See You Up There (Au revoir là-haut)

TILEGNET ALAIN DE GREEF OG MARCEL GOTLIB

MAROKKO, NOVEMBER 1920

Navn, fornavn, fødselsdato og fødested.

Albert Maillard, 16. mai 1872, Rue Ordener i Paris.

- Foreldre? - Yvette Maillard, hushjelp.

- Og? - Ukjent.

- Yrke? - Bokholder.

- Militærtjeneste? - Innkalt i juni 1916, som reserve.

- Deltok du i strid? - Ja, i Somme i juli 1916.

Chemin des Dames-17. I august-18 ble vi satt inn med unggutter på topp 113.

- Topp 113? - Vår posisjon ved våpenhvilen.

- Når møtte du Edouard Péricourt? - Ved topp 113.

Var det under kampene at dere begynte å snakke om å samarbeide?

- Det er en lang, komplisert historie. - Vi har nok av tid.

Etter en roman av Pierre Lemaitre, Goncourt-prisen 2013

Alt begynte 9. november 1918.

Det gikk rykter om våpenhvile, så alle tok det rolig.

Til og med tyskerne. Ingen ville skyte på noen lenger.

Å være den siste som dør er enda dummere enn å være den første.

Løytnant?

Den eneste som var misfornøyd var løytnanten vår, Pradelle.

Han elsket å krige. Han var slemmere enn tyskerne.

Opphør fiendtligheter. Avvent ytterligere ordrer. 9. november 1918.

LEVE DØDEN!

Sersjant!

- Løytnant! - Rekognosering.

Løytnant, tyskerne venter på slutten av krigen, akkurat som oss.

Da er det ingenting å bekymre seg for. Thérieux og Grisonnier.

Thérieux! Grisonnier!

Han valgte den eldste, Grisonnier, og en redd nykomling, unge Thérieux.

- Rekognosering av frontlinjen. - Iverksett!

Dere hørte hva løytnanten sa!

Sondering av fiendens skyttergraver på dagen. En absurd ordre!

- Og? - En ordre er en ordre.

Kjære Cécile...

Grisonnier og Thérieux ble skutt umiddelbart.

Som bestilt skjøt kanonene til 75. umiddelbart sperreild.

Tyskerne besvarte selvfølgelig.

På med bajonettene! Til stigene!

Så gikk vi til angrep, mens vi var rasende.

Angrip! Angrip! Angrip!

Ligg stille!

Fremover! Fremover, soldater! Fremover!

Thérieux og Grisonnier hadde blitt skutt i ryggen, skjønner?

I ryggen, av Pradelle! Det var han som hadde drept dem.

- Etter det var jeg død! - Død?

Billedlig talt...

Jeg havnet i et krater sammen med en død hest.

Da jeg ikke kunne puste lenger reddet den livet mitt.

Bårebærer! Bårebærer!

Vær så snill! Vær så snill! Nei...

- Vær så snill, nei... - Krigen er ikke over ennå.

- Kan han ikke få litt morfin? - Da blir det bare verre.

- Kan det bli verre? - Vær tapper.

Han led også.

Monsieur Péricourt, telefon. Det haster.

mamma

stor idiot

stor idiot

stor idiot

Jøss, du har sovet som en stokk! Effektive greier...

Ikke ta det ille opp, men jeg så på tegningene dine. Strålende!

Merkelige, men jeg liker dem. De føles ekte. Merkelig, ikke sant?

Hva vil du? Vis meg. Skal jeg åpne vinduet?

- Nå er det mat... - Vennen din virker søvnig.

Nei, det synes jeg ikke. Han hviler seg bare litt.

Ta det rolig.

- Jeg er tilbake om en time. - Som om det var en god nyhet...

Overføringen din har blitt godkjent. Du blir forflyttet i morgen.

Rolig, du skal få tilsyn av spesialister i Paris.

Med protesene deres synes det nesten ikke etterpå.

Vil du ikke ha protese? Edouard, du kan ikke komme hjem slik.

Vil du ikke dra hjem?

Hva vil du ha? Tegningene?

Jeg vil ikke møte faren min.

Faren din kommer til å elske deg som du er.

Han er glad for at du har overlevd.

Slutt!

Det der gjorde vondt.

Vil du at jeg skal drepe deg?

Edouard...

I fire år har du prøvd å overleve, og nå som krigen er slutt vil du forsvinne.

Mange kom aldri tilbake. De var antatt døde, men hadde erklært seg døde.

Edouard ville bli erklært død.

På novemberlisten var det familier som ikke hadde blitt varslet ennå.

Nylig avdøde. Det gjaldt bare å finne noen som ingen ville savne.

Jeg fant et barnehjembarn: Eugène Larivière. Perfekt!

Ingen bryr seg når de lever, enda mindre når de dør...

Edouard Péricourt "døde" 9. november 1918 og Eugène Larivière "kviknet til".

"Eugène Larivière", skjønner du?

Forsiktig! Vær forsiktig med Eugène!

Han her skal forflyttes!

Flytt deg! Du har ikke tillatelse.

Her er tjenesteboka hans, Eugène Larivière. Og seks morfinampuller.

- Det er ment som kyss på kinnet... - Vi må dra nå!

Ha det, Eugène!

Så skrev jeg til familien hans, slik at de ikke skulle få beskjeden fra hæren.

Militærbrev er aldri gode nyheter -

- så jeg skrev et eget brev. Det ble veldig bra.

Madame, monsieur, jeg heter Albert Maillard og er en venn av Edouard.

