Time Changer

Året er 1890...

Thomas og Henry, på tide å komme inn.

Roger!

Vent nå litt, unge mann.

- Slipp meg! - Slapp av, jeg skal ikke gjøre deg noe.

- La meg dra hjem! - Hva skal du med de klinkekulene, Roger?

Jeg ønsket å leke med dem.

- Klinkekulene er ikke dine. - Men jeg trenger noe å leke med.

Unge mann, det er galt å stjele ting fra andre mennesker.

Men jeg liker klinkekuler.

Jeg er sikker på at ungene gjerne vil dele klinkekulene med deg.

Vennligst gi tilbake klinkekulene, unge mann.

Og du burde be om unnskyldning for denne urettmessige gjerningen.

Roger!

Norris, føler du deg bra?

Åh, Abby...

Joda, jeg har det bra. Jeg bare duppet av litt.

Jeg trodde du kom til å sove vekk hele ettermiddagen.

Kjære vene, hva er klokken?

Som dere alle vet, har Dr. Carlisle forfattet et manuskript

med tittelen: “The Changing Times”.

Utgiveren hans har bedt om en uttalelse fra seminaret

for baksiden til boken.

De tenker at det vil bidra til bokens troverdighet.

- Og salg. - Ja, det også, tenker jeg.

Som kjent har vi en streng forskrift,

at enhver slik godkjenning skal være enstemmig.

Jeg beklager å måtte si at Dr. Anderson er fortsatt syk, og kan ikke være blant oss.

Dessverre har han også fortalt meg at han ikke har hatt mulighet til å lese manuskriptet.

Dermed vil hans stemme bli utelatt.

Han ga uttrykk for dyp skuffelse, og forsikret meg at han skulle lese det så snart som mulig.

- Er helsen til Norris på bedringens vei? - Ja, ja. Doktoren hans er optimistisk.

Han skal være tilbake i undervisningen, muligens innen en ukes tid.

Fant de noensinne ut hva som var galt med stakkaren?

Egentlig ikke, nei.

Virker som han pådro seg en infeksjon som gjorde ham delirisk og svak.

Jeg vil savne Norris.

Han er sannelig den mest interessante professoren blant mine kollega å snakke med.

Takk skal du ha.

Jeg foreslår at vi tar en stund for å uttrykke vår mening rundt manuskriptet, til Dr. Carlisle.

Du er skikkelig modig, Carlisle.

Vel, hvis Daniel kan møte løvene, er jeg forberedt på å møte denne gruppen.

Dr. Henry.

Innsiktsfullt. Utmerket lesning. Du har min godkjenning.

Veldig snilt av deg, Dr. Henry.

Dr. Wiseman.

Vel, bortsett fra flere feilstavede ord og mye dårlig grammatikk

har ikke jeg noen innvendinger.

Takk, Dr. Wiseman.

Stavingen kan vi rette på, men når det gjelder den dårlige grammatikken,

er jeg redd for at du nå begynner å trakke på stilen min.

Vel, vi ønsker sannelig ikke å trakke på.

Dr. Butler.

Du har min stemme, på betingelse av at jeg får en gratis kopi.

Jeg tror nok vi kan ordne det.

Jeg også synes verket ditt var meget tankevekkende.

Utmerket lærestoff. Du burde gratuleres.

Beklager at jeg avbryter, mine herrer.

Norris? For en overraskelse.

Er du sikker på at du er frisk nok til å være her?

Jada, og takk for omtanken din.

Jeg kom fordi jeg ville snakke med Russell angående manuskriptet hans.

Ja, vi holdt akkurat på å snakke om det.

Vi synes alle det var ganske stimulerende, og absolutt nyttig for den som leser det.

Russells verk viser seg å være meget detaljert,

og har en imponerende mengde undersøkelser.

Men jeg ønsker gjerne å snakke med ham alene, vedrørende ett emne.

Har du vanskeligheter med noe, Doktor?

Det er bare denne ene saken som jeg ønsker å få klarert.

