Firebrand

NETFLIX PRESENTERER

Brenner tomme for tomme

Livet brukes opp

Det er ikke din feil

Bare søker etter lykke

Tar det som det kommer

Først da forstår man livet

Brenner ned til grunn

Og berører himmelen

Brenner tomme for tomme

Brenner tomme for tomme

FAMILIERETTEN I MUMBAI

Ja. Jeg er nede. Jeg kommer nå.

Radha Mohite, Nilesh Mohite.

Ma'am.

-Tok du med eiendomsdokumentene? -Ja.

Høringen er i dag, ikke sant?

Ja, saken er på timeplanen.

Dette kravet er latterlig, dommer.

Min klient har ingen eiendom.

Han tjener ingenting.

Mr. Morarka kjører en BMW.

Han bor i Sør-Mumbai i et hus på 370 kvadratmeter.

Det står ikke i hans navn,

men han innehar en stor andel av familiens ressurser.

Og nok penger til mange generasjoner.

Hun er en svigerdatter av familien

og har rett til en andel, noe min ærede kollega overser.

Hun villeder retten, dommer.

Har ikke min klient eiendom i sitt navn...

...blir det ikke snakk om bidrag, dommer.

De hadde et stort bryllup på Taj Mahal Hotel.

Det skrives om ham i berømte livsstilsblader

som en høyprofilert industrileder. Han er arving til millioneiendommer.

Dommer, jeg vil forelegge noen dokumenter.

Kopier av eiendoms- og aksjepapirer, samt en artikkel.

Dommer, min klient har viet

hele livet sitt til denne personen.

Hun fødte tre barn.

Om hun må lide økonomisk i denne alderen,

vil det være et enormt justismord, dommer.

Gi dem en ny dato.

Hvorfor er du alltid så alvorlig? Jeg hører mye om deg.

Du liker å slå menn i retten, hva?

Bra. Du kan drepe de rasshølene.

Hill ditt feministiske søsterskap.

Kom igjen, Freddie.

Erter du meg fortsatt?

Du gjorde det i tre år på college. Selv nå gir du deg ikke.

Om du noensinne blir min motstander i retten...

...vinner jeg garantert.

Vi får se.

Kom inn.

-Ikke gråt, er du snill. -Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Mannen min hadde en affære.

Så begynte den kvinnen å bo hos oss.

Barna mine er opprørte av dette. Jeg er som en hushjelp i mitt eget hjem.

Jeg blir gal om jeg ikke kan unnslippe situasjonen.

Ro deg ned.

Slapp av, alt ordner seg.

Fortell. Jobber du, eller er du husmor?

Jeg jobbet i en bank før.

Men han tvang meg til å slutte. Nå virker det vanskelig å starte igjen.

Jeg må starte helt nederst igjen...

...og jeg husker ingenting om jobben jeg hadde.

Har dere snakket alvorlig om skilsmisse?

Jeg har prøvd mange ganger...

...men han vil ikke høre det.

Ikke vær redd.

Vi finner skilsmissegrunnlag. Han er helt klart grusom.

Men vi sørger for at du får både skilsmisse og rettferd.

Hei, hva gjør du?

Hvor mye gir du meg?

Det går bra. Du bør spise. Se så svak du har blitt.

Du kjenner ikke til ordet "hvile".

Man må jobbe hardt noen ganger.

Vi har en konferanse i Spania om noen dager.

-Du kan bli med. -Virker vanskelig.

Jeg har så mange saker som venter at det føles ille å avlyse

-eller utsette høringene. Stakkars damer. -Og din stakkars mann?

-Kom igjen. -Du har ikke tid til meg.

Hvorfor sier du det?

-Vet du hva? -Hva?

-Hvor mange kvinner er sjalu på meg? -Så jeg mangler ikke interessenter.

Slutt!

Dere menn har bare ett oppdrag.

-Hva? -Å flørte.

-Enhver kvinne duger. -Flørte?

Flørte? Jeg?

Hvordan skal jeg tørre å flørte med ei kone som deg?

Prøver jeg å prate med en kvinne, drar du meg for retten.

Så uskyldig du spiller.

-Spiller? -Selvsagt.

Jeg har sett deg prate med Smita.

-Hvordan? -Du sparer ikke engang Renukabai.

Og hi-fi-assistenten din, Jacqueline.