Det er med stor sorg jeg meddeler at han døde i strid den 9. november 1918.

Dere har nok fått beskjed alt, men jeg kan si at han døde som en helt.

Han var fantastisk.

Edouard ba meg om å gi dere tegningene hans hvis noe skulle skje.

Og det gjorde det, så her kommer de.

Edouard hviler i fred på en liten, vakker, stille kirkegård.

Med respekt. Albert Maillard.

Denne byr staten på. Den er myk og lett. Barten velger du selv.

Se, så elegant! Dette er en gammel modell.

Denne er tøffere og ser fantastisk ut!

Et stort inngrep, med gode resultater. Fra dette til dette på ett år.

Og til dette på to år. Strålende kirurgi! Jeg er her for å fikse deg.

FAEN!

Så skrev jeg til min forlovede Cécile, jeg var glad for å se henne igjen snart.

Det var på tide... Det var mars nå, og krigen sluttet i november.

Hva er det. Jeg snakker til deg! Er det noe galt med bildet mitt?

- Det ligner ikke på deg. - Nei, det ble tatt før krigen.

Kjempet du? Vi har mange blindpassasjerer...

- Som vil krige? - De finnes over alt!

Giv akt!

Hvil!

- Vent litt. Han kan ikke dra ennå. - Hva?

Bli med meg.

Mademoiselle spurte etter den døde kameraten din.

Madeleine Péricourt, søsteren til Edouard.

- Hun lurer på hvor broren ble begravet. - Er det langt herfra?

- Er det langt herfra, Maillard? - Vi rekker ikke dit før det blir mørkt.

- Mademoiselle Péricourt spør når hun vil. - Ja visst.

Da så. Vis vei, så følger vi etter.

Jeg følger deg, mademoiselle. Vent her, Maillard.

Kroppen kunne jo ikke hentes!

Og den kunne ikke flyttes, men Pradelle blåste i slikt.

Soldat Maillard, er din venn Péricourt død?

Bortsett fra en liten tannskade var han i live...

Han så alt. Skjer det noe med meg så avslører han deg?

Selv om han er "død"?

På kirkegården i Pierreval, 30 km borte, kan du velge og vrake.

Finn en kropp til søsteren, så er vi skuls, soldat Maillard.

Oppfattet.

Her er det!

Unnskyld...

Jeg vil gjerne se ham.

Det skal jeg ordne.

Nå? Hvordan ser han ut?

En senegalesisk infanterist!

Velkommen til Péricourts familiegrav, Snøhvit!

- Pradelle frarådet søsteren å se. - Hva skjedde da?

De tok med seg liket. Det ligger vel i Péricours familiegrav nå.

PARIS, NOVEMBER 1919

I Paris fikk jeg et rom, men bankjobben var borte, så jeg tok det jeg kunne få.

Etter to år i skyttergravene var jeg ikke så kresen.

Nå som Edouard var "død" kunne han ikke dra hjem igjen.

Edouard...

Han trengte morfin. Det var lett å få tak i på grunn av alle skadde, men dyrt.

Hvordan fikk dere tak i det?

Det eneste krigen har lært er å gå løs på uskyldig, men jeg skammer meg over det.

- Hvorfor? - Fordi de var veteraner.

Som meg, men invalide. De fikk morfin som de solgte for ikke å dø av sult, -

så jeg gikk løs på dem.

Vil du ikke begynne å tegne igjen? Se!

Her er papir, et staffeli og alt utstyret ditt.

DAMPIERRE KIRKEGÅRD ET STED MED RO OG VERDIGHET

- Monsieur! - Leiren minner meg om skyttergravene.

- Dere forstår ikke, men det gjør han. - Ja, men hvem er han?

Ernest Blachet, brigadegeneral, død for Frankrike den 4. september 1917.

Plassering E-13: Simon Perlatte, menig, 6. armé, død for Frankrike 16. juni 1917.

- Og? - Hva mener du?

Mennene dine har blandet kistene og plasseringene.

- Hvorfor gjør kineserne mine det? - De kan ikke lese!

Du har ansatt folk som ikke kan lese!

Kan dere ikke lese?

Det er sant. Idiotene kan ikke lese!

- Hvilken rolle spiller det? - Hva?

Familiene graver ikke opp sine døde for å sjekke?

Vent litt, mine herrer. Vi skal respektere de døde.

Respekt? Hvorfor har dere da gjennom to måneder -

latt analfabeter begrave dem?

Det er jo dine arbeidere!

Det finnes vel en militær myndighet som fører tilsyn med begravelsen?

- Noen fra kommunen. - Ingen fra hæren?

Det er det samme, prefekt.

- Nei. - Nei, det er ikke det samme.

Jeg foreslår dette: For å respektere minnet av våre døde,

foreslår jeg at dette blir mellom oss. Farvel, mine herrer.

Så fikk jeg jobb som heisgutt.

Første etasje!

Jeg så min forlovede Cécile -

- og skjønte hvorfor hun ikke hadde svart på brevene mine.

Hun var sammen med en snobb.

Da hun så at klovnen i heisen var meg tenkte hun nok at hun hadde valgt rett.

Andre etasje.

Takk.

Gå!

Gå!

Takk.

VI VIL HEDRE VÅRE DØDE!

- Monsieur Péricourt... - Jeg vil snakke alene med M. Pradelle.

- Hva er hensikten med ditt besøk? - En overdreven tilvekst.

- Hvordan kan veksten være overdreven? - Hvis den er ulovlig...

- En million i fortjeneste på bare ett år. - Neppe hederlig.