The first 200 lines.
FILMEN KAN VÆRE OPPRØRENDE FOR DE MED DEPRESJON OG ANGST.
VIS VARSOMHET
HVORDAN KLATRE (KJEMPEHØYT)
Etter frokost skal jeg rydde, Teddy,
og så skal jeg jobbe litt.
Og så kommer din kusine Ellie.
Kan du si "Ellie"?
Ellie.
Ok.
Hva skal den neste boken handle om, sjef?
Du liker den fargen.
Pinky Tinkerbink finner motet sitt.
Liker du den ideen?
Mamma er ikke god på rundinger. Nei, det er hun ikke.
Du kommer til å elske fersken, Teddy.
Faren din elsker fersken, men han er allergisk mot skallet.
Håper du ikke er allergisk. Og er du det, skreller jeg bare av skallet.
Det er enkelt.
Hei, folkens.
-God morgen. -Hei, kjære.
-Har du noe å vise meg? -Ja, jeg vil vise deg noe.
Flott. Hei, kompis.
Etter opplesningen ba de meg om å lage en plakat,
og så lagde jeg hele vinduet.
Selvsagt.
Pinky er midt i en regnbue, og det er fargerikt,
og hun kaster 3D-hjerter opp i lufta.
Og se. Alle barna får med seg en slik.
En magisk lillefingerring.
-Du hører ikke på meg. -Jo. Jeg gjør alltid det.
Nei, du gir meg det blikket.
Jeg ser deg i øynene. Hun har fine øyne.
Moren din har fine øyne, akkurat som dine.
Jeg vet bare ikke hva du prøver å finne.
Deg.
Jeg er her.
Søren.
Jeg må gå.
Jeg må gå. Ha det, kompis. Glad i deg.
Ha det, mamma.
Ok.
Jeg møter deg på hjørnet av 34th og 7th klokka 19.
Ikke kom for sent. Jeg vil se denne kampen.
Hvem er det?
-Hola, Teddy. -Buenos dias , Hector.
-Kan jeg sitte på, Hector. -Klart det.
-Ha det. -Vi er glad i deg.
Ha det, pappa.
Er føttene på plass?
Er føttene på plass?
Ok.
Er det deilig?
Er det deilig, Teddy?
Flink gutt.
Deilig, hva?
Det er deilig og varmt.
Det er deilig og varmt.
Kjære.
Snart kan du gå.
Når du begynner å gå, vil du snuble og slå kneet.
Du vil slå hodet i salongbordet,
men du vil fortsette.
Det er det mestere gjør. Ikke sant, sjef?
De fortsetter.
Hvem er flink gutt?
Ser du alle blomstene?
Fine blomster.
Ja.
Se på månen.
Så fin.
Har du hatt lyst til å besøke månen?
Det har jeg.
Jeg vil gjerne besøke månen
Med et romskip høyt i sky
Ja, jeg vil gjerne besøke månen
Men jeg tror ikke jeg vil bo der
Selv om jeg vil se på jorda Fra der oppe
Ta telefonen, Julie. Vi vet at du er der.
Vi parkerte nettopp. Trenger du noe?
Starbucks?
Ikke lugg, Ellie. Du drar av meg håret.
Vi er der om ti minutter, ok? Ha det.
Jeg kunne møte all fisken
Jeg ville reist under havet
Men jeg tror ikke jeg vil bo der
Ellie kommer snart.
Men det er ikke stort å gjøre Når alle vennene dine er fisker
Østers og muslinger er ikke familie
Så jeg vil ikke bo i havet
Jeg vil besøke jungelen Høre løven brøle
Dra tilbake i tid og møte en dinosaur
Det er mange rare steder jeg vil dra
Men ingen av dem for alltid
Så hvis jeg skal besøke månen
Vil jeg danse på en månestråle
Og ønske meg noe fra en stjerne
Og ønsker at jeg var hjemme igjen
Selv om jeg vil se ned på jorda Fra der oppe
Ville jeg savnet alle stedene Og de jeg er glad i
Så selv om jeg drar Kommer jeg hjem igjen
For jeg vil ikke bo på månen
Nei, jeg vil ikke bo
På månen
Hva ser du på? Ser du ballongen din?
