The Beach House

De renoverer fortsatt huset. De blir visst aldri ferdig.

Ingen har vært her på flere måneder.

Sesongen begynner ikke før Memorial Day.

Det ser ut til at vi har hele nabolaget for oss selv.

Du...

Jeg har tenkt mye på dette...

Du skulle bare visst.

Jeg har savnet deg.

Så...hva vil du gjøre nå?

-Hvor skal du? -Bare på do.

Jeg er straks tilbake.

Vet du hva? Det er ikke så verst her i januar og februar.

Sier du det?

Jeg tenkte at vi kanskje kunne bo her året rundt.

Huset står jo bare tomt.

Det er bortkastet.

-Hva med mastergraden min? -Kan den ikke vente?

Utdanningen tar jo flere år, og det er bare piss.

-Du vet det er det. -Nei, det vet jeg faktisk ikke.

Tenk på saken... Det blir som permanent ferie.

Er det ikke sånn vi vil ha det?

Ikke vær redd.

-Randall? Kom deg opp. Noen er her. -Hva?

-Det er noen i huset. -Det er umulig.

-Det skal ikke være noen her. -Noen er nede. Kle på deg.

-Hvem er det? -Ikke vet jeg. En kvinne.

Herlig.

Hun satt akkurat der.

-Hallo? -Jøye meg.

-Hvem er du? Og hva gjør du i mitt hus? -Ditt...

Ditt hus? Doc sa ikke at det skulle være noen her.

Har du snakket med faren min?

Er du Randy? Så stor du har blitt!

Jeg har ikke sett deg siden... Det er mange år siden.

Vi pleide å bo her sammen med familien din.

Jane! Beklager at det tok så lang tid.

Den nærmeste åpne butikken lå en time unna.

-Ser man det... -Det er Randy.

-Docs sønn. -Er det sant?

-Nå for tiden kalles jeg Randall. -Hei, Randall.

Mitch Turner. Du har jo møtt min kone Jane.

Så hyggelig å møte deg.

Jeg underviste sammen med faren din på Brighton High for rundt 20 år siden.

-Og hvem er du? -Beklager. Jeg er Emily.

-Emily Kirk. Randalls kjæreste. -Hyggelig å møte deg.

Og deg. Jeg er så lei for det, vi vil ikke ødelegge helgen deres.

Vi kan ta inn på hotell. Vi vil jo ikke trenge oss på.

Vi bor bare i ett av soverommene, det er mye plass.

Skulle gjerne spist middag med dere. Jeg er ganske god til å grille.

-I hvert fall ifølge Jane. -Det er han.

-Ja, så absolutt. Det høres bra ut. -Takk skal dere ha.

Jeg går og henter veskene...i bilen.

-Jeg kommer snart. -Unnskyld meg.

Så, hvem er de?

Gamle venner av faren min, virker det som.

De har åpenbart snakket med "Doc" før de kom hit.

-Sa du ikke at vi skulle dra hit? -Vi kommer ikke så godt overens for tiden.

Det er ikke min skyld.

Selvsagt ikke.

Jeg trodde det ville være en god idé å komme hit og finne ut av ting.

-Og nå er det ikke det? -Jeg mener alvor.

Jeg... Jeg trodde det gikk bra mellom oss.

Så bare forlater du skolen, og meg.

Ingen telefoner, bare noen kryptiske e-poster. Kødder du med meg?

Og nå er vi her igjen... som om ingenting har skjedd.

Vi kunne ha dratt et annet sted. Hvor som helst.

Øh...

Jeg har tabbet meg ut. Men jeg ville bare være sammen med deg.

Hva så at de er her?

Vi finner ut av det. Det har vi tid til.

Jeg lover. Det kommer til å ordne seg.

Ok.

Jeg elsker deg, det vet du.

Jeg elsker deg også.

Og her kommer treåringen som ikke vil spise noe av det vi har laget,

og stapper i seg østers.

-Jeg spydde nok mye etterpå. -Du likte dem.

Ingen østers i kveld?

Greit. For gamle dagers skyld.

Ja... Jeg tror jeg likte dem bedre da jeg ikke visste bedre.

Jeg vil ikke engang prøve. Det er ikke noe for meg.

Man må lære seg å like dem.

Stranden for meg er en bok og et pledd. Ikke skalldyr.

-Hva studerer du, Emily? -Organisk kjemi.

-Jeg fullfører tredje år om fem uker. -Det er et ambisiøst fordypningsemne.

Ja. Jeg valgte det for å utfordre meg selv.

Jeg tenkte at jeg ville klare å studere hva som helst etter fire år med kjemi.

-Skal du ta en mastergrad? -Ja.

Jeg vil studere astrobiologi ved University of Washington.

-Hva er det? Liv på andre planeter? -Ja, på en måte.

Men det har faktisk mer å gjøre med liv på denne planeten.

Hvordan organismer kan tilpasse seg miljøer der vi ikke ville ha overlevd.

Det er det punktet der kjemi blir biologi.

Et sted på havets bunn, tror vi.

Livet er så skjørt.

Vi er rett kombinasjon av bestanddeler.

Rett temperatur og avstand fra solen.

Og den tiden som har gått...