Hva er du uenig med, Norris?

Vær så snill, Russell. Jeg ønsker å først få snakke med deg privat.

La oss snakke om det nå, Vi har ingen hemmeligheter her.

Ja, Norris. Jeg vil gjerne høre hva du har i tankene.

Jeg setter pris på interessen deres,

men jeg tror ikke dette er riktig sted for en åpen diskusjon.

Ingen fare, Norris. Jeg gir deg min tillatelse.

- Russell, vær så snill. - Jeg GIR deg min tillatelse.

Hvis du vil.

Ett av temaene i Dr. Carlisles bok...

... er oppmuntringen til å forkynne den moralske standarden,

lært av Jesus, til alle mennesker.

Og hva er galt ved denne forutsetningen?

Og jeg siterer fra side 67:

“Selv om det utelater Hans navn, og folk fornekter autoriteten til Jesus Kristus i sine liv,”

“må vi fortsatt undervise Kristus' væremåte til samfunnets beste.”

“Herrens lære er best for alle.”

Herrens lære ER best for alle.

Du kan vel ikke være uenig med det utsagnet?

Nei, Det som Dr. Carlisle antyder er at vi kan separere Jesu standard fra Hans navn.

Og jeg tror dette er livsfarlig.

Sier du at det ville være galt å simpelthen fortelle en gutt at han ikke skal stjele?

Hvis dette er det eneste vi sier til gutten, så tror jeg det ville være galt, ja.

Kom igjen, Norris.

Uten Kristus' autoritet er mennesket latt tilbake med å bare sammenligne ideer,

og moral blir bare en smakssak.

En person sier at det er galt å stjele, den neste sier at det ikke er det.

Det er ingen fastsatt standard.

Vi må fortelle denne gutten at Herren, Jesus Kristus, sa at man ikke skulle stjele.

Jeg er enig at det er best,

men vi kan ikke alltid nevne Jesu navn, det vil kanskje ikke bli mottatt.

Spesielt blant de som allerede er støtt av kirken, eller har vokst opp med en annen religion.

Men Jesus er autoriteten til sine bud, og folk må forstå dette faktumet.

Hvis vi fjerner Hans autoritet, har vi ikke noe grunnlag for budene vi håndhever.

Vi forstår hva du sier, Norris. Men tror du ikke at du har tatt det til det ekstreme?

Det er å sitere en kilde, uten å gi ære til personen som sa det.

Når vi siterer Shakespeare, sier vi alltid: “Shakespeare sa dette.”

Det burde være det samme med Skriften.

Se til Det gamle testamentet, som vårt eksempel.

Hvor ofte leser vi at profeten først sier: “Så sier Herren”, før de snakker?

Hvis disse moralske standardene blir lært universalt, vil det gagne sosial adferd.

Mine herrer, hør meg ut.

Satan er ikke imot god moral.

Han er imot Jesus Kristus.

En mann kan ha god moral hele sitt liv,

men både du og jeg vet at han havner i helvete når han dør.

Det er Jesus Kristus alle oss trenger, og djevelen vet dette bedre enn oss alle.

Dr. Anderson!

Satans mål er å fjerne Jesu navn fra Hans bud,

og når vi gjør dette, vil folk bli lurt til å tro at

hvis de lever et godt liv, vil de få Guds godkjenning for å komme til himmelen.

Jeg tror vi kan bruke moral for å bringe folk til Herren.

Ja.

Men det endelige problemet er når kristendommen er Kristus' autoritet,

og djevelen angriper denne autoriteten ved å overbevise oss om å kun lære moral.

Se på familiene våres. De svekkes.

Arkivene viser at over fem prosent av ekteskapene ender med skilsmisse.

Og nå begynner unge å bli mer respektløse.

Nå, jeg tror at dette er et direkte resultat av å eliminere

autoriteten til Jesus Kristus fra Hans bud.

Norris.

Når det gjelder saken å fortelle gutten ikke å stjele.

