The Reckoning

Inspirert av virkelige hendelser.

ENGLAND, 1665 Året for pesten i London

Pesten har spredt seg over hele landet, og drept ti tusenvis mennesker

og ødelagt familier og samfunn.

Bare noen få heldige skånes for en langsom og smertefull død.

Grepet av frykt og mistenksomhet,

tror folk at pesten er djevelens og hans medhjelpere sitt verk.

Heksefinnerne, Guds hengivne tjenere, utnyttet denne overtroen,

og hadde rett til å arrestere, avhøre og henrette

alle de mistenkte for hekseri.

Den er perfekt.

Jeg lagde dette til deg.

Når jeg ikke kan passe på dere, gjør han det,

som han alltid gjør.

Kan jeg ikke overtale deg til å bli?

Jeg skulle ønske at jeg kunne.

Jeg liker ikke at du er borte, spesielt ikke nå med alt som skjer.

Jeg er snart tilbake.

Alt er der. Godt jobbet.

Takk, Ben.

Skål.

Joseph!

-Godseier! -Hvordan går det med familien din?

Bare bra. I disse tider er det en velsignelse nok.

I slike tider ville jeg ikke latt en kvinne som Grace være alene.

-La meg tenne pipen din. -Takk.

La ham være, Leonara. Han er en gift mann.

-Joseph? -Ingen fare, kjære. Legg deg igjen.

Nei, ikke kom nærmere.

Du skremmer meg. Hva er det?

Ikke rør meg! Vær så snill.

Herregud, det er sykdommen.

Det er bare feber. Jeg vil ikke at du og Abi skal få det.

Nei vel...

Jeg henter hyllebær og ryllik i skogen for å lage en styrkedrikk.

Det skal hjelpe mot feberen.

Grace...

Grace.

Jeg elsker deg.

Jeg er snart tilbake.

Unnskyld... Godseieren vil snakke med deg.

-Godseieren? -Mrs. Haverstock.

De pleier ikke å foreta hjemmebesøk.

Jeg hørte et rykte om at mannen din hadde bukket under for sykdommen.

Synd at han døde så ung, men Herrens veier er uransakelige.

-Det er sant. -Hva med Dem selv og barnet?

Vi må vente i ensomhet og be om at Herren har spart oss.

Og hva gjør De da? Du skal vel ikke bli boende her ute?

En skjør ung kvinne alene på dette isolerte stedet.

Jeg er ikke alene. Jeg har datteren min, og en jobb å gjøre. Jeg må holde ut.

Jeg skjønner. Jeg antar at De kan betale leien.

Den forfaller om en uke, og hvis De ikke betaler, så mister dere alt.

-Deres sympati er rørende. -Pass tungen, kvinne!

Jeg viser sympati når jeg vil. Dette er forretninger, ikke noe mer.

Vi har alle våre stillinger i livet, og dessverre er din lavere enn min.

Jeg kommer tilbake. Hvis De lever, venter jeg at De betaler hele beløpet.

Hvis ikke, så er det slutt.

Ikke vær bekymret. De skal få pengene.

Denne gangen skjedde det.

Det er jeg sikker på.

-Sikker på hva? -Jeg er gravid.

-Hvordan kan du vite det? -Det er slikt en kvinne bare vet.

Kom her.

-Kate? -Grace?

-Ikke noe problem. Vi viser ingen tegn. -Det kan uansett være lurt å...

-Takk og lov! -Glem det...

-Vi fryktet det verste. -Godt å se at du er frisk.

Det var trist å høre om Joseph. Han var en god venn.

Takk, Morton. Det betyr mye.

-Hvor skal du? -Inn til byen.

Nei, det er for farlig. Sykdommen herjer der!

-Hun skal inn til byen! -Hvorfor gjøre noe så dumt?

Jeg har ikke noe valg. Jeg må gjøre noe.

La meg ta meg av Abi. Du rir raskere, og er snart tilbake.

Ja vel.

Du og Morton har vært som familien min siden jeg kom hit.

Følg mitt søsterråd og skynd deg.

Dødsskyggen henger over byen.

Jeg blir ikke lenger enn nødvendig.

Jeg er tilbake før mørket faller på.

-Mr. Tuttle? -Ja, det stemmer.

De kjenner ikke meg, men De var venn med mannen min, Joseph Haverstock.

Det var jeg. Det er en skam, det som skjedde.

-Jeg kondolerer. -Han var alltid redelig med deg?

Kom til poenget, mrs. Haverstock.

Jeg hater å komme hit slik, men jeg har ingen steder å gå til.

Jeg trenger penger. Et lite lån.

Jeg forstår.

Jeg kan ikke hjelpe Dem.

Men...godseieren kaster oss ut hvis vi ikke betaler.

-Dette er tøffe tider. -Må jeg be?

Det hjelper ikke å be!

Det er sykdommen. Folk er redde.

De har sett djevelen under senga eller i vedboden.

For to dager siden arresterte han Molly Prior for hekseri.

-Hun er en ufarlig dame! -Hun tilsto til alle anklagene.

