag... noen dager fra soloppgang til solnedgang.

Jeg vet ikke om noe jeg heller ville gjort...bortsett fra å dykke.

Er ikke du radikal når det gjelder vern av havet?

Hvis jeg virker radikal, er det kanskje fordi jeg ser ting som andre ikke ser.

Jeg tror hvis andre fikk muligheten til å se det jeg har sett i livet mitt,

det jeg ser når jeg dykker

og perspektivet jeg har fått etter tusenvis med timer under vann,

ville jeg ikke virket radikal i det hele tatt.

Hun har med egne øyne sett

deler av kloden som få kan innbille seg.

Sylvia Earle, landets ledende oseanograf,

utforsker dybder en trodde var umulige å nå.

Det er meg en glede å presentere forsker, ingeniør, lærer og utforsker,

dr. Sylvia Alice Earle.

PASS USA

NATIONAL GEOGRAPHIC SOCIETY ANSATTE - SYLVIA A. EARLE

For mitt indre blikk ser jeg... en annen verden,

en verden som har forandret seg enormt bare i løpet av min levetid.

For seksti år siden, da jeg begynte å utforske havet,

var det ingen som trodde at vi kunne skade det.

På den tiden virket det som et Edens hav.

Men nå står vi overfor et tapt paradis.

Og dette er ikke: "Akk og ve",

dette er bare realitetene.

THE MARITIME AQUARIUM HOVEDINNGANG

Men realitetene er også at vi har muligheten til å fikse ting.

THE MARITIME AQUARIUM PRESENTERER

NATIONAL GEOGRAPHICS UTFORSKER SYLVIA EARLE - 24. JAN KL. 19.30

Ønsk dr. Sylvia Earle velkommen.

På hvilken som helst kveld

kan en finne Sylvia Earle i Norwalk i Connecticut

eller Stockholm i Sverige eller Cape Town i Sør-Afrika.

Hennes Dyphet, Sylvia Earle.

I Beijing, Belfast, Davos eller på Galápagosøyene.

GALÁPAGOS-EKSPEDISJON MARS 2010

Tenk på alt som har forandret seg

i verden i levetiden til en 200-årig atlantisk soldatfisk.

Men de vet ikke hvorfor verdenen deres har forandret seg.

Og det var der jeg traff henne, på en slags havkonferanse.

Jeg er glad i å fridykke, jeg elsker havet.

FISHER STEVENS DOKUMENTARSKAPER

Jeg elsker det mer siden jeg traff Sylvia,

men det er også folk som dere her i rommet

som kan redde havet.

Verdens mest omfattende fiske var, og er det fortsatt i USA,

fiske av alaskatheragra, og det flytter seg inn i Arktis.

Makrellstørjen jaktes på uansett hvor den drar.

BARBARA BLOCK HAVFORSKER

Det fjerner makrellstørjen økologisk sett fra planeten.

Hvis vi ikke klarer å ta vare på havet... er det ingenting annet som betyr noe.

Jeg har drevet med dykking i over halve livet mitt nå...

men det kan ikke måle seg med henne.

Hun har utforsket havet siden før jeg ble født.

Sylvia, den skilpadden var utrolig!

-Og hun kom tilbake hit. -Ja!

Hun kom opp, trakk pusten og kom rett tilbake til samme sted.

Jeg tilbrakte én uke med Sylvia, og jeg ble hekta.

-Nedkjøling. -Nedkjøling.

Hvorfor visste jeg ikke hvem hun var før?

Etter Galápagosturen

ville jeg ikke forlate Sylvias verden.

Så det gjorde jeg ikke.

-Er det henne? -Ja. Det er henne.

Det er henne. Der er hun.

Takk!

For et nydelig sted.

Det jeg ikke innså da,

var at dette ble begynnelsen på en treårig odyssé...

en sjanse til å se havet og verden gjennom Sylvias øyne.

Sylvia, det øyeblikket jeg traff deg, satte du et eksempel for meg.

Seriøst.

Bare ta meg med tilbake til hvordan du ble så interessert

i havet.

Det begynte i New Jersey.

Som barn hadde jeg total frihet til å gå og leke i skogen,

å tilbringe hele dagen ute og tøyse rundt.

Ofte alene.

Jeg mener, ofte var jeg helt alene.

Moren min var kjent som nabolagets fugledame.

Folk tok med skadde ekorn, fugler, frosker...

alt som trengte hjelp.

Faren min var så smart og så flink til å fikse ting.

Som barn prøvde jeg å plukke ting fra hverandre for å se hvordan de funket,

og han minte meg alltid på å spare på alle delene, ikke miste noen,

og å passe på at du visste hvordan de skulle settes sammen igjen.