Hva med henne?

Har man vakre ting rundt seg og har øyne...

Dette...

-Dette er problemet. -Hva?

-Menn tenker på kvinner som ting. -Unnskyld.

En glipp.

-Spis nå. -Ja. Unnskyld.

Kom hit.

Hva?

Du har vondt i nakken?

-Ja. -Sitt.

Er det bedre?

Ja.

Du blir så sliten av å prate hele dagen.

-Sir, kaffe. -Takk.

Hvorfor vekket du meg ikke? Jeg er sen.

Du var så sliten.

Du sov visst dypt, så jeg lot deg sove.

Spis noe.

Nei, jeg er allerede sent ute.

-Det er klart. -Renukabai, jeg vil ikke ha noe.

Jeg mener det.

Jeg vil ikke ha.

-Og spør herren hva han vil ha til middag. -Rolig.

Ja, ja.

-Sees. -Ha det.

Ja.

Dette er uakseptabelt, dommer.

Saken må argumenteres.

Om du tilllater, dommer,

vil jeg fortelle min ærede kollega

at i henhold til Høyesteretten, kan ikke familieretten

forsinke bidraget til ei tidligere kone.

Den fastslår også at en mann ikke kan unngå

økonomisk ansvar for kona si.

Tross et ødelagt forhold.

Faktisk bør saksøker også betale retten for hennes rettsutgifter.

Dommer, det fins ingen grunn til at min klient

skal betale retten penger.

Vennligst kom til vitneboksen.

Fortell meg hvorfor du saksøkte?

Du vet at din sønn er syk. Og du krangler med kona i stedet for å gi ham behandling.

Du gjør ham en urett.

Prøv å gjenoppbygge forholdet til kona di.

Og prøv å leve som en familie.

Beklager, sir.

Men jeg kan ikke leve med denne kvinnen lenger.

Dommer...

...om vi forelegger bevis på at en mann

nekter å ta ansvar for ei avhengig kone eller et barn,

kan lagmannsretten med en hastehøring

beordre ham å betale henne bidrag.

Dommer, hva foregår?

Hun pratet først om Høyesteretten, og nå prater hun om lagmannsretten.

-Har hun glemt at dette er familieretten? -Dommer...

...om vi ser på makten gitt dommere og familierettsloven,

kan dommeren forkaste alle protester for å gi familien rettferd.

Jeg ber deg gi minst en tredjedel av inntekten hans

i bidrag til klienten min.

Retten beordrer

at saksøkeren, Chandresh Keniya...

...skal betale 30 000 rupier månedlig til Lilavati Keniya.

Fra og med den femtende denne måneden

og frem til saken avsluttes. Gi dem en ny dato.

-Takk, dommer. -Takk, dommer.

Herregud!

La meg være!

Gå vekk!

La meg være i fred!

Vær så snill!

Slipp meg!

Sunanda, hva tror du?

Hva utløser denne smerten?

-Jeg tror det er fysisk berøring. -Har det alltid vært sånn?

For det meste.

Hele kroppen min reagerer.

Dette hendte for lenge siden. Hvorfor føler du deg fortsatt hjelpeløs?

Kanskje fordi...

Fordi jeg ikke kunne kjempe imot.

Ærlig talt, ville jeg gjerne ha drept ham.

-Da ville jeg hatt fred. -Ble saken ikke tilfredsstillende løst?

Den pågikk i fem år.

Men han satt bare i fengsel i tre år.

Men jeg ble straffet for livet.

Foreldrene mine ville ikke anmelde. Fordi jeg hadde yngre søsken.

En organisasjon hjalp meg å anmelde.

Men foreldrene mine var ikke interesserte.

De forlot meg og flyttet til Kolhapur.

Som om...

...jeg var død for dem.

Men jeg ville ha rettferd.

Selv i retten ble jeg ydmyket med kryssforhør og obskøne spørsmål.

Som om det var min feil, og jeg var forbryteren.

Med støtte fra Stree Bal Shakti fullførte jeg jusutdanningen.

Og mannen min...

...min venn...

Takket være ham, er jeg der jeg er i dag.

Jeg ser at du aldri ble ferdig med denne saken.

Men Sunanda...

...hvor mye straff er nok?

Dette er voldtektsmannen.

Voldtektsmann.

Slå ham.

Drep ham. Riv ham i filler.