De skal få et råd, for Joseph var min venn og fortjente ikke å dø slik.

Forlat byen mens du kan.

Den dagen Joseph var her, hva skjedde da?

Han leverte kornet og drakk en øl som vanlig.

Men det var en mann her som hadde sykdommen.

Joseph drakk av feil seidel.

En ærlig feil...

...men etter det øyeblikket var det ute med ham.

Så De dette?

-Jeg hørte det. -Av hvem?

Godseieren, selvfølgelig.

Gjør det du må, kjære.

Grace?

God morgen, mrs. Haverstock.

-De vil ha pengene Deres, antar jeg. -Ikke noe hast. Kan jeg komme inn?

Jeg blir alltid imponert over at så mange kan leve av så lite.

Hvordan går det med Dem? Det må ha vært vanskelig, med alt som har skjedd.

Vi klarer oss.

-Har dere noe å drikke? -Vi har bare øl.

Et kaldt glass øl ville vært perfekt.

Stakkars barn. Det blir ikke lett å vokse opp uten far.

Moren min døde da jeg var barn,

og jeg tror det er derfor jeg mangler mer ømme følelser.

Så leit. Om moren Deres...

Nei da, hun var ei hore.

Faren min drepte henne med en gryte fordi hun så på en annen mann.

Takk. Utkastelse gjør en så tørst.

Da har De ølpenger her en stund.

Minst tre måneder.

Jeg er imponert.

Og etter det? Skal De jobbe med jorda og samtidig ta deg av et spedbarn?

-Vi klarer oss. -De vil mislykkes.

De vil bare utsette det uunngåelige.

Tre måneder til.

Er De fornøyd?

Det trenger ikke være slik. Vi kan komme til enighet.

De kan betale leien på andre måter.

-"Andre måter"? -La oss ikke klyve ordene...

De har fått pengene Deres. Vennligst gå nå.

Du bør anse deg som heldig! Tror du jeg tilbyr dette til alle?

Slipp meg!

Ikke rør meg!

Jeg så hvordan du viste frem kroppen din til Joseph, som agn på en krok,

og lokket ham med den myke fitta di.

Vær så snill, stopp!

Du kjenner meg? Og du elsker det!

Du gjør meg kvalm!

Kom deg ut herfra!

Du har ikke råd til å være kresen, ikke etter ulykken til mannen din.

-Ut! -Tving meg da.

Du gir deg ikke så lett. Det liker jeg.

Bedre sånn! Gå ned på kne.

Slapp av. Kanskje du til og med nyter det.

Kom deg til helvete ut av huset mitt!

Flytt deg, din lille dritt!

Du skal få betale, hore!

Kom igjen!

De drepte henne.

-Hva snakker du om? -Jeg har aldri fortalt om moren min.

Jeg var veldig ung.

De arresterte henne i begynnelsen av sabbaten.

Faren min prøvde å stoppe dem, men kunne ikke gjøre noe.

Noen dager senere ble vi innkalt til slottet i Blackthorn for å høre dommen.

Hele landsbyen kom. Det var for farlig å la være.

De fryktet dommer Moorcroft, heksefinneren.

-Skal din skam på din datters skuldre? -Ikke våg å skade henne!

Så tilstå, ellers dømmer du både henne og deg selv.

-Jeg tilstår vel... -Hva sa du?

Faen ta deg, jeg tilstår!

Moorcroft erklærte moren min for å være en heks, og dømte henne til døden.

Brenn henne.

Jeg forsto ikke hva som skjedde.

Jeg visste bare at de tok moren min.

Unnskyld, Grace. Jeg var ikke sterk nok.

Ikke vær redd.

Lov å alltid stå for det du tror på. Ikke la noen fortelle deg hvem du er.

Før henne bort.

Jeg ble tvunget til å se på...

...da de brant henne levende.

Jeg burde ha fortalt deg det. Du fortjener å vite hvem jeg er.

Jeg vet hvem du er...

...og jeg elsker deg.

Dette, oss...

...er det eneste som betyr noe.

Du og barnet er det kjæreste jeg har.

Jeg gjør alt for å beskytte dere.

Jeg vet.

Moren din...

-Hun var uskyldig. -Det spiller ingen rolle. Hun tilsto.

Det gjør henne til en heks.

Tuttle! En øl, og det kjapt.

-En tøff dag, godseier? -Vokt den frekke tunga di!

Jeg bare spurte.

Det var den jævla Haverstock-kvinnen.

Jeg skulle bare hente husleia. Hun ble rasende og fløy på meg.

-Hun tenner ikke på deg, mener du. -Det synes i ansiktet ditt.

Ett ord til...!

Dere skal snart betale leia? Jeg vil ikke måtte øke den.

Det gjelder dere alle. Jeg eier dere! Husk det!

Jeg mener, er det noen som virkelig vet hva som skjedde med Joseph?

Hun sier at sykdommen tok ham, men hun og babyen, da?

Jeg sier det, det pågår en ondskap der borte.

Jeg så henne i byen forleden. Hun oppførte seg veldig rart.

Jeg hørte at hun og Molly Prior var nære venner.