Vi mister mange av delene...

tapet av mangfold i livet på jorden...

de delene som bare har forsvunnet...

og vi vet ikke hvordan vi kan sette ting sammen igjen når de er borte.

Da jeg var tolv, flyttet vi til Florida.

Først likte jeg det ikke så godt, for jeg elsket det andre stedet så høyt.

Men Mexicogolfen var en enorm, blå vannmasse

som skapte et nesten mytisk sted som lokket foreldrene mine dit.

Noen barn leker i gata.

Noen barn har hage,

og hagen min var våt.

Det var Mexicogolfen. Det var fantastisk.

Det var der jeg først forelsket meg i havet.

Jeg kunne se det. Jeg kunne høre det.

Jeg kunne lukte det. Jeg kunne berøre det.

Jeg kunne plaske rundt i det.

Jeg elsket at det kom store mengder sjøgress på land.

Det var som å gå i dyrehagen.

Jeg hadde det moro med å finne skapninger...som små krabber.

Du kunne ta dem og så forsiktig legge dem tilbake i havet,

så skyndte de seg bort.

Det var himmelsk for et barn... For meg.

Slik vil det alltid være for meg, et paradis.

Akkurat nå ødelegger en eksplosjon og brann

en enorm oljerigg utenfor Louisianas kystlinje.

Forrige ukes dødelige oljeriggeksplosjon er fortsatt ukontrollert i kveld.

Og det skaper frykt for en kommende miljøkatastrofe.

Så lenge oljen flommer her nede i golfen,

vil dette bare vokse og vokse,

og de aner ikke når det vil ta slutt.

MEXICOGOLFEN APRIL 2010

Hvordan føltes det? Hva var første reaksjon?

Det var sjokkerende.

Og det ble bare verre idet media rullet opp saken.

Selvsagt var tragedien at menneskeliv gikk tapt.

Så ville ikke oljeflommen stoppe, ville ikke stoppe, ville ikke stoppe!

1 OLJEPLATTFORM

Da jeg var barn og bodde i Florida,

var det bare én oljebrønn offshore i Mexicogolfen.

33 835 OLJEPLATTFORMER

I dag er det over 33 000 boresteder der.

Alle sammen... Vi nyter godt av å ha brent oss gjennom fossilt brensel.

Kull, gass, olje.

Men til hvilken pris?

WASHINGTON D.C. MAI 2010

Jeg kommer hit for å tale på havets vegne.

Vi investerer milliarder i det som fører oss opp i sky...

MEXICOGOLFENS OLJESØL SYLVIA EARLE

...og det har god uttelling.

Vi har forsømt havet... og det koster oss dyrt.

Det som imponerer meg så sterkt ved Sylvia,

er at hun ikke er redd for å være anklagende...

...og si: "Du vet hva du gjør, og det er galt."

Hun er liksom havets Jeanne d'Arc.

-Gå! -Det er hun som står fremst

og leder angrepet i kampen om å redde havet.

Og hun har gjort det til sitt livs mål de siste par tiårene...

JAMES CAMERON REGISSØR, DYPHAVSUTFORSKER

...å passe på at alle andre forstår hva som foregår og hvorfor det er viktig.

Havet gir oss selveste livet.

Dette er et vendepunkt.

Hvis vi fortsetter som før, havner vi i store vansker.

Lidenskapen hennes for havet kommer fra det at...

akkurat som meg og mange av oss som var unge...

CARL SAFINA SAFINA CENTER

...i en yngre verden hva angår havet,

vi så et sted med mer liv.

Det var...langt mer enn frustrerende.

Det var opprivende.

Fordi jeg vet hva som finnes i Mexicogolfen.

Jeg kunne få tilbakeblikk til da jeg dykket i Mexicogolfen...

da det var et sted...

et undervannsparadis.

Og å vite at det var sårbart, at det lå midt i veien for...

for denne...

denne flommen.

Det er vanskelig å uttrykke det.

Boken din The World Is Blue: How Our Fate and the Ocean's Are One.

Det er et djervt utsagn. Skjebnen min er den samme som havets?

Jeg bor ikke i havet.

Jeg har ikke gjeller.

Hvorfor skulle jeg bry meg om hva som skjer i havet?

Det er dypt, det er mørkt, folk drukner der,

og det er fullt av haier som vil spise oss.

Eller ser du ikke på Shark Week?

Jo, jeg ser på det. Men forestill deg verden uten hav.

Da har du en planet som ligner på Mars.

Uten et system som støtter livet.

Det meste av oksygenet du puster inn, som alle puster inn,

blir skapt av havet.

Og det absorberer mye av karbondioksidet.

På en måte er vi alle havskapninger.