Bully

Fra den dagen, Tyler ble født, var jeg nok verdens stolteste far.

For han var den førstefødte, den første sønnen.

Han hadde en egen latter, som var smittende. Den grep deg.

Fortsett, fortsett!

Så du det?

Så du det? Jeg klarer det.

Jeg klarer det.

Da han ble større, ble han motsatt, en einstøing.

Han tålte ikke mange mennesker og støy.

Jeg visste han ville blimobbet.

Tyler?

Hva er det, far?

Tyler var ikke særlig sprek.

På gym var han alltid den siste som ble valgt.

Ingen ville ha ham på laget.

De ville ikke leke med ham.

Det tok hardt på ham i begynnelsen på mellomskolen.

Han begynte å gråte...

... og en dag sluttet han å gråte.

Da begynte det å bli vanskelig å forstå hva han gikk igjennom.

Er den på plass?

Kimberly, hvis du ser dette så snakker jeg til kameraet.

Jeg vil bare si at jeg elsker deg høyt.

Hvis de andre barna erter deg og alt sånt, så bare glem dem.

De siste par dagene hørte vi, at han hadde fått banket hodet inn i et skap.

Noen barn hadde sagt han skulle henge seg, at han var udugelig.

Og jeg tror han nådde et punkt der nok var nok.

- Tyler, hva gjør du? - Tegner.

- Gjør du lekser? - Ja.

Tegner du en tegning til far? Si hei til far.

Jeg tror fortsatt han skal komme inn døra. Men jeg vet han ikke gjør det.

Kom her.

Kom her. Basketball.

Hvis Himmelen fins... så vet jeg Tyler er der.

Jeg kan bare tro på at jeg vil møte ham igjen.

Det er det jeg lever for.

Jeg må leve for mine andre to barn og gjøre livet deres...

... så trygt og godt og så fredelig jeg kan.

Tyler Lee Long født 25. april 1992.

Død 17. oktober 2009. 17 år gammel.

ALEX 12 ÅR

Far? Du har ikke kopper som jeg rekker.

- Har jeg ikke kopper? - Som jeg rekker.

- Hvorfor ikke? - Fordi de står helt inne bak.

Jeg har det bra når jeg er hjemme hos familien.

- Det er far sin. - Jeg vet det.

Min søster Maya er irriterende.

Men det er søstre alltid.

Så er det Ethan. Han er seks år gammel.

Han fikk toppkarakterer i førskolen. Det er jeg stolt av.

Så er det Jada. Hun snakker mye.

Så er det Logan, som er to år gammel.

Og mor og far. Og så er det meg.

T-A-P-E-R. Hva sier det? "Alex".

- Søstre er irriterende. - Fjeset ditt er irriterende.

Folk kaller meg fiskefjes. Jeg blåser i det.

Blir du også kalt fiskefjes? Det ble jeg også i 3. klasse.

- Gjorde du? - Ja.

- Kom her. - Hva er det?

Body slam!

- Au, foten din! - Artig, hva?

Jeg gruer meg for å gå på skolen igjen, for...

... for jeg liker å lære, men...

... jeg har vanskelig for å få venner.

Hei, Alex.

Hvis du ikke gjør meg sur, skjer det ikke noe.

Jeg gir deg juling.

- Jeg slo deg ikke. - Du traff meg på nesen.

- Du skal ikke se på. - Okay.

Vi velter deg, sparkerlivskiten av deg og knuser strupehodet ditt, så du dør.

- Du ervennen min, okay? - Jeg er ikke vennen din.

Jeg dreper deg og stikker et kosteskaft opp i ræva på deg.

Du vil dø i avsindig smerte. Jeg skjærer av deg ansiktet.

Jeg tar med kniv i morgen. Jeg moser deg. Skjønner du?

Tåka må ha forsinket dem. Fort.

INSPEKTØR KIM LOCKWOOD

Av sted til timen. Da ervi i gang.

Finn laget deres og still opp langs veggen. Samme hvilken rekkefølge.

Hva har skjedd? Kom her. Hva i allverden har skjedd?

Jose banket hodet mitt inn i en spiker.

Jeg kan ikke se noe hull.

- Han ble slått hardt. - Det likte dere vel ikke, hva?

Sett i gang nå. Kom igjen. Kom igjen, Jason.

- Er det noe galt? - Ikke egentlig.

Han ser alltid så trist ut.

Jeg ser at dere ler.

Så er det Cody.

Cody, kom her.

Mrs Pucilek, lukk opp et vindu.

Lukk opp et vindu. Ja. Kom her, lille venn.

Cody, hva skjer i lunsjen?

- Han kaller meg homo. - Gjør han?

- Hvordan føles det? - Jeg blirlei meg.

Du blirlei deg. Javel. Hva syns du vi skal gjøre?

Fortell meg hva jeg skal gjøre.

Fortell meg hva jeg skal gjøre. Jeg vet ikke. Jeg kan ikke trylle.

Det er en fryktelig følelse. Hvor mange her inne har minst en venn?

Hvor mange her har to venner?

Hvor mange har mer enn to venner? Nesten alle.

Folk tror jeg er annerledes, at jeg ikke er normal.

De fleste barna vil ikke være sammen med meg.

Det er som om jeg hører til et annet sted.

Du kan alltid regne med at det skjer noe på gangen og i klassen.

Etter skolen på vei hjem. På parkeringsplassen ved skolen.