...til utvikling og forandring gjennom milliarder av år.

Hadde den minste lille ting gått galt, ville vi ha vært ingenting.

Støv, gass eller noe sånt.

Jeg har en enorm respekt for det.

Det der forstår jeg meg ikke på.

Randall, hvordan klarte du å finne en så smart jente?

-Jeg hadde vel flaks. -Hva studerer du, Randall?

Vel... Jeg studerer faktisk ikke for tiden.

-Sier du det? -Ja, jeg...

Jeg hadde fått nok av skolen. Jeg måtte komme meg vekk derfra.

Doc satte neppe pris på det.

Nei. Nei, det gjorde han ikke.

College ser annerledes ut nå.

Det er som at man dyrker akademikere.

Jeg ville ikke ha det skolen tilbyr. At hele livet mitt skal være forutbestemt.

Det er som om... Hva er det jeg lærer?

Hva er vitsen med utdanning? Bare å få seg jobb?

Det må da være noe mer? Hva finnes under alt dette?

Ekteskap, barn, skatt, regninger, TV-titting, valg, sport på søndager...

Pass deg. Jeg trener et mesterskapslag i baseball.

Ikke ta det ille opp. Jeg vet bare ikke.

Jeg prøver å finne ut hva jeg selv vil.

Det er komplisert. Men jeg ville ikke ha avskrevet alle som tenker annerledes.

Du burde være takknemlig over at du har tid til å gjøre hva du vil.

Det...

Det er...herlig å høre den ånden.

Vi er så heldige som får være her sammen med dere.

Det er bare så... Det er bare så hyggelig.

-Vil noen ha påfyll? -Ja takk!

-Oi. Dårlige nyheter. -Er det ikke mer?

Bare en halvtom flaske chardonnay igjen.

Har ikke Doc gjemt en flaske et sted? Jeg skulle gjerne hatt litt whisky.

Nei, og ingenting er åpent så sent.

Ingen av oss bør kjøre heller.

Men jeg har noe annet...

-Mr. Turner... -Kall meg Mitch.

Mitch, Jane...

-Har dere vært borti spiselige saker? -Randall...

Med tanke på tidene nå... At det begynner å legaliseres.

-Dette føles upassende. -Det er høflig å dele.

Spiselig marijuana? Det er det du mener?

-Er du faen meg gal? -Hva?

Jeg kjøpte den på et apotek før jeg hentet deg.

De sa at mesteparten av kundene deres er 50-60 år gamle.

-Dette er en elendig idé. -Hva skal han gjøre?

-Sladre til pappa? -Hun tar medisiner.

Det vil sikkert gjøre henne godt.

-Er dette så lurt? -Vi skal jo ikke kjøre noe sted.

-Hvor sterkt er det? -Det kommer til å gå bra.

Randall?

Skal vi skjære den opp i biter?

Så... Fortell mer om astrobiologien.

Det er som livets opprinnelse på jorden.

Det å studere de grunnleggende byggesteinene på andre planeter,

hjelper oss å forstå opphavet vårt.

-Å finne vann er en god begynnelse. -Fant man ikke vann på Mars?

Ja, på en måte. Det var veldig nylig.

Under planetens tidlige stadium fantes det veldig primitive bestanddeler.

Og heten fra jordens indre kjernet bestanddelene.

Det pågikk i flere millioner år.

De ble til damp og gass og ble herdet.

Atmosfæren er som vanndamp som slår mot en varm stein.

Noe ukjent måtte komme inn i miljøet

for at nukleinsyrer skulle dannes.

Men hvor kom den første dråpen fra?

Så begynte det å reagere og reprodusere seg til det som ble havets bunn.

Mykt vann...

Jeg skal ta dykkersertifikat så jeg kan dra på dyphavsstudier.

På noen av jordens mest ugjestmilde steder.

Hvis vi finner organismer som kan leve i et så ugjestmildt miljø her...

-...da... -Som en utenomjordisk planet.

Jeg mener...

Ja...

Så vidt vi vet, er alle andre planeter for ugjestmilde for liv.

Vi er unntaket.

Og vi er sårbare.

-Hvordan så den ut? -Hva?

-Planeten? Hvordan så overflaten ut da? -Jeg vet ikke.

Virvlende gasser...

...ustabilt, kokende...

...kaos.

Det er så vakkert.

Randall, har du sett dette før?

Virkelig ikke. Det er superpsykedelisk.

Det er overalt.

Det er i trærne.

Kanskje det er mikrober som vinden har tatt med seg?

Noe i luften.

-Vanligvis er det i vannet. -Det vil jeg se.

-Bør du virkelig det? -Vær så snill, Mitchell, jeg har det bra.

-Vi har det jo så hyggelig. -Greit, da.

Jeg trenger en ny sang.

Beklager. Jeg burde ha bedt om lov.

-Med din vitenskapsbakgrunn... -Jeg vet det er teit.

Det får en si.

Randall hater det også.

Jeg vil bli forsker.

Men jeg driver fortsatt med teite ting.

Går det bra, Mrs. Turner?

-Føler du det? -Jeg har det så gøy.

Musikken hørtes...levende ut.

Syns du det? Så kult.