Hvis jeg ikke kan fortelle ham at dette budet er fra Herren,

ville jeg heller sagt ingenting, og latt ham stjele.

Og så kanskje en dag vil han føle behov for en Frelser.

Du kan umulig ha fått alt dette fra ett utsagn, Norris.

Se hvor utsagnet fører hen, Russell.

Jeg tror du fører det ganske så fint ned i din egen gate, sir!

Mine herrer!

Dr. Anderson, Dr. Carlisle...

Jeg oppfordrer dere på det sterkeste å møtes privat, for å løse uovernstemmelsen.

Og jeg ber om at dere lar Herren være deres mellommann.

Når dere er blitt enige, vil vi alle møtes igjen. Inntil videre så ber vi for denne saken.

Dette møte er over.

Kan jeg få et ord med deg?

Du har allerede hatt flere.

Russell, husk at jeg ønsket å snakke med deg alene.

Ja, det gjorde du. Ser ut som at du får oppfylt ønske ditt.

Jeg vil gjerne at du kommer hjem hos meg i kveld.

Nei takk, Norris.

Det er noe jeg må vise deg.

Og hva kan det være?

Din offisielle kritikk av manuskriptet mitt, på papir?

Nei, ikke noe slikt.

Noe du må se for å tro det.

Jeg er overrasket over at du ikke vil godkjenne boken.

Eller for å være presis, så er jeg sjokkert!

Russell, jeg sa at den hadde grundige undersøkelser, men..

Men å fortelle en gutt at å stjele er galt, hvis det utelater Herrens navn?

Det må være en forbindelse mellom Herren og Hans lære. Den må aldri separeres.

Jeg har invitert deg hjem for å forklare deg hvorfor jeg sier dette.

De andre, inkludert sognepresten, har godkjent boken.

Anser du deg bedre enn dem?

Nei, gi deg! Hvorfor sier du noe sånt?

Og hvorfor må vi snakke om det hjemme hos deg?

- Hvorfor ikke snakke om det her og nå? - Nei, dette er ikke rette stedet.

Du må komme hjem til meg.

Jeg forventer å se deg i kveld.

Og hvis jeg ikke kommer?

Det må du.

Godkjenningen vil ikke bare hjelpe boken din, men er også en fordel for seminaret.

Som trenger søkelyset rettet mot arbeidet som blir utført her.

Joda, jeg tror nok Norris vil ombestemme seg.

Jeg ville ikke ha gitt meg så lett.

Snakk med Norris igjen, eller snakk med sognepresten om det kan gjøres et unntak.

Sognepresten?

Jeg ønsker ikke å frastøte meg dem på fakultetet,

eller krenke vennskapet vårt til Norris.

Dette er ikke personlig ment overfor vår gode venn.

Jeg ser på dette som en sak der du står for noe du tror er viktig.

Norris vil forstå det.

Kanskje.

Hvorfor ville Norris føre meg ut i slik smerte?

Norris er en klok og snill mann, han ville aldri med hensikt forsøkt å skade deg.

Av en eller annen grunn forsøker han å forhindre seminaret til å godkjenne boken.

Du burde gå å snakke med ham.

Du husker vel at han var blitt syk? Doktoren sa at han hadde blitt delirisk.

Vær så snill, gå å snakk med ham. Du vil føle deg bedre.

Ja.. jeg tror at sykdommen har påvirket dømmekraften hans.

Seminaret vil også dra fordel av godkjenningen,

som stadig behøver et søkelys på arbeidet som blir utført her.

Dette er min flittigste innsats.

Og det er en ypperlig innsats.

Som jeg har sagt, er det usedvanlig bra skrevet.

Og det gjorde de andre også, hvis jeg kan si det med ydmykhet.

Men jeg forstår ikke Dr. Anderson. Han har alltid støttet arbeidet mitt før.

Har du hatt mulighet for å treffe ham for å løse denne saken?

Vi hadde en kort samtale i går, i klasserommet mitt.

Og?

Han har spurt om å treffes hjemme hos ham.

Og?