Jeg var ikke velkommen i kirken. Ikke velkommen hjemme hos folk.

De blir kalt lesber, fordi de er sammen med meg.

- Alle trodde vi varlesbiske. - Og hun er hetero.

- Hun erlesbisk. - Jeg er ikke hetero lenger.

På vei tilbake fra lunsj kom det seks gutter som kjørte i morens minivan.

- De var sportsidioter. - Jeg ville høre hva som var galt.

Så jeg gikk ut på veien, og i stedet for å stanse-

- satte de opp farten, og jeg havnet på frontruta.

Jeg kunne ikke bli kjørt ned av en tøff bil som en Jeep.

Tuttle. En by på landet.

Kamp fredag kveld.

Oklahoma i bibelbeltet.

Hvis noen er detminste annerledes, trykker de dem ned.

Her ble jeg mobbet mest, da jeg spilte basketball.

Jeg elsket basketball, men de sa at de ikke ville være nær meg.

Jeg tilbrakte mitt verste år på den banen.

Hver gang jeg ser på den tavla, vet jeg navnet mitt burde stått der.

Jeg kunne fått stipend.

Jeg var selvskader. Jeg har prøvd å begå selvmord tre ganger.

Da Kelby hoppet ut, og folk i byen hørte om det, var det skjedd.

Vi har stort sett blittisolert her.

Det er folk vi harvært sammen med i årevis,-

- skulderved skulder, vi har trent barna deres,-

- som ikke engang vilvinke til oss eller se på oss.

En dag varvi ute og kjørte. Jeg så på henne. Det var bare oss to,-

- og jeg sa: "Kelby, er du lesbisk?"

Hun begynte å gråte og sa: "Ikke hat meg."

"Ikke slutt å elske meg."

Hun sa aldri ja, men jeg kunne se på henne at hun varvettskremt.

Familien hennes har undervist i søndagsskolen og lært henne å tro...

... at det var en synd.

Og sånn har man det, til man er i den situasjonen...

... og så blir det personlig.

De gjorde det klart at jeg ikke var velkommen på skolen.

I skapet mitt lå det en lapp der det sto: "Lesber er ikke velkommen."

Læreren hadde navneopprop og sa "gutter".

Og så sa han "jenter", og så tok han en pause og sa "Kelby".

En annen lærer fortalte meg at lesber ble brent før,-

- og fortsatte å snakke om det i klassen, og alle Io.

De visste det såret meg, og de bare holdt på.

Jeg tilbød henne en utvei. Jeg sa: "Vi kan flytte til en større by."

"Et sted der du ikke er under lupen, og du ikke er utstøtt.

Hvis du vil, flyttervi."

Helt fra starten sa hun: "Nei, hvis jeg reiser, så vinner de."

Skolen bryr seg ikke.

Vi har hatt så mange møter med rektor og inspektøren.

Alle smiler glatt og sier:

"Jeg skjønner. Jeg skal gjøre alt jeg kan."

Og det skjer ikke noe.

Dette var rommet til Troy, og dette var rommet til Tyler.

David åpnet døren... Tylers seng sto der... og så lappen på sengen.

Men herfra kan man ikke se inn i skapet.

Så da David gikk inn kunne han se inn, og der hang Tyler.

David ropte på meg, og Troy sto opp, så Troy... så alt.

Han så alt. Så vi måtte bytte rom.

Troy fikk rommet der borte, og Teryn fikk rommet her, og så malte vi.

Det var den eneste måten vi kunne klare det på.

For det eneste vi ser nårvi kommer inn her...

... er bildet av Tyler som henger der.

Så vi måtte gjøre om alt, og nå er dette hovedkvarteret.

Hovedkvarteret for e-posten, hovedkvarteret for...

... prosjektet for å holde Tylers stemme i live.

Vi tok ned hylla.

Vi tok ned hylla, som dere kan se.

TYLER DIN STEMME VIL BLI HØRT

Piruett og ball change og piruett.

Piruettene dine harvært fremragende. Og tipp over og rull ned. Opp.

- Ha det. Takk for i dag. - Ha det.

Da jeg fant ham den morgenen...

... visste vi...

... hvorfor Tyler hadde gjort det han gjorde. Vi var ikke i tvil.

Når du dusjer, og de tar klærne dine, -

- og det ikke er annet å gjøre enn å gå naken ut.

Når du står ute på toalettet og tisser,-

- og noen kommer og skubber deg, så du tisser på buksene dine.

Når du sitter i klassen, og en går forbi og tar bøkene dine-

- og kaster dem på gulvet og sier: "Plukk dem opp, fitte."

Det er sånt Tyler opplevde.

Kom han hjem med blodet rennende ned ansiktet? Nei.

Det var... psykisk terror...

... og mindre fysisk terror Tyler var utsatt for.

Vi kan styre hva som foregår på skolen.

Hele administrasjonen skal jo slå an tonen.

De er en del av skolesystemet, og skal beskytte barna.

Hvis ikke de gjør det, skjer sånt som dette her.

Han var et opplagt mål. Det visste alle.

Vent litt. Vent her. Kom til meg.

Hold fast.

Kom her. Jeg har akkurat fått nye sko.

- Ja? Vann? - Skru på vannet.

- Hvordan gikk det? - Bra, på den måten...

... at det ikke var noen som gjorde meg noe i dag.

Det var bra.

Hvordan var dagen din?

Er du der?

- Ja. - Det er godt å vite.