Ser du ballongen? Den er til deg.
Nesten hjemme, sjef. Vi er nesten fremme.
Ok.
Ok.
Hei, folkens.
-Hei. -Hvordan går det med yndlingsbarnebarnet?
Sånn.
-Er du klar for en flaske? -Hei.
Kom hit, vennen. Jeg har deg.
Hvem er en vakker gutt?
Hei sann.
Jeg tar den.
-Hallo? -Hei.
Hei.
-Hvordan går det? -Flott.
Vi kom akkurat fra skobutikken.
Og vår lille fyr med lubne føtter bruker størrelse 19.
Gåsko. Brede.
Hør her.
Jeg kommer ikke sent hjem.
Jeg treffer dem etter jobben og kommer hjem i pausen, ok?
Jeg vil være med i kveld.
Moren min tok klesvasken og fluffet putene,
og hun gir Teddy flaske nå,
så siden hun passer på,
bør vi utnytte det.
Det er bare midlertidig, Jule.
Til du er sterk nok til å passe Teddy alene.
Så for alltid?
Er du klar for å treffe Lucy?
Ja. Jeg vil det.
Jeg må legge på.
Ok.
-Møtes utenfor. -Ok. Sees snart.
Elsker deg.
Elsker deg. Ha det.
Jeg skal operere ansiktet.
Nei. Det er tullete, mamma.
De hadde plass på Teddys bursdag.
Årets største lykkedag.
Men så tenkte jeg at dere kanskje trenger meg til selskapet.
Hvilket selskap?
Han har ingen venner. Hvem skal vi invitere?
Men dere har det. Det blir en bra nullstilling.
Få folk på besøk og la folk vite at det går bra.
Det gjør det enkelt for faren din å komme tilbake.
Han er veldig glad i deg.
Jeg er glad i deg, mamma, men ikke stå utenfor dusjen.
Hallo, Ms. Davis.
Jeg er dr. Sylvester.
-Jeg er psykiater her på sykehuset. -Går det bra med sønnen min?
Ja, han har det bra.
Søt liten fyr. Han venter hjemme med mannen din.
-Svigerinnen min kommer til å kverke meg. -Nei.
De vil gjerne treffe deg,
men jeg tenkte det var lurt om vi to snakket sammen først.
-Er det greit? -Ja.
Ok.
Kan du si hva som skjedde?
Er det første gang du har prøvd å ta ditt eget liv?
Ja.
Har du nesten gjort det før? Har du vurdert det før?
Jeg tenker på det hele tiden.
Hvor lenge har du gjort det?
Til og fra siden første klasse.
Det var da ting begynte å endre seg.
Hvordan da?
Ting var uklare.
Jeg har dårlig hukommelse. Det er vanskelig å forklare.
-Har dere psykisk sykdom i familien? -Nei.
Det stemmer ikke.
Mamma sier at pappa er psykisk syk.
Mannen min sier
at pappas psykiske sykdom er at han er en drittsekk.
Hva med i det siste?
Hvordan var det å være gravid?
Jeg taklet det.
Og etter at du fikk barnet?
Det var mer eller mindre
det samme som i mesteparten av livet.
Jeg følte meg bortskjemt og for svak.
Som om andre kvinner ville være bedre til å ta seg av Teddy.
Begge to.
Ja.
Du husker det kanskje ikke, men på 70-tallet
gikk det rykter om at det var edderkoppegg i dette.
Og folk sluttet å tygge det.
En stund trodde jeg at det var sant.
Selv etter en annonse i New York Times,
og jeg visste det ikke var sant, så klarte jeg ikke.
Det er rart hvordan det skjer. Man tror på et rykte
og finner ut at det ikke stemmer, men man klarer fortsatt ikke.
Og her om dagen
var jeg på butikken med datteren min og ba henne velge godteri.
Hun tar tak i en sånn.
Den er rosa og i blikkhøyde.
No comments yet. Be the first